Min fødselshistorie (superlangt...)

[Gøril og Jesper :)]

Da har jeg litt tid til å sette meg ned for å skrive noen ord.

Dette kommer til å bli veldig langt..

Endelig har jeg blitt mamma, og til verdens fineste gutt. Hvem hadde trodd det.. ?

Jeg ble igangsatt tirsdag 31. juli, fikk en del modingspiller (3 stk), men det så ikke ut til at de virket noe særlig. Fikk bare noen kynnere.

Litt moden var jeg, men ingen åpning.. Fikk beskjed om at det ikke ville bli fødsel med det første, siden det tok så lang tid. Men plutselig, uten noe forvarsel gikk vannet natt til 1.aug. Og 5 min etterpå haglet riene på. Veldig intensive rier, for etter et par timer hadde jeg full åpning. Jordmor sa "mormunn utslettet NÅ??".

Riene var intense, veldig vonde. Jeg trodde på et tidspunkt at jeg skulle dø. Jeg hadde skrevet i mitt ønskebrev til føden at jeg ikke ville ha epidural, men jordmor ba meg om å ta det. Så jeg fikk litt. Og det angrer jeg ikke på. Det gjorde godt. Prøvde lystgass også, men klarte ikke å puste skikkelig i maska, var for opptatt med å hyle jeg.. hehe..Jeg skalv og svetta sånn før jeg fikk epiduralen, og det resulterte i blodtrykksfall og oppkast.. Men etter epiduralen begynte jeg å kjenne meg igjen, og manen min fikk igjen litt mer kontakt med meg.

 

Mannen min var en gedigen støtte, og veldig flink. Han gjorde alt og mer han fikk beskjed om Og han er verdens flinkeste pappa )))

 

Jeg fikk beskjed om å prøve å stå litt, for å få Jesper lengre ned i fødselskananeln. Ikke så lett å stå når man har epidural, for var litt nummen i beina, men det gikk veldig greit. og jeg kjente godt at han kom lengre og lengre ned, og at jeg følte en trang til å presse.

 

Endelig skulle jeg få han ut tenkte jeg. Men det gikk ikke så fort det.. Jesper stod fast. Bom fast, og samme hva jeg gjorde (jeg pressa alt alt alt jeg hadde), så kom han ikke ut. Og jordmor måtte tilkalle flere inn på fødestua. Pulsen til Jesper hadde gått ned til 30, og det begynte å bli kritisk å få han ut. Jeg Var helt fra meg, og og var sikker på at han ikke ville overleve. Pulsen til Jesper sank stadig (han hadde elektroder i hodet for å se pulsen hele tiden, STAN) , så jeg måtte supe i meg oksygen for å hjelpe Jesper litt.

 

Legen fant fort ut at jeg trengte hjelp for å få ut gutten, han var en stjernekikker og satt bom fast. Så han ble tatt ut med vakuum.

Han kom ut helt blå, og pustet ikke noe særlig.Ei jordmor tok Jesper og sprang ut av rommet i en kjempefart. Mannen min stod bak meg og holdt på å gå i bakken. Han var så redd, og det var så vondt å se..Jeg var også livredd. Men fødselslegen sa hele tiden "dette går nok bra skal du se". Jeg var helt utmattet etter fødselen, så fikk nok ikke med meg alt på samme måte som mannen min heller. Etter 5 minutter (det var de lengste minuttene i mitt liv) kom jordmor inn med en gutt som skrek. Jeg begynte å tute av glede. Han levde, og han var så fin. Hodet så litt rart ut da, pga at han ble tatt av vakuum, men det begynner å gå seg til nå..

 

Det var godt å endelig få han til brystet, og se huleboeren min. Han ligna på sin pappa. Og gjett om han var stolt

 

Men, vi turde ikke glede oss for mye. Vi visste jo at han hadde denne skaden i hodet. Han ble senere tatt fra oss for å sjekkes av en lege. De tok UL av hodet, og så godt at ventriklene var forstørret, men at det ikke var noe trykk i hodet. De mente han var helt frisk. Han hadde hatt en blødning i hodet tidlig i svangerskapet, men den hadde mest trolig vært ufarlig. Han skal måles rundt hodet en gang i uken for å se om hodeomkretsen øker fort (da er det fare på ferde..), også skal han tilbake på riksen om 3 uker for å se om skaden har forandret seg, eller er stabil. Legene tror at mest sannsynlig vil man ikke trenge å gjøre noe. Jeg ble så glad, så glad. Dere kan vel tenke dere hvor glade vi ble. Vi jublet og tårene trillet, for første gang av glede

 

Vi er i allefall optimister nå, og skulle noe skje, så merker vi det så fort at det vil bli gjort noe med en gang.

