Hvor gamle er dere??

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvor gamle dere er. Jeg er 21, og føler meg klar for barn, men likevel får k\jeg masse negetive tanker og spørsmål om; at jeg er for ung?

Eller er under utdanning?

Det er sikkert feil av meg å tenke på hva alle andre syns, men likevel...Hva mener dere??

Alle sier til meg at en må bli ferdig med utdannelse, etablere seg og opplevd masse før man i det hele tatt begynner å tenke på å få barn!!!

Hva synes dere? hvor gamle er dere?

Hilsen meg:s

[Anonym bruker]

er 36 og venter mitt 3 barn:-)

[tictac_83]

Jeg er snart 24. Ingen videre utdanning etter vgs, men har hatt noen strøjobber her og der, står i butikk i skrivende stund.

Har en flott kjæreste med god jobb, slik at jeg kan utdanne meg senere, om jeg ønsker det! Ingen hast ..

 

Klart f.eks. foreldre er bekymret, men jeg kan ikke ta deres bekymringer på mine skuldre nå. Har mye og glede meg til

[Bebis120408+150511]

er 25 år( blir 26 iår). Ferdig utdannet lærer og har fått fast jobb.. ville ha litt orden før jeg evt. fikk barn:) Men dette er selvfølgelig smaksak!

[Athene75]

Det er jo ett valg hver enkelt må gjøre. Det går jo an å ta utdannelse etterhvert også da om en vil. Selv er jeg glad at jeg ventet med å få barn til det jeg hadde utdannelse og fast jobb. Er 32 og venter nr 1.

[Meg og gutten min]

jeg er 22. har en eldre samboer (28). jeg har heller ingen videreutdanning etter vgs, men tenker og begynne skole når ungen er noen år!ikke noe problem får jeg håpe:)

[prusiluscan]

Jeg er 24,samboer,ferdig utdannet og fast jobb.Har en datter på 4år.

[to herlige karer + baby 7.3.12]

Er 27 og venter nummer to. Fikk første da jeg var 25.

Var ferdig utdanna førskolelærer, i jobb, gift og hadde kjøpt hus, så kan vel si at vi var godt etablerte. Men synes absolutt ikke at dette er en must, men det kan i noen tilfeller være en fordel. Det viktigste er vel at man er i et stabilt forhold og at man ønsker barnet man bærer på.

 

Synes ikke du er for ung

[Axus' girlfriend]

Er 21 år og begynner med utdanningen i år. Tar permisjon fra utdanningen og starter på igjen etterhvert:o) Har samboer som er i 100% arbeid. Gleder oss masse!!!

[Gjest]

Jeg er 28 og venter mitt andre barn. Vil være 29 når h*n kommer!

[Ninemi]

Er snart 24 år, ferdig utdannet og har samboer og fast jobb.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er 24 år og sammen med min kjære på 8. året. Jeg tar høyere utdanning (tilsammen 6 år) og har fullført 3 av disse nå (satser på å bli ferdig med det 4. også, selv om babyen kommer midt i semesteret;)). Det meste ligger klart, med hus, hage, hytte og bil, men det er vel ikke det som er det viktigste- det viktigste er vel kjærligheten du kan gi barnet ditt!

 

Men samtidig er jeg veldig glad vi ventet:) Vi begynte å tenke på det å få barn allerede i 2004, da var jeg like gammel som deg.. Men jeg hadde nettopp kommet inn på drømmestudiet, og vi bestemte oss for å utsette det litt. Så ble det huskjøp, litt reising, og plutselig var det på tampen av 2006 og vi bestemte oss for å starte prøvingen. Personlig er jeg glad jeg ventet så lenge fordi jeg har blitt eldre, modnere og fremtiden min ang jobb og sånn er ganske staket ut- og det er en trygghet.

 

Det går ikke an for andre å si hva du skal gjøre! Vi hadde nok vært utrolig lykkelige dersom vi hadde fått barn i 2004, men det føles faktisk enda bedre og riktigere for oss nå tror jeg når rammene er litt mer satt, vi er litt eldre og vi ikke har så mye å bekymre oss for! Men en ting er vel viktigere enn alt- at han du velger å lage et barn sammen med er verdens beste mann og at han blir en fantastisk pappa;) Det er vel mitt beste råd!

 

Ønsker deg masse lykke til, uansett hva du kommer fram til så er det det riktige for deg og din kjære:)

 

Hilsen ei som har hatt akkurat det samme dilemmaet!

[lille My-77]

Hei:)

Jeg er 30 år og venter mitt andre barn.

Har en datter på snart to år.

Å få barn forandrer livet, så det er viktig å være moden for det, men det kan jo godt hende du er det selv om du er ung.

Jeg synes det passet godt nå, men det er jo fordeler med å få barn i ung alder også. Enhver må gjøre som det passer best for seg, synes nå jeg.

 

Lykke til:)

 

[Mamma til go'jentene]

Hei!

Jeg er 20 år, 21 før babyen kommer. Student, skal begynnne på siste året av min bachelorgrad til høsten, får baby i slutten av februar. Samboer er også student. Vi planla ikke dette, men gleder oss veldig! Det er gode ordninger det første året, tror det blir tøffere etter det når jeg skal ta mastergraden min, mindre støtteordninger og sånn. Har jobbet 50% ved siden av studiene, kan ikke gjøre det med et barn. Folk rundt oss synes nok det er for tidlig, men det bryr ikke vi oss om. Vi gleder oss til å bli unge foreldre! Angående det å ha opplevd ting skal du ikke tenke på, vi har opplevd masse frem til nå, og har tenkt å fortsette å oppleve ting etter vi har blitt tre!

 

Lykke til! (du vet hva som er best for deg...)

[nieIDA *med nr 4 e FØDEKLAR*]

er 25 (blir 26 før babyen kommer) og venter nr 3. er i fast jobb og under utdanning innen helsesektoren. samboer er i 100% jobb. vi har fra før to gutter på 7 år og en på 20 mnd.

[Marit & de 3 knøttene]

Jeg er 35(blir 36 når barnet kommer) og venter nr 3. Fikk mitt første barn da jeg var 30 år.

[mto2]

29 og venter mitt andre barn.

[upsidupsi]

Jeg er 35 og venter barn nr 3. Var 24 da jeg fikk nr 1 og 34 da nr 2 kom. Det er ikke alt man rår med i denne verden. Føler du deg klar er det hovedsaken for alt kan ikke planlegges:-)

Lykke til!

[mor.monsen]

25, venter mitt første barn. har utdannelse, hus, bil, hage, hund til låns og alt er bare velstand.

[AnitaTrymLucasFrida]

Hei

 

Jeg er 28 år og blir 29 før nr 3 i rekken blir født. Jeg er fulltids student å skal nå begynne på mitt 3 av i alt 4 skole år.

 

Våres første barn var jeg hjemme med. Med nr 2 startet jeg på skolen når han var 5 uker. Jeg er nå gravid med nr 3 å blir å få dette barnet i mars en gang. Da må jeg være hjemme noen dager før jeg kan fortsette. Det er mange gode økonomiske ordninger med å få barn mitt i studiet. Derfor kan det være en fordel å ikke vendte til man er ferdig.

 

Det jeg også kan si er at jeg har en mann som jobber turnus noe som gjør det mulig for oss at han tar ut permisjon. Det vil si han kan jobbe 50 % å ha permisjon 50 % av tiden. Det betyr at for våre barn får være hjemme mye lengre en vis bare jeg skulle ha tatt ut permisjon.

 

Det finnes mange løsninger for mange forskjellige familier. Det en må finne er en løsning som fungerer for deg. I mine øyner er du ikke for ung vis du selv føler at du er klar for å få barn.

 

Det er selfølgelig er fordel at en har noen form for stabil økonomi.

 

 

[Tredje barn på vei]

Jeg er 23 og venter mitt 2 barn..

fikk første når jeg var 20.

 

Trur men vet best selv om man er klar for det eller ikke.

Jeg fikk lærling når jeg ble gravid første gangen og det var planlagt selv om jeg var "bare" 20.

Så hvis du selv føler deg klar så er du det sikkert,

jeg brydde meg ikke om hva andre sa når jeg jeg skulle ha førstemann.

 

[teso6]

Eg er 27 og venter nr 3. Var 20 år når eg fekk førstemann.

Har fast jobb, men ingen høyere utdanning.

Samboeren har og fast jobb. Me har det kjempe bra:)

[Lita tulle & stor gutt <3]

Jeg er 27 og venter den første. Er i 100% fast jobb, og har 6 års universitetsutd. Mannen min har også fast jobb..Så vi er ikke så bekymra for økonomien når knøttet kommer, er egentlig glad vi har så mye klart..

[nr 6 på vei]

Jeg blir 37 når femte barnet kommer.

Fikk første da jeg var 16, andre da jeg var 22, tredje da jeg var 24 og fjerde da jeg var 27. :-)

[♥Tullerusk♥]

Da jeg fikk sønnen min, jobbet jeg. Hadde null utdanning (bare et år på vgs). Jeg var da 21 da han ble født.

 

Nå har jeg generell studiekompetanse og er 25 år...Venter nå barn nr 2. Har også en jobb, jeg ønsker var litt mer vennlig for meg.(men er sikker slik jeg tenker på nå siden jeg er trøtt konstant) =o)

 

Mamma var ikke så veldig fornøyd at jeg var gravid første gangen, med tanke på utdanning.

 

Hadde jeg kunnet velge om igjen ville jeg nok gått for å bli ferdig med utdanning først...Men sånn er det nå ikke... Ikke misforstå, elsker sønnen min over alt, men han kunne ha kommet litt senere...=o) Lille god gutten min...På en annen side så vet jeg egentlig ikke hva jeg ville ha gjort uten han...

Leve livet gjør man jo uansett om man har barn eller ikke...Gjelder å ha de "riktige" vennene og de som er rundt deg=o) Mener nå jeg da..=o)