Anonym bruker Skrevet 13. august 2007 #1 Skrevet 13. august 2007 Ville bare fortelle om mine historie: Var på utskrapning for ca 2 uker siden, helt jævlig=/ Var da 10+4 dager på vei med villinger eller kanskje til og med trillinger KIIPT at det skulle skje en MA første gang jeg var gravid =/ trodde virkelig det skulle gå bra med meg etter utskrapningen. Jeg sa til alle rundt meg at det gikk bra og inni meg sa jeg til meg selv hele tiden at det var noe galt med fosteret. Da jeg var i uke 7 var jeg på Ul i fredrikstad og fikk UL siden jeg kjenner noen som jobber der, da kunne vi bare se 2 eller kanskje 3 fostersekker men ingen fostere inni =( men gynekologen sa til meg at det var akuratt på grensen til at man kunne se det på UL (akuratt som om jeg trodde på det) NOT... Det som gjør meg mest forbanna er at senere har hu sagt til moren min at hun visste at det var noe galt siden vi ikke så noen fostere da vi tok UL i uke 7 =( Jeg er så lei meg nå, jeg er ikke lei meg når jeg ser andre gravide kvinner ute på gaten, men jeg er lei meg fordi jeg ønsker meg et barn med kjæresten min! Gledet meg sinnsykt mye til å bli mamma, og alle rundt oss gledet seg til å bli besteforeldre =( Jeg hadde lest mange bøker om svangerskapet og var virkelig klar for å bli mamma! Jeg hadde faktisk begynt å få synelig mage og en synlig brun strek fra navlen og nedover. Vet ikke hva jeg skal gjøre er bare så deppa =( Neon andre som oxo har et som meg?
go*mamma*n Skrevet 14. august 2007 #2 Skrevet 14. august 2007 så leit å lese det du har vært gjennom. Ingen ønske situajon. Jeg har aldri ventet fler enn en, men jeg har hatt tre ma'er og det er like tøft hver gang, men det blir bedre med tiden. Bare ta tiden til hjelp, snakk om det, få ut all frustrasjon. Den ultimate trøsten her, har vært når jeg har blitt gravid igjen, det er liksom det eneste som hjelper meg... Jeg krysser fingrene for at du snart har baby i magen igjen. trøste klem fra meg
GRAVIDMedNr2*FØDEKLAR* Skrevet 14. august 2007 #3 Skrevet 14. august 2007 Takk at du svarte meg=) Ja håper virkeig jeg oxo blir gravid igjen og at jeg aldri opplever dette igjen! Lykke til deg oxo go mamman =)
Anonym bruker Skrevet 15. august 2007 #4 Skrevet 15. august 2007 Uff... Fikk skikkelig tårer i øynene når jeg leste det her!! Desverre så ender noen svangerskap slik.. Ønsker deg virkelig alt godt videre!! Skal krysse fingerne for det, og at du snart får et nytt frø i magen ) Klem fra Meg!
*bombobadilla*m*BABY<3+spire Skrevet 15. august 2007 #5 Skrevet 15. august 2007 Uff, stakkar dere..... Utrolig leit å lese historien din :-( Jeg har også mistet i uke 11 (MA), men hadde bare én i magen da (døde i uke 9). Veldig rart så mye man rekker å tenke, drømme, glede seg og planlegge på de ukene... før alt brått blir revet vekk... Jeg hadde faktisk termin i forrige uke, og det var ikke en veldig morsom dato... Skulle gjerne vært gravid igjen nå, men har ikke fått til det ennå. Tenker med meg selv at det å faktisk få det til, å kunne gå gravid ut tiden og å føde et velskapt barn må være den eneste kuren mot sorgen over et barn som ikke ble til noe.... Det er dessverre ikke annet å gjøre enn å prøve igjen... Håper at du snart blir gravid igjen og at du og kjæresten din på denne tiden neste år er lykkelige foreldre :-) Trøsteklem
Anonym bruker Skrevet 16. august 2007 #6 Skrevet 16. august 2007 Takk til alle ere jenter som støtter meg i denne vanskelige tiden. Ønsker dere oxo lykke til med prøvingen og håper virkleig vi alle kan snart komme innigjen på 1 trimester glade og fornøyde =) Stoor klem fra Meg =)
har4barn Skrevet 17. august 2007 #7 Skrevet 17. august 2007 JEg skjønner godt hva du gjennomgår, og det er greit å sørge og være sint. Hos meg har det nå gått 6 måneder siden jeg mistet babyen i uke 18 (Ma). har fortsatt dårlige dager (særlig kvelder), og jeg sliter litt når jeg ser gravide mager. hadde termin for 12 dager siden. Jeg håper du har mange rundt deg som forstår at du trenger tid. Det er ganske slitsomt når de andre "glemmer" hva som har hendt etter en liten stund, mens du kanskje tenker på det hver dag. Jeg føler mange ganger at jeg ikke kan dele sorgen min med andre pga tiden som har gått - jeg skal liksom ha "kommet meg videre". Jeg ville bare ønske deg lykke til videre, og jeg håper dere snart er klare for å komme dere videre!
