Jeg føler at folk tar for lett på det å ta abort??? jeg er ikke motstander,men...

[Anonym bruker]

Jeg har venninner som har tatt abort,en venninne av meg nå er gravid og har tenkt til å ta abort... De tenker nok mye på det,men det er likevel "for lett"... Det har jo blitt helt vanlig å ta abort jo...

Jeg har 2 barn,ingen av dem er planlagte-men det gikk jo bra for det!!!

Hadde jeg sittet i en skikkelig tøff situasjon hadde jeg kanskje klart å ta abort,men folk har for få unnskyldninger liksom-nei,det passer ikke nå...nei,typen min vil ikke ha unge nå... osv osv... Og folk som tar abort mange ganger har misforstått ass!!! Det er ikke et prevensjonsmiddel...

Jeg skal være med venninna mi til legen og jeg støtter henne uansett,og jeg må si jeg er enig i hennes valg denne gangen,i at abort er eneste utvei,men jeg blit bare litt frustrert over at det er for vanlig å ta abort!!!

[Anonym bruker]

Jeg tok det i går, og det var vanskelig valg. Har barn fra før, brukte prev. Mannen min er syk. så jeg måtte gjøre det i denne situasjonen.

Og jeg har nok tenkt som deg tidligre. for trodde ikke jeg kom i denne situasjonen. ; (

Trodde faktisk at jeg alldri kom til og ta abort. Men jeg gjorde det som var best for min familie.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad for at det var så lett å ta abort. Tenk om jeg hadde fått psykiske ettervirkninger m.m. i ettertid. I den situasjonen jeg var i da jeg ble gravid, var det en stor lettelse å kunne ta abort på et tidlig tidspunkt. Det var ikke et alternativ å beholde.

 

Enten så får man være for eller mot fri abort, det er umulig å være for en mellomting. For tiden da mor måtte gi forklaring foran en abortnemnd er heldigvis over. Vi lever tross alt i et moderne samfunn.

Når vi ser alle de tenåringene som blir gravide, tankeløse tenåringer that is, så er jeg også veldig glad abort er en mulighet. Mange foreldre svikter når det gjelder å lære sine tenåringer om sex og prevensjon. Og frem til vi som foreldre blir vårt ansvar bevisst, så er abort den vonde bismaken. Misforstå ikke, jeg ville helt klart oppmuntret mine tenåringsdøtre til å ta abort dersom de havnet i en sånn situasjon.

 

Men å bruke abort som prevensjonsmiddel er vel ingen tilhengere av. men hva er så alternativet? Skal en som har tatt to aborter nektes en tredje? Er samfunnet tjent med en slik mor, som ikke engang klarer å ta ansvar når det gjelder prevensjonsmidler. Hvordan skal hun da klare å ta vare på et barn. Jeg bare spør.

[Supertea]

Jeg tok abort for åtte år siden. Jeg var 17, akkurat flyttet hjemmefra, ingen utdannelse, hadde bare en deltidsjobb. Og barnefaren var helt feil person. Det var rett og slett ikke noen plattform i livet mitt som gjorde at jeg hadde kunnet ta skikkelig vare på et barn. Og jeg følte dessuten at jeg var alt for ung. Siden jeg var så sikker i avgjørelsen min var det ikke tungt psykisk, men jeg slet med blødninger og fysiske plager i over en måned etterpå. Det var så ille at jeg lovte meg selv at ble jeg gravid igjen, skulle jeg beholde barnet.

 

Resultatet var at jeg ble veldig påpasselig med prevensjon, slik at jeg ikke skulle risikere å måtte gå gjennom det samme igjen. Så min abort som 17-åring lærte meg å ta ansvar for kroppen min. Man kan helt sikkert si noe om at en abort måtte til for at jeg skulle skjønne alvoret i det, men jeg velger å se på den positive lærdommen jeg faktisk tok.

 

Nå er jeg 25, gravid for andre gang i mitt liv, og alt ligger til rette for at barnet mitt skal få en god start i livet. For fremfor alt: Babyen min er ØNSKET ;-)