Noen som har et godt råd???

[Lita tulle & stor gutt <3]

Klarer ikke helt å bestemme meg for hvordan fortelle min søster og mann at de skal bli tante og onkel- de har prøvd i rundt to år med IVF, og ingen resultat så langt (og vi smeller til på første forsøk).. så derfor er jeg ganske spent på hvordan de reagerer, selv om jeg vet at de med tiden vil være glade på våre vegne, så føler jeg jo med dem, og har masse empati for alt de går gjennom..

 

Vet ikke helt om jeg tør si det face to face, da jeg er så redd for at de skal bli lei seg siden dette bare minner dem om deres egen kamp for å bli foreldre..

 

Noen gode tips til hvordan vi ellers skal fortelle det?? Tenkte kanskje på å finne et søtt kort, og skrive "Gratulerer, dere blir tante& onkel", og ta med på ferieturen- i tillfelle de begynner å lure på hvorfor jeg ikke drikker..Var det et godt forslag, eller?? Alle tips mottas med takk:-)

[Cilie74]

Jeg kan virkelig kjenne meg igjen i dette! Lillebror og samboeren hans fikk nr. 2 i november ifjor, da hadde min mann og jeg forsøkt i over ett år allerede. Vi fikk den lykkelige beskjeden om at vi skulle bli tante og onkel når hun var 21/2 mnd på vei, og jeg må ærlig talt si at verden raste sammen.

 

Jeg ble så utrolig lei meg og det føltes veldig urettferdig at min LILLEBROR skulle få nr. 2 før jeg idet hele tatt var blitt gravid selv. Følte at det liksom var min tur, de hadde jo tross alt et barn fra før!

 

Men.... når det er sagt, så var jeg jo selvfølgelig glad også... Jeg tok opp følelsene mine med broren min, og han var veldig forståelsesfull. Selvfølgelig var jeg glad for at de skulle få et barn til, men jeg klarte liksom ikke å vise det.

 

Så mitt råd er... snakk med søsteren din alene først. Det kan hende hun blir lei seg, mulig hun ikke snakker med deg på en stund, la henne få reagere som hun vil...

 

Men når alt kommer til alt, så er det fantastisk å bli tante!!! Det vil hun nok med tiden innse...

 

Lykke til og klem fra meg

[Lita tulle & stor gutt <3]

Takk for rådet.. gruer meg noe innmari til å fortelle, hun er liksom ikke en person som klarer å skjule når hun er misfornøyd osv.. så det er derfor jeg gruer meg til å si noe face to face til henne..

 

Gulp, her er det bare å mote seg opp!!! Hvem vet, kanskje hun blir kjempeglad og viser det til meg, og at hun sitter med følelsene og tankene sine når jeg ikke er tilstede?? (drømmeønskning, selvfølgelig, men lov å håpe..)

[¤¤angelina¤¤]

Hei,

 

har det som du nå, for to drøyt to år siden begynte broren min og vi å prøve ca samtidig. Hos oss gikk det på første forsøk, mens de ennå ikke har fått noe barn, mistet 1 gang også. Nå har vi begynt å prøve igjen og hvis det går ganske raskt denne gangen også, gruer jeg meg veldig til å fortelle. I tillegg har jeg tre jenter i omgangskretsen som sliter med å bli gravide. Ikke lett dette, men jeg må bare manne meg opp og si det til dem. Jeg tror IKKE jeg ville blitt glad for et happy-kort med "gratulerer dere skal bli tante og onkel", da hadde jeg nok mye heller satt pris på at broren min sa at han grudde seg til å fortelle meg noe når han vet hvor mye vi har strevet, men at de venter barn igjen.

 

Men synes det er vanskelig!