Trenger råd, nå!!!

[Maria8]

Hei! Jeg er 26 år gammel, og fant nylig ut at jeg er gravid, termin 13 april. I juli hadde jeg sex for første gang i år (!!), altså, siden jeg ikke er så aktiv akkurat går jeg ikke på pillen. Denne dagen "bare skjedde det", enn one nigth stand med en fyr jeg knapt kjenner (vi bor på et lite og gjennomsiktig sted, der de fleste kjenner de fleste). Han er bare 19 år!!!! Jeg tok Norlevo 55 timer etterpå, og jammen ble jeg likevel gravid!! Første tanke var å ta abort, aldri la han få vite det, og leve videre som normalt. Ikke minst, la han leve som normalt.. Men jeg greier det ikke!!!!! Kikket inn om sidene her, og vondt i hele meg av tanken. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal kunne leve med det ovenfor meg selv, jeg er "voksen" (*kremt* , burde visst bedre..), er ferdig med utdanning og greier nok fint å ta meg av et barn. Men så er det denne barnefaren da, som akkurat er ferdig med videregående, har et sorgløst liv i vente med studier, militæret og alt annet morsomt man skal tenke på i den alderen. Jeg får sikkert rene pedo-stempelet i bygda, foreldrene hans kommer til å freake.. Og mamma.. Jeg vokst opp med en alenemor selv, og vet at det ikke er en dans på roser. UFF!!!!! Nå har jeg gjort det helt store.... Planen min (akkurat i dag, skifter hele tiden) er å fortelle det til han, og si at jeg ikke vil påtvinge han noe som helst ansvar. Dersom han ønsker det, kan det stå far ukjent i papirene til den lille.. Hva tror dere? TRENGER RÅD!!!!!!!!!!!!!!

[nellas&storesøster :)]

For det første er det DITT valg! Ingen andre kan si med sikkerhet hva som er best for deg!

Jeg ville ha snakket med barnefar, han var jo tross alt med på leken han og! Hør hva han mener om saken, kanskje er han villig til å stille opp også? om ikke annet enn økonomisk, og heller kanskje ta litt mer ansvar etterhvert.. Han har jo iallefall rett til å vite at han skal bli far!

Evt snakk med moren din, siden hun har gått igjennom dette selv har hun nok mange gode råd, selv om hun ikke ønsker at dette skal skje med deg også, så ser hun nok litt annerledes på det når det først har skjedd! Her gjorde mamma det iallefall, hun ønsket jo ikke at jeg skulle bli alene om omsorgen, men når det først har skjedd er hun kjempeglad for å bli bestemor og gleder seg utrolig mye!

Min bf ville også stå som far ukjent, men.. tenker litt på den lille i magen og, som har rett til å vite hvem som er far + det økonomiske da, så det ble ikke aktuelt, han har tross alt vært med på å lage den her!

Ingen har rett til å dømme deg til noe pedo-stempel iallefall! Han var jo med på dette selv og han er jo langt over den seksuelle lavalder, så om noen sier noe sånt er det bare å avfeie det!!

 

Lykke til med valget iallefall!

[Anonym bruker]

heh Barnet jeg har i magen er bare 17 uker gammel, Jeg er 21 i desember å Barnefaren er 35... DU får ingen stempel..! Min bestevennine ble gravid når hun var 20 med en som er 16, hun beholdt barnet, å han hjelper til så godt han kan (selvsagt må hun forsørge 3- barnet, han å segselv) Men... Tenk på hva du selv ønsker... Ingen ønsker jo å bli alenemor... (de fleste) .. Jeg vokste opp med 5 søsken å bare en mor, Far hadde fått seg en ny familie, Men allikevell.. det er ikke så gale.... Jeg har ALLTID sagt jeg ALDRI skal bli alenemor.... men her er jeg... 21 år å venter barn i januar, mens barnefar bare bærer nag og så å si hater meg... Ikke en situasjon jeg selv kunne se meg i noen gang... Jeg har alltid vært det motsatte.. - ikke barn før etter Ekteskap... .. men Jeg er faktisk ganske glad for at jeg ikke tok abort.. Jeg ønsker meg dette barnet.. å hvem vett.. kanskje jeg treffer en som blir der for meg å barnet.... så er jeg jo ikke alene... DET finnes alltid håp... Nå er det bare opp til degselv.. å tenke hva du ønsker... Men ikke la det å bli alenemor stoppe deg fra noe... 50% av norges befolkning som er foreldre er aleneforeldre.. å klarer seg bare bra... Om du så ikke ønsker å ha et forhold eller noe slikt med Barnefaren.. så finnest det altslags form for samvær å delt omsorg...

 

Håper du gjør det som er riktig for deg... å ikke bry deg om hva andre mener... Ta deg en tur til Amathea.. de er kjempe flinke når det gjelder råd ang. abort / alenemor... .) (gratis tjeneste)

 

Lykke til...

