Hjelp........ hvorfor har ikke legen tro på det jeg sier?

[Anonym bruker]

Jeg besøkte en vikarlege her om dagen for å få forlengelse av sykemelding p.g.a deprimert.... Legen var ufyselig å ba meg legge meg inn på psykriatisk... Etter 5 min samtale... helt forferdelig.. hjalp ikke på psyken... akkuratt... nå har jeg fått ny time å skal til legen imorgen.. min fastlege, SOM ba meg om å sykemelde meg fordi jeg står i vanskelig situasjon- ang- alenemor, under press fra BFo.l....

 

Men nå.. etter jeg var hos vikarlegen ble jeg litt skremt om å gå til lege igjen å få slengt i ansiktet at jeg bare har psykiske problemer fordi jeg er beskymret for barnet (3mnd på vei) å nettopp mistet jobben o.l. at jeg bare blir deprimert av hele situasjonen......

 

 

Hva skal jeg si til legen? Jeg sliter en del med søvnløshet og enorme beskymringer om å bli alenemor ..

 

Er ikke det normalt?

 

Dette er første gang jeg er gravid...

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har desverre ingen erfaring med depresjon, men kan skjønne at du har mye å tenke på. Vil tro mange alenemødre har mye å tenke på. Har fler venninner som er det og noen av de har vært uten jobb. Noen av de har slitt mye. Andre har fårr god hjelp av familie og venner. Men heldigvis så har ting løst seg for de alle etterhvert. Det håper jeg det gjør for deg også. Vil ønske deg lykke til videre.

 

Lettere sagt enn gjort, men prøv å tenk litt positivt i hverdagen også. Om seks måneder kommer det et søtt lite vidunder til verden.

 

Jeg er selv fire måneder på vei og venter tvillinger.

[Anonym bruker]

Hei:) Jeg vet hvordan du har det,vi har hatt økonomiske problemer som gjør at jeg er stresset og deppa. jeg har nettopp blitt sykmeldt en hel mnd til(hadde to uker først) Gå til legen og grin!! si at du er stresset,har søvnproblemer osv..de er pliktig til å hjelpe deg og barnet nå Og ang det å være alenemor,det har jeg også vært....slapp helt av,det klarer du kjempe fint!! Les deg frem til alt du lurer på så du er forbredt før barnet kommer. Det er masse hjelp og økonomisk støtte å få!!

 

Opp med hodet og tenk positivt,når barnet kommer åpner det seg en ny og fantastisk verden for deg,ja det er mye jobb også. Men allt i allt....helt vidundelig!! Dette går bra skal du se!! Lykke til videre.

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Du skal si til legen hvordan du har det, en normal lege vil forstå dette med en gang. Den idioten du har vært hos skulle hatt sparken på dagen.I din situasjon ville alle, selv de mest sterkeste mennesker hatt problemer med situasjonen, så at du er ute av deg er normalt. Snakket med en venninne som er lege om dette da jeg har noen som har vært i samme situasjon som deg i min familie og rådet jeg fikk å gi henne var at hun skulle bruke tid på seg selv og barnet i magen. Altså bli sykemeldt fra jobben, da hun hadde nok med seg selv og sin situasjon. Det er lett for meg å si til deg at dette er ikke jordas undergang, dette med å bli alenemor. Men da barnet kom ( hun i min familie) var det som hun fikk et nytt liv og livsgnist. Barnet er i dag 1 år og hun fikk et nytt liv etter dette, hun sier at det er det største som har skjedd henne og at det er faren til barnet som har tapt i situajonen ikke henne som har fått det fineste hun kunne ha opplevd. Ikke bry det om denne idioten av en lege, du har ingen grunn til å måtte sitte å være redd for å gå til din faste lege. Det kan jo ikke være flere som er så ukomitente som han på en plass. Egentlig burde hans behandling av deg blitt rappotert slik at andre slapp å oppleve dette. Jeg ønsker deg all lykke fremover og sender masse gode tanker til deg!

[Anonym bruker]

Hei. Sats på at fastlegen din forstår deg og tar dette alvorlig. Hvis ikke håper jeg du klarer finne krefter og energi til å finne en ny lege. Har en venninne som har slitt lenge med psykisk problem og det tok nesten 6 måneder før turnuslege og deretter fastlege tok dette alvorlig, og sist men ikke minst, at NAV tok dette alvorlig pga langtidssykemelding. Dessverre i 2007 skal man ennå møte en form for stigmatisering og en kamp for å bli trodd/ tatt hensyn til i respekt av den psykiske helsen. Utrolig at man ved en psykisk lidelse, som f.eks. depresjon, også må kjempe om å bli trodd av helsevesen og trydekontoret som skal yte service og være behjelpelige til at man blir frisk. De er tross alt spesialister på helse og tilrettelegging. Min venninne har brukt så mye energi og krefter på å bli trodd, både hos lege/ NAV og arbeidsforhold. Ingen vil forresten klare å forstå hva det går ut på i et helhetlig bilde om en ikke har vært opp i det selv. Jeg forstår henne kjempegodt fordi også jeg har vært på en smell/ depresjon. Ble heldigvis tatt alvorlig av min fastlege fra første stund av.

 

Depresjon fører med seg store bekymringer i perioder og det er viktig at du blir behandlet med respekt og forståelse hos legen din. Det er veldig graverende å lese om ditt tilfelle og om så mange andres erfaringer.

 

Slik jeg har forstått er også "depresjon" noe som kan ta tid. Har du tenkt på å oppsøke terapi? Kanskje det kan hjelpe deg litt, samt bekrefte hvor kraftig diagnosen din er i fht sykemelding og det beste framover?

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Klart du er bekymret! Men, det blir nok bedre enn du frykter.

Når det gjelder den dusten av en lege du var til, så får du forsøke så godt du kan å glemme det. Leger er jo bare mennesker de også, og noen av dem er rett og slett duster!

 

Når det gjelder hjelp, så skal det være mulig å få hjelp av psykolog via helsestasjonen. Dette er selvfølgelig gratis og kanskje du bør benytte deg av det tilbudet? Noen må jo til og med gå på medikament for å komme seg igjennnom. Depresjon er VELDIG vanlig, og det er hjelp å få! Krysser fingrene for at fastlegen din er en normal person og at han/hun kan henvise deg videre. Husk at du er den ensten som kan passe på at det lille nurket har det bra.

 

Lykke til!!!