Har dere fortalt noen om graviditeten..?

[Trebarnsmamma30]

Utenom mannen da.. Jeg er bare 7 uker på vei (i morgen), og det er bare jeg og mannen min som vet at jeg er gravid. Har ei jente på snart 20 mnd fra før, og er i ganske dårlig form så det er litt slitsomt.. Orker ikke være med på ting pga kvalme og slapphet, og får selvsagt høre at jeg er så treg.. Har ikke lyst å fortelle noe helt enda heller..

[Synnøve_Solbakken]

Er 10 uker imorgen og må jobbe litt for å skjule magen nå. Utenom sambo er det ei venninne som vet det, hun visste at vi skulle slutte med prevensjon da. Hun så Postafen i veska mi, og fatta opplegget med en gang.

Ellers tenkte vi vel å si det til nærmeste familie snart.

[Anonym bruker]

Ja mange.

Fortalte mine foreldre og søsken det i uke 6 og skal forteller svigers det i dag. Er nå i uke 9. Hadde kommet til å fortelle det om vi mister uansett.

[theafranord]

Det er så utrolig vanskelig å holde tett om dette som gjør meg så lykkelig.

Har egentlig sååå lyst til å bare rooope det ut til hele verden....

Mamma sa jeg det til her om dagen, fordi hun hele tiden spurte meg; er det ellers noe nytt? og har du noe å fortelle meg??

Følte hun så gjennom meg....også vet mine to aller beste venner det...men ingen sier det videre....d vet jeg...

Men hvorfor skal vi egentlig ikke si det videre??

Er det fordi man kan miste??

Er det 3 mnd det skal gå?

Hva hvis man mister, hva sier man da?? Regner med at man er trist og at de fleste ser det da...

 

Ja ja....jeg skal prøve å holde meg til uke 12......

.............vi får se om jeg klarer det....he...he...

[Gjest]

Jada klart det Jeg klare ikke holde en så stor nyhet tett

Jeg er i uke 9 nå, å det er bare utrolig gøy å fortelle denne store nyheten

til familie og venner

 

 

[-Loppa-]

Hele familien vet det, måtte si det,er så dårlig. Og sjefen vet det fordi jeg ble sykemeldt og gadd ikke juge. Alle ble veldig glade da, så glad jeg fortalte det

Er 8+2

[miren85]

Sa det til de nærmeste da jeg var rundt 6 uker på vei. Nå går jeg snart inn i uke 11, og magen er OPPBLÅST!!! så nå begynner nok folk å skjønne det. Måtte si det til sjefen i uka som var pga var så¨dårlig på jobb.

[refluksmor + spire i magen]

første gang fortalte jeg alle i fam. at vi skulle få en baby når jeg var ca. 6-7 uker på vei. Med andre mann fortalte jeg også det, dessverre mistet vi den lille spira 3 uker etterpå, var da ca. 8 uker på vei det som var deilig da var at de visste det, de trøstet, bare det at de visste, betyde for meg at den lille vi mistet hadde vært "levende" for flere, det hadde vært noen der (håper du skjønner hva jeg mener), nå er jeg gravid igjen 8 uker på vei og som før vet de det, de står rundt meg og støtter meg , for jeg er jo selfølgelig redd for å miste denne også, det er så deilig å vite at de er der om noe skulle gå feil, tenk om de ikke visste det.. du mister og de forstår ikke hva det er med deg, du må da fortelle at du har mistet, det vil ikke bli noen "sorg" for de for de har aldri visst om den lille, den har aldri vært til stede.. Uansett når du mister om du er 5 uker eller 8 mnd er det uansett en sorg, du tenker på den lille du mistet. Tro meg. Spå jeg syntes det er deilig å si det til de rundt, hvorfor skulle man ikke det???

[1baby,og 1 spire]

Vi har sakt det til de nærmeste i familien og 3 venner. Skulle noe gå galt er det godt at noen vet om det;så har man noen å snakke med også om ting .Man må nesten bare gjøre det man føler er best for seg selv. Er nå 9+6

[Lita tulle & stor gutt <3]

har fortalt det begge våre mødre, samt en kompis som blir pappa litt før gubben min.. har tenkt å vente til etter legetime før vi sier noe til søsken, spesielt siden søstra mi har prøvd i to år med IVF. Men nå skal vi snart på ferietur med dem, så det spørs hvor lenge vi greier å holde tett...Har jo lyst til å fortelle, men samtidig har jeg ikke helt greidd å fordøye det selv, samt tro på at det er sant..