Hvordan kan jeg best støtte en som har mistet?

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som etter mange!! år med prøving endelig ble gravid )

En kjempe gledelig nyhet for oss alle.

Og tillegg var det tvllinger!

Hun hadde mye problemer under svangerskapet, men fikk for to uker siden beskjed om at ting begynte å stablisere seg.

 

I dag fødte hun ufrivillig i uke 20.

I morgen skal hun og mannen få tilbringe tid sammen med barna.

Noe jeg mener må være helt ubeskrivelig tøft.

 

Hvordan kan jeg best støtte de i denne tiden?

Jeg er redd for å "blande meg" i deres sorg.

Skal jeg vente en stund med å besøke dem?

Skal jeg besøke dem så fort som mulig?

Sende blomster?

Vente til jeg hører noe mer?

 

Jeg har selv en datter på 2.mnd, og føler litt på det å måtte ha med henne på ett evt besøk... Rart med det, men sånn kjennes det..

 

Det var mannen hennes som ringte meg i dag med de triste nyhetene...

 

Om noen her beklageligvis har opplevd en slik smerte, om dere minnes hvordan dere ønsket at venner rundt dere skulle te seg?

 

(Hun har ingen famlie her)

 

 

[mamma*29]

Gi dem oppmerksomhet!!

Det er mange som ikke tør å nærme seg folk i sorg, fordi man er redd for å støte de på noen måte... men tro meg. Det beste er å være tilgjengelig, og vise at du bryr deg! Ikke lat som ingenting, elller "la dem være i fred".....

Huff....tragisk det der. Lykke til !

[Gjest]

Jeg har selv mistet i uke 18.

Noen sendte oss blomster,noen sendte kort.

Jeg satt stor pris på det. I begynnelsen orket jeg ikke prate noe særlig om det. Gikk raskt tilbake i jobb for ikke å gruble for mye.

 

Så jeg ville nok f.eks sendt noen blomster og et kort om at du tenker på de.

Så får du gradvis se an hva din venninne ønsker. Noen ganger kan det være veldig vondt å snakke om det og kanskje bare et sosialt samvær om noe helt annet kan være en løsning (gå på kino osv).

 

Jeg husker jeg ble overrasket over noen som nesten ikke sa noen ting og at det skuffet meg litt, men det kan jo også være et utslag av folks usikkerhet.

Det verste jeg opplevde var bagtellisering som "Det er jo veldig vanlig å miste" Det synes jeg var en tankeløs kommentar - det hjelper jo ingenting i en sorgprosess - og jeg tror også det er en del forskjell når man mister halvveis i svangerskapet kontra 1 uke etter at man fant ut at man var gravid.