 

L`

[Maria8]

Tuuusen takk for svarene deres! Det gjorde utrolig godt å få noen andre sine perspektiv i en forferdelig vanskelig situasjon! Jeg fikk faktisk mannet meg opp til å fortelle at jeg er gravid og at jeg tviler på at jeg greier å ta abort i går. Prøver å gåforsiktig frem.. Gikk ikke akkurat superbra, men likevel ikke fullt så forferdelig som jeg hadde sett for meg. Vel, han mener jo selfølgelig at abort er eneste løsning for oss selv om han også synest at det er fælt, at han er for ung, familien hans kommer til å freake og at dette bare er helt grusomt.. Men når sjokket gav seg pittelitt, var han moden nok til å tenke på at dette må være veldig vondt for meg også. Jeg sa at jeg ikke vil påtvinge han noe som helst ansvar, og at ingen noensinne trenger å vite at det er hans barn, jeg kan finne på noe.. Vil ikke ødelegge livet til en 19 åring, fordi jeg velger som jeg gjør.. Selv om vi var to på leken, tar jo jeg valget for oss begge. Egentlig så har jeg også en følelse av at det er størst sjangs for at han i fremtiden snur og tar del i ungen sitt liv, dersom jeg lar være å "ta kvelertak "på han..

[nellas&storesøster :)]

Så bra da! Som regel ser en for seg at det blir verre enn det egentlig blir.. Han taklet det veldig bra vil jeg si, mye bedre enn min bf som faktisk er ti!!!! år eldre enn din! hihi.. ( har blitt såå oppgitt over han, at det eneste jeg kan gjøre er å le av oppførslen hans! )

Tror nok de fleste fedre vil slite litt med at de veit de har en unge der ute ett sted som er deres, men som de ikke har kontakt med! men..trenger jo ikke være sånn heller da..

Du er utrolig tøff! Stå på og gjør det som er best for DEG!!

[Maria8]

Takk :-) vel, taklet det FINT er vel å ta hardt i, men det er vel ikke så rart heller.. han behandlet meg i det minste med respekt, selv om han virkelig ønsker abort. hadde sett for meg at han ville nekte på å være faren, kalle meg ting og det so verre er.. Sendte en nattamelding, der han ba meg tenke nøye igjennom dette uansett hva jeg gjør, sov godt og smiley.. PUH! sier jeg bare!! Tror han er en bra fyr, og will come around til slutt, muligens etter at babyen har komt, men det får vi bare se an... Fikk fortalt det til mamma også, som tok det med knusende ro. Har ikke sagt hvem som er faren da, bare alderen hans.. så hun skjønner dilemmaet. Går bra det her :-) Rett fra aborttanker til å ville ha babyen min nåååå! Psyk verden.

[Skurvelurven]

Husk at en gutt på "bare" 19 år faktisk er et myndig, voksent menneske. Du har ikke gått på barnerov, og selv om han er ung, kan han bli en bra pappa på sikt.

Farskapspapirer trenger du ikke tenke på enda. De må du bare fylle ut rett før/rett etter ungen blir født. For ham vil nok graviditeten blir mer "virkelig" etter hvert som magen vokser. Det blir den for de fleste pappaer. Han virker jo som en moden 19-åring, så det er håp:)

Når det kommer til å fraskrive han alt ansvar fordi du tar valget for dere begge, synes jeg det legges frem litt feil. For han var med på moroa, og hadde et valg da. Men du finner nok ut av det! Lykke til:)

[Gjest]

kan hende han stiller opp skal du se:) bf til min var helt sånn du ødelegger livet mitt og skulle ikke ha noe mde den lille å gjøre, nå renner han ned døren min for å møte litjgutt:)

håper for barnet ditt sin del at han får ha noe med pappan sin å gjøre, 19 åringer kan være ganske modne de å

[MyAngel]

Hei Maria8!!

Godt å høre at du har tatt valget å beholder babyen!

Du er ikke alene om å bli alenemor! Dette går kjempebra!

 

Kjempe masse lykke til videre!!

[Kjukka]

"Er du med på leken, så får du smake steken". Han er 19 år og er nok fullstendig klar over at sex KAN føre til ett barn, uansett hvor mange forhåndsregler/prevensjon man tar/bruker. Den eneste måten man er 100% sikker på at å ikke få noe barn, er å ikke ha sex.

[Anonym bruker]

Du skal gjøre det du synes er best!

 

Det er en rettighet kvinner i dag har, det å velge at det kan stå far ukjent i papiret. Hvis du velger dette er det mange muligheter for økonomisk støtte fra staten, og du vil ikke tape penger på dette i forhold til å føre opp barnefaren.

 

I tillegg vil du har alle rettighetene når det gjelder den lille. ingen vil kunne kreve samværsrett og div.

 

Når man ikke kjenner den personen man får barn sammen med, er det ikke enkelt å vite hvordan et samarbeid vil bli. Du kan selvfølgelig diskutere og høre med han hva han ser for seg. Velger du far ukjent, kan denne bestemmelsen gjøres om når tid som helst, men det går ikke ann å slette et oppført navn.

 

tenk deg godt om...................jeg valgte ukjent far på mitt papir.

[Anonym bruker]

Litt samme sak her, nå er jeg fødeklar i disse dager, men har vært der du er med vurdering og det hele!

 

Jeg er 33 år og bf var 19 når vi møttes(at jeg trodde han var eldre er en annen historie), han er 20 nå. Jeg valgte beholde, har hele tiden hatt dialog med ham, og har svingt litt men han vil ta ansvar! som de andre og skriver her så er han voksen...om enn ikke klar! mht oppføring av far hadde jeg avventet det, gjør det selv til etterpå, ser ting litt an i praksis!

 

Men det ordner seg uansett! og INGEN har sett ned på oss pga alder eller valg om beholde! folk snakker ja, og han har fått mange spm, men ingen fordømmelser direkte mot oss iallfall! De som måtte mene noe bak min rygg, de driter jeg i(unnskyld språket).