 

Jeg er så glad og stolt Selv om det å bli mamma innebærer mye hormoner (jeg gråter jevnt og trutt), og det er en del slit, så er det selvfølgelig den største gleden jeg har opplevd i livet mitt. Og jeg er så uendelig glad i det lille nurket mitt. Han sover og sover, og jeg sitter å ser på han dagen lang. Han er den skjønneste babyen jeg har sett, og den snilleste

 

Han kom til verden 1.aug kl 06.46. veide 3065g og var 50 cm. Hodeomkrets på 34 cm.

 

Har lagt ut bilder av han under nicket mitt. (på siste side) Er så stolt, så må bare vise han fram

 

Klem fra Gøril og Jesper

[Gjest]

Ååå så kjekt å høre historien din:) Gratulerer igjen!!

[Coma]

Så herlig å høre at Jesper mest sannsynlig er helt frisk! :-)

Igjen: Gratulerer så mye !!

Kos dere videre som familie:-)

[Endelig mor til 2<3 <3 <3 <3]

Gratulerer så kjempe mye:-) håper alt er bra med den skjønne gutten:-) nyt din nye familie:-)

 

har fulgt deg litt innimellom så jeg håpet på det beste for dere:-)

[tjorven 1]

Så bra GØRIL!!! Er hjemme fra riksen selv i dag Dennis kom i en fart 8/8. Fra det startet til han va ute tok det 6 timer med litt epidural og SPINAL på veien he he , jeg kom nemlig inn på føden og skrek epidural , epidural... (har hatt det to ganger før jeg) Og ut kom han da knall lilla i hodet og navlestrengen rundt halsen men det gikk bra det!!!

 

Tenke det gøril nå har vi guttene våre her etter lange slitsomme svangerskap!!!

 

Dennis var 4100 og 53 cm så han har ikke lidd noen nød...

 

Så nå sitter jeg (vi?) med hemorider, sting sårebrystvorter og synes det er helt greit!!

 

Gratulerer massa masse masse!!

 

KLEM

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg har skrevet til deg på skravle

[Sarah70-har 2 gull]

Gratulerer så mye, Gøril! Snakk om ups and downs i et svangerskap!!! Rene eventyret, dette, med lykkelig slutt. Kos deg med lille Jesper!

God klem fra

[Marit 75]

Gratulerer så mye igjen

Så kjekt å høre at Jesper har det bra!! Har tenkt mye på dere.

Kos dere masse fremover

[Fruen77.mamma-igjen.nr3]

JEG GRINER AV GLEDE!!!!!!!!!!

Dette er bare HELT FANTASTISK!!!!

Er så indelig glad på deres vegne gøril!!!!

 

Varme klemmer

[vekt-75]

Gratulerer så mye :-)

 

klem

[*Lenn* :-))]

Kjære Gøril!

Gratulerer så masse med vel overstått fødsel!!

Så godt at det er over og at alt gikk bra

Gleder meg med dere og godt å høre at alt ser ut til å være bra med gutten! Det var godt å lese!

 

Lykke til videre og kos dere masse sammen! Det er en fantastisk situasjon å være mamma, ikke sant!!?? :)

 

Stor klem fra

[alvis]

Gratulerer så mye!

 

Du vet ikke hvem jeg er men jeg har lest dine innlegg flere ganger og har følgt med svangerskapet ditt her på BiM.

 

Du og mannen din har vært igjennom så utroligt mye og jeg syns du er helt fantastisk som holder seg så oppegående etter alt det dere vært igjennom.

 

Sønnen deres er nydelig! Jeg ønsker dere all lykke i fremtiden.

[Løyyypeeee!!]

Så rørende å lese. Og så utrolig godt å se at alt tyder på å være bra!!

 

Gleder meg masse med dere!!

 

:oD

[snøfilla - mamma til 2]

Kjære Gøril:-)

 

Dette er virkelig et mirakel - kos deg med Jesper, det har du fortjent!

 

Mange klemmer fra

[Høst72]

Kjære Gøril

 

Gratulerer så mye med overstått fødsel. Det er godt å høre at alt er bedre enn fryktet. Kos dere masse fremover med lille Jesper!

 

[MalinL *2 gullgutter*]

Kjære Gøril!

 

Så fantastisk lesning! Er såå glad på deres vegne nå.

 

Her er det hektisk om dagen, så blir ikke tid til bim.

Pappaen har begynt på jobb igjen. Tvillingene nekter å sove på dagtid, så får ikke gjort så veldig mye. Men er iallefall bedre enn at de holder det gående hele natta som de gjorde en periode.

Det skjer virkelig mye på kort tid. De er såå artige nå. Reagerer på så mye og smiler og prater som bare det )

