Er bare så lei meg=(

[Anonym bruker]

Ville bare fortelle om mine historie:

 

Var på utskrapning for ca 2 uker siden, helt jævlig=/ Var da 10+4 dager på vei med villinger eller kanskje til og med trillinger KIIPT at det skulle skje en MA første gang jeg var gravid =/ trodde virkelig det skulle gå bra med meg etter utskrapningen. Jeg sa til alle rundt meg at det gikk bra og inni meg sa jeg til meg selv hele tiden at det var noe galt med fosteret.

 

Da jeg var i uke 7 var jeg på Ul i fredrikstad og fikk UL siden jeg kjenner noen som jobber der, da kunne vi bare se 2 eller kanskje 3 fostersekker men ingen fostere inni =( men gynekologen sa til meg at det var akuratt på grensen til at man kunne se det på UL (akuratt som om jeg trodde på det) NOT...

 

Det som gjør meg mest forbanna er at senere har hu sagt til moren min at hun visste at det var noe galt siden vi ikke så noen fostere da vi tok UL i uke 7 =(

 

 

Jeg er så lei meg nå, jeg er ikke lei meg når jeg ser andre gravide kvinner ute på gaten, men jeg er lei meg fordi jeg ønsker meg et barn med kjæresten min! Gledet meg sinnsykt mye til å bli mamma, og alle rundt oss gledet seg til å bli besteforeldre =(

 

Jeg hadde lest mange bøker om svangerskapet og var virkelig klar for å bli mamma! Jeg hadde faktisk begynt å få synelig mage og en synlig brun strek fra navlen og nedover.

 

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre er bare så deppa =( Neon andre som oxo har et som meg?

[Anonym bruker]

Hei.Hvordan går det med deg?Har hvert gjennom en del ting selv,så kan tenke meg hvordan du har det.Har hatt 3 sa di siste årene,er nå gravid for fjerde gang.Er 20 uker på vei,og fått beskjed om at fosteret kan ha hjertefeil.Venter på flere undersøkelser.Tror det som har fått meg opp igjen når jeg har hvert langt nede er at jeg og samboeren har pratet mye sammen.Snakket om det som har skjedd,og brukt tid til å sørge over di små.Man glemmer nok aldri,men tiden leger mye.ønsker deg alt godt vidre.