Kan noen hjelpe meg?

[Anonym bruker]

Mannen min har navnetradisjon i sin familie på førstefødte gutt. Det er ikke at dette er et stygt navn, men jeg ønsker bare ikke dette navnet på mitt barn. Sliter fælt med dette og mannen min er veldig bestemt på at det blir det navnet dersom det er gutt. Det betyr veldig mye for ham. Jeg forstår at det betyr mye, men klarer ikke å forsone meg med dette.

 

Noen som har noen gode råd til meg/oss? Dette plager meg mye og gruer meg nesten til ultralyd i forhold til om det er jente eller gutt. På grunn av dette.

[Anonym bruker]

Åj, det er ikke lett. Jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg ville nok ha strukket meg svært langt i et sånt tilfelle. Oppkalling og tradisjon er seriøse greier, antakelig for hele slekta. Når du sier at det ikke er stygt, så høres det jo nesten ut som om du kan leve med det.

 

Ellers er løsningen kanskje et dobbeltnavn, dvs. finne et navn som kan brukes sammen med dette navnet som mannen din vil ha?

[Anonym bruker]

Er ikke så lett. Klarer ikke å bli fortrolig med det og er faktisk redd for reaksjonen min dersom ultralyden viser gutt. Dette legger virkelig en demper på ting for meg. Har prøvd å fortrenge det, men tvinger seg frem. Hvordan skal jeg klare å kalle barnet mitt for et navn jeg ikke vil ha?

 

Vet ikke om familien regner med at dette blir ført videre og det er ikke lett med mellomnavn som passer inn.

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt at det ikke er lett. Har du snakket med mannen din om hvordan du føler det, at du er redd for ultralyden pga. dette?

 

Jeg tror nok du klarer å kalle barnet ditt et navn du ikke vil ha så lenge du ikke synes det er direkte stygt. Det er utrolig hva man vender seg til.

[Anonym bruker]

Hva er navnet da, om jeg kan spørre?

[Anonym bruker]

Kristian. Og det er jo svigerfar. Sliter med at de kommer til å ha identiske navn. Vet mange synes det er fint. Men hater å få navnet på mitt førstefødte barn trykt nedover øra uten å ha noe som helst å si om saken.

[Anonym bruker]

Hvis det sier noe om forholdet dere imellom er det skremmende. Jeg synes du skal ta en ordentlig prat med mannen din. Kanskje kommer dere frem til at du kan leve med det, kanskje at dere må finne et annet navn. Det viktigste er jo at dere begge legger stoltheten til side her og konsentrerer dere om det miraklet som er på vei.

[Anonym bruker]

Vi har det veldig bra på ellers. Er bare at dette er like viktig for oss begge og vi sliter med å finne en løsning vi begge kan leve med.

[Anonym bruker]

Hvis det sier noe om forholdet dere imellom er det skremmende. Jeg synes du skal ta en ordentlig prat med mannen din. Kanskje kommer dere frem til at du kan leve med det, kanskje at dere må finne et annet navn. Det viktigste er jo at dere begge legger stoltheten til side her og konsentrerer dere om det miraklet som er på vei.

[Anonym bruker]

Men hva er det som er viktig for deg? At du får bestemme? At det ikke blir Kristian? Har du et navn du veldig gjerne vil bruke? Og hvorfor? Jeg får nemlig ikke helt fatt i hva du brenner for, ikke annet enn at du ikke vil ha navnet tredd nedover ørene, at du ikke synes noe særlig om at det er samme navn som svigerfar og at du vil bestemme. Selv om jeg skjønner at det er vanskelig, stiller du litt svakt slik jeg ser det

 

Det høres litt ut som om dobbeltnavn er løsningen her hvis ikke du vil gi deg.

 

[Anonym bruker]

At jeg får være med å bestemme er absolutt viktig for meg. Er også viktig at jeg har et navn på barnet mitt som jeg liker. Synes ikke det er riktig at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt. Synes vi heller kan finne et navn vi begge liker. Vi er jo to om å få barn og da bør ikke en få bestemme navnet alene. Det er jo sånn man gjør det når det ikke er navnetradisjon. Og navnetradisjoner varer ikke evig. Sannsynligvis vil vi være siste som følger den allikevel.

[Anonym bruker]

Hm, det var det jeg hadde en mistanke om. Ikke for å psykologisere, men det handler jo ikke om navnet fra din side, men om maktbalansen mellom deg og mannen din. Og da stiller du altså litt svakt i forhold til selve navnet, synes jeg. Jeg er imidlertid helt enig med deg i at dere er to om dette, men det virker som om du brenner like mye for at det ikke skal bli Kristian som mannen din brenner for Kristian. Det gjør det helt umulig for dere å møtes på halvveien. Det nytter jo ikke at dere finner et helt annet navn, for du har jo ikke noe annet alternativ, så et annet navn enn Kristian blir en seier til deg.

 

Er det helt nytt for deg at mannen din vil kalle opp sønnen sin etter faren sin? Jeg sa nemlig fra veldig tidlig til mannen min at min sønn skal kalles opp etter faren min, både for- og etternavn, men med mannen min sitt etternavn som mellomnavn og evt. med et ekstra fornavn dersom mannen min ønsker det. Det er jeg jammen glad for nå.

 

 

[Anonym bruker]

Setter ikke helt pris på at du gjør det til en sak om maktbalanse i forholdet bare fordi jeg ikke liker et navn. Tror det er få som hadde likt å måtte kalle barnet sitt for et navn de ikke liker eller har negative assosiasjoner til.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner jo at du vil ha et navn som du liker, men sånn som du presenterer det her, ser det i hvert fall for meg ut til at det i veldig stor grad handler om at du føler deg bestemt over og tilsidesatt. Forstår den følelsen, men som jeg har sagt før, du har jo ikke noe navn du føler sterkt for, så alle alternativer som ikke er Kristian blir jo en slags seier til deg - hvis det skulle ende sånn. Det høres også ut som om du er mot ikke bare Kristian, men det å kalle opp, tradisjoner etc. Noe virker i hvert fall på meg som veldig fastlåst.

[Anonym bruker]

Er ikke i mot tradisjoner, men synes det blir feil når det skal overstyre alt. Har ikke sagt at jeg ikke har navn jeg føler sterkt for. Men hvilke navn jeg liker blir jo på en måte irrelevant når navnet er bestemt av tradisjonen. Og det burde ikke være en seier for meg hvis vi fant et annet navn vi begge likte godt.

[Anonym bruker]

Er det urimelig av meg å ønske at vi i hvertfall holder mulighetene åpne? At vi finner et par guttenavn i tillegg til det han ønsker. Slik at det går an å velge et annet navn ved fødsel dersom jeg fortsatt ikke klarer å venne meg til navnet.

 

 

[Anonym bruker]

Hadde gått inn for et dobbeltnavn jeg :-) Og satt krav om at neste gang er det DU som skal velge navn ;-) He he Og Kristian er da et fint navn!

Skjønner du er frustrert - er litt i samme situasjon her, der sambo har valgt ett litt umulig jentenavn om den lille i magen er jente - jeg har gått med på det, men her blir det da eventuelt et dobbeltnavn der hans forslag blir navn nr 2

[Milletrille]

Skjønner godt at du ikke vil at sønnen din skal hete det samme som sv.far . Men Kristian er jo et veldig vanlig navn og kan fint brukes som navn nr 2.

 

Sett deg ned og finn forslag på guttenavn du liker, og som passer med Kristian. Og foreslå disse for sambo. (mange her inne som er flinke til å foreslå kombinasjoner også, hvis du spør!)

 

Skjønner godt at navn er viktig for deg, og tror også jeg ville vært frustrert hvis det var forventet at jeg skulle bruke et spesielt navn, uavhengig om jeg ikte det eller ikke.

 

Men ikke la dette legge en demper på tiden fremover, men snakk sammen og se på det som utfordring.

 

Lykke til!

[Vannmann35]

Snakk med mannen din om dette, samt med svigerfamilien og din egen evt. Sjekk litt rundt hvor seriøst det er - om navnet er så viktig for alle som du tror. Kanskje er det bare mannen din som føler det er viktig. Du skal uansett være glad for at navnet er Kristian - det er et fint og klassisk navn. Jeg har venner som har måttet bruke langt verre navn en det i forbindelse med dødsfall i familien. Da blir det jo nærmest forventet at det navnet skal brukes.

[Anonym bruker]

Tror faktisk det er mannen min det er mest viktig for. Ikke familien. For når vi snakket om jentenavn i sommer så sa de at det er viktig at begge er enig. Men da visste de jo ikke at problemet dreide seg om guttenavn som gjaldt deres familie.

 

Vi har allerede snakket om dette flere ganger, uten å komme så mye videre. Det eneste er at jeg kan få velge et tilleggsnavn. Det har dessverre ikke hjulpet meg stort. Tankene vender tilbake til dette gang på gang og jeg er like lei meg for det. Har ikke lyst på det navnet selv om jeg får et tilleggsnavn. Dessuten blir det et langt og tungt navn om jeg skal velge å ha et navn etter Kristian.

 

Skjønner jo at jeg må ta dette opp igjen, men er redd det ikke endrer noe.

[Anonym bruker]

Du virker litt lite åpen for kompromisser når du sier at du ikke vil ha det navnet selv om du får velge et tilleggsnavn. Og jeg tror ikke dere kommer noen vei når du nærmest har lagt ned veto mot det eneste navnet mannen din vil ha og bryr seg veldig om.

 

Jeg kjenner en Christian Fredrik som bare kalles Fredrik. Selv har jeg dobbeltnavn og valgte i voksen alder å bare bruke navn nr 2.

 

Det finnes jo korte navn som også passer til Kristian.