Gjest Skrevet 19. august 2007 #8 Skrevet 19. august 2007 Jeg har selv opplevd en MA,oppdaget i uke 12 døde i uke 9. Jeg ble heldigvis fort gravid igjen og er nå 23+1. Jeg skulle faktisk ha hatt termin i disse dager! det har vært noen tøffe stunder etter MA,men kom meg gjennom det. Jeg har vært ganske åpen om aborten (kom jo an på hvem jeg snakket med da selvfølgelig) men det har hjulpet meg utrolig mye. Vi slo til å kjøpte vogn på januarsalg,og den har stått på barnerommet siden,var tøft å se den hver dag men hadde stor tro på at en dag så fikk vi bruk for den. Jeg mistet også i mitt første svangerskap. Vet ikke om det er til hjelp for deg,men for meg har det viktigste vært å være åpen om aborten. Det er lov å sørge uansett hvor langt man hadde kommet i svangerskapet. Lykke til videre!
Anonym bruker Skrevet 21. august 2007 #9 Skrevet 21. august 2007 Takk til dere =) dere er stor støtte for meg. Er bare redd for at jeg ikke kan bli gravid igjen:S er snart 4 uker siden utskrapningen men forsatt ingen menstrusjon:(
mammatilsommeren Skrevet 21. august 2007 #10 Skrevet 21. august 2007 Hei du føler med deg. har nemlig også fått vite bare for noen timer siden at den lille klumpen ikke ville mer. Ikke mer enn bare en måned på vei, men fortsatt glad i den lille klumpen min! Vet hvordan du har det. Har liggi og grini i flere timer! Men en ting som er viktig å tenke på du, er at vi kommer til å bli gravide igjen. Vi skal løfte opp hodet og ikke gi opp! Blir nok hjemme et par dager, er så sinnsykt deppa! Kjempe trøsteklem til deg!
Teltpluggen Skrevet 22. august 2007 #11 Skrevet 22. august 2007 hadde selv en ma i desember i uke 12 og føler masse med deg.. Min mens kom tilbake først etter 4 uker, og nå er jeg 23 og 5 dager på vei med en liten gut eller ei lita jente. Så det må du bare ikke anke noe på! Trist å lese om det du har gått igjennom, og jeg kan GODT forstå hvordan du har det.. Sender deg en STOR trøsteklem og lykkeønskninger videre:)
Anonym bruker Skrevet 22. august 2007 #12 Skrevet 22. august 2007 =( ja håper vi kommer inn igjen her ssnart. Uff i dag fikk jeg så sinnsykt vondt i magen klarte ikke å gå og d gjorde så vondt når jeg puste:S håper d er mensen som er på vei. Ville ikke la verdens gå under selv om jeg mista, men går ikke akuratt bedre når 3 meningen min er gravid i 3 og en halv mnd og at hun ble gravid samtidig med meg og at jeg mista og ikke hun=( ØNSKER MEG SÅ UTORLIG ET BARN!' Håper det går bra med alle vi som mister neste gang vi blie gravide! Det fortjener vi! ' Lykke til skorpion73gutt17.12.07 og til deg kanskje mamma så ønsker jeg deg alle gode ønsker tenker på deg! STOOR TRØSTE KLEM FRA MEG!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå