Gå til innhold

Si det til foreldre?


Gjest

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

1. de ble glade på våre vegne. min far fikk litt sjokk da han selv ble pappa igjen i januar, men det ble godt mottatt.. litt sjokkert tror jeg, men det hører med;)

 

2. vi fortalte det på morsdagen til alle sammen, så det ble først mamma. stefaren min og 4 brødre. så pappa, stemor, besteforeldrene mine, 2 tanter, 4 søskenbarn.

 

3. vi var vell 13-14 uker på vei da vi sa det..

 

(usikker på om du spurte oss som er godt etablerte med fast jobb, leilighet ol, har inntrykk av at situasjonene våre er litt forskjellige.. men jeg svarte alikevell jeg;))

Annonse

Hei!

 

Graviditeten kom overrraskende på oss... jeg ringte mamma med en gang jeg hadde fått positiv test, visste hun ikke ville bli glad, måtte få den samtalen ut av verden. både mams og paps ville at jeg skulle ta abort. mamma har enda ikke blitt komfortabel med mitt valg, pappa gleder seg til å bli bestefar.. har enda ikke fortalt det til resten av verden. svigers fikk vite det etter åtte uker, de ble kjempeglad! min erfaring er at alt ordner seg uansett.

 

hilsen fra

hei=)

 

Jeg ringte til mamma først, når henne var på jobb. Hun kom hjem fra jobb med en gang slik at vi kunne snakke om det. Både mamma og pappa ville jeg skulle ta abort. Men di ville ikke tvinge noe på meg, di sa det var mitt valg. Så etter d va for sent til og ta abort så støttet dem meg full ut:D Di gleder seg utrolig masse til og bli besteforeldre:D Mammaen til kjæresten min er bare glad:D Hun sier det er litt spesielt og bli bestemor 2 ganger før hun har blitt 40 år gammel=P (Søss til typen fikk en baby for noen mnd siden).

 

Jeg sa det til mamma med en gang jeg tok testen, så var vell litt over 1 mnd på vei tenker jeg...

 

Det var ikke akkurat planen å bli gravid som 16 åring(er 17 nå), men gleder meg kjempe masse nå:D

Både mamma og pappa fikk mildt sagt sjokk. De har nettopp fått vite det. Jeg er i min sjette uke nå. Men de sier de støtter oss uansett og sånt da. Men jeg hører på dem at de er litt bekymret. Alderen min har visst ikke noe å si, men er studiene mine de er bekymret for. Jeg skal begynne på mitt andre år av en bachelorgrad nå. Men jeg og sambo gleder oss, og vet at vi kommer til å klare dette. Så da får alle andre mene det de vil ;)

1, Bare lurte på hvordan foreldrene deres tok det når dere fotalte at dere var gravid?

 

Pappa sa bare: Oj, er jeg blitt så gammel at jeg skal bli bestefar nå? og så lo han litt. Ingen sure miner der, gleder seg til å bli bestefar.

Var ganske redd for å si det til mamma, trodde hun skulle klikke... Men det gikk helt fint, hun sa bare at så lenge det var dette vi ville så kom det nok til å gå kjempebra. Nå strikker hun, kjøper babyklær og gleder seg til å bli bestemor.

 

Moren til sambo gikk helt i taket av glede. Syns dette var heeelt fantastisk! Sambo sa det over telefon da, og ti minutter etter ringte svigermor meg og sa hun var på vei ut for å kjøpe babyklær. Da svigermor ropte det til svigerfar (mens sambo hørte på i tlf) sa han bare "eg veit det". hehe, han var en av sjefene mine før, og hadde sittet ved siden av sjefen da jeg ringte til han og fortalte jeg var sykemeldt pga graviditetsproblemer... hehe =)

 

2, hvem dere sa det til først?

Først svogeren min og damen hans, så pappaen min, så besteforeldrene mine, deretter mamma og så svigers.

 

3, hvor langt dere var på vei når dere fortalte det?

8 uker når svogeren og damen hans fikk vite det, 12 uker når mine foreldre fikk vite det og 13-14 uker når svigers fikk beskjed.

1.

Foreldrene mine tok det veldig pent, de hadde ikke så mye annet valg enn å støtte oss. Fant det ikke ut før jeg var 4,5 måned på vei så var ikke noe valg å ta;)

Samme med svigerforeldrene;) de ble veldig glade de også:)

2.

mine foreldre, hans foreldre, venner, søsken, besteforeldre, resten av familien;)

alle gleder seg på våre veiene

3.

var 4,5 måneder da vi fant ut at jeg var gravid, veldig spes omstendigheter... Brukte p-ring (har mistet mens som bivirkning av dette) Ikke vektøkning ikke ømme bryster ikke kvalme...

Først når jeg begynte å få kraftig halsbrann og hyppig vannlating vi begynte å ane ugler i mosen;)

Så når vi fikk vite dette var det egentlig bare å begynne å fortelle det;)

Annonse

Jeg fortalte det til mamma først, ringte henne. Jeg var ganske sjokka selv da, og trengte trøst, så hun var snill og sa ting som at: "det her er jo en gave, selv om det virker vanskelig nå, så har du jo hele familien rundt deg" og sånne ting. Snille mamman min :)

Gikk noen uker før vi fortalte det til noen andre.

Var vel 8 uker eller noe sånt. Husker ikke helt, men var rundt 6-8 uker.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...