Er på godt norsk; dritredd for dette keisersnittet!!!

[KS 15.08.07]

Redd for:

1) Panikkangst fordi beina er bedøvd og jeg føler meg "fanget"

2) Romsteringen inni magen

3) Pustebesvær

4) Kvalme

5) Blø ihjel

 

[ana baroma]

Dette synes jeg du skal si fra om på sykehuset:)

Jeg har også litt angst for å bli bedøvd og når de skal hente ut ungen, men har laget meg et lite mantra inni hodet mitt om at dette er bare noe jeg må gjennom.. Ungen må jo ut en vei, og det blir dessverre ikke den normale på meg. OK, da blir det den andre... og da er bedøvelse et must. Og etterpå går alt myyyye bedre:)

 

Pustebesvær, det fikser anestesilegen som ingenting. De er kjempeflinke!!

 

Kvalme aner jeg ikke noe om, men det er vanlig å bli kvalm i etterkant av narkose, og det er jo ikke aktuelt her...

 

Blør i hjel gjør du garantert ikke.

 

Men som sagt, si det når du blir innskrevet, snakke med anestesilege/sykelpleier, og fortell om redselen din. De er veldig flinke ifølge min jm til å lese signaler osv. Og min gmle bestemor overlevde helt fint en operasjon i våken tilstand (hofte), og da må vel jeg også gjøre det!!

 

Lykke til:)

[Gjest]

Hei!

 

1) At beina var bedøvd merker du ikke så mye til, jeg lå i hvertfall helt rolig og ventet spent.. Litt ekkelt etterpå, men er akkurat som beina har sovnet...

 

2) det kiler nok mer enn det er ekkelt!! De romsterer ikke mer enn de må! Jeg synes ikke det var ubehagelig, det eneste jeg tenkte på når jeg merket at de var i magen min var at da var det¨ikke lenge til jeg fikk se gutten min..

 

3/4) Ikke vær redd for pustebesvær!! For det første så har man en oksygen slange i nesa under hele operasjonen, pluss at det er en pleier som står ved siden av hodet ditt og spør deg hele tiden hvordan det går, du får også to "ledninger" som er festet på hver arm som leser kroppen din slik at de kan følge med hva som skjer..

 

5) At du skal klare å blø ihjel under keisersnittet er ganske usannsynelig.. Husk på at keisersnitt utfører de mange ganger i løpet av et år!! Jeg mistet kun 750 ml blod under mitt ks og det er like mye som under en vanlig fødsel omtrent!!!

Ikke vær redd kjære deg, det går så fint!!!

Men fortell sykehuset hvordan du føler det, så tar de ekstra hensyn til det!!!

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Hei! Litt farlig av meg å leke "Klara klok" på dette området, men jeg er anestesisykepleier og har så lyst til å trøste deg litt. Synes du har fått veldig gode råd av Tante Bessa her jeg! Det er klart man gruer seg for når man skal inn og ta et keisersnitt,. ALLE er nervøse, men så godt som alle synes det gikk mye bedre enn forventet også. Mye av angsten handler om å miste kontrollen over deg selv? Har jeg rett? Synes du skal be om å få snakke med noen om det når du kommer til sykehuset. Det er litt forskjellige rutiner fra sted til sted.

Men sånn rent generellt kan jeg jo si litt, som jeg håper kan være til litt hjelp:

For at både du og bebisen skal ha det best mulig undervegs, og etterpå så anbefaler oftest anestesilegen spinalbedøvelse. Mange kan synes dette er ekkelt (jeg har prøvd selv). De fleste er så spente på å se bebisen sin at de etterhvert ikke tenker så mye på at de ikke kan bevege bena. Det er mye som foregår på en operasjonsstue. Fokuser på hva som skjer, og snakk med personalet dersom du er urolig.De kan forklare det det meste.

Det er ikke så vanlig at man får veldig pustebesvær, men muskelen i mellomgulvet som man bruker til å puste inn med blir ofte litt bedøvet, og da kan det virke litt annerledes når man trekker pusten. Si i fra dersom du synes det er vanskelig å puste. Det ordner anestesilegen/sykepleieren opp i. Alle sånne ting er deres jobb, og som de vet hvordan de skal ordne opp i.

Når det gjelder kvalme er det masse medisiner som hjelper mot dette.Ikke alle blir kvalme. Skulle du bli det så er det lett å løse, i løpet av et minutt eller så, med medisiner (som ikke er skaldelige for hverken deg eller barnet.)

INGEN kommer til å la deg blø ihjel. Men jeg har sett skremselsoverskrifter i avisen, og kan skjønne det er mange som blir redde. Det er ekstremt sjelden med store blodtap. Og blør du så har de blod.

Under keisersnittet så kan du kjene litt trykk og press mot magen, men utover det kjenner du ikke så mye. Det er jeg blitt fortalt av pasientene mine.

 

De aller aller fleste har nok med å tenke på bebisen og passe på mannen sin (eller den som ledsager.) Det er godt å ha noen som holder en i hånden. Det hele er ganske så fort gjort. Det er forberedelsene som tar litt tid, sette bedøvelsen, legge deg tilrete på opr bordet og vaske magen osv.. Jeg anbefaler deg å snakke om alt som uroer deg med de som møter deg på operasjonsstua, og med den fra anestesien som besøker deg før inngrepet. Håper jeg ikke skremte deg mer nå da. De fleste synes som sagt det er en kjempepositiv opplevelse, og legger ned mye mer energi på å grue seg enn hva som strengt tatt er nødvendig.

Stol på at de som er rundt deg av personale på opr stua tar godt vare på deg, de kan jobben sin godt og gjør dette hver dag :-) Lykke til!

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg kunne klare å berolige deg.Gi deg en *klem* og siat dette går bra

 

Har hatt 2 ks fra før.Et haste og et planlagt.Og vet du, det er så FLOTT og alle er der for å hjelpe deg og gjøre alt for at du og barnet skal ha det bra.

 

Hvis du føler ubehag så si ifra, det rettes på i løpet av sekunder. De er der for deg HELE tiden.

 

Jeg ba operasjonslegen fortelle noe, prate, synge eller hva som helst.

Og han gjorde det Han fortalte om Italiaturen med sin eterhvert ex kone. Det var en lystig historie om en mann på tur med en dame som var mer interesert i Italienske menn enn den mannen hun var på tur med. Jeg LO meg gjennom operasjonen. Alt gikk så fort.Jeg ble sydd og fikk se og holde den lille jenta mi.

 

Nå skal jeg ha ks igjen. Og jeg GLEDER meg. Det er så stort og så flott og jeg vet at dette FIKSER jeg. Og det gjør du og )))

 

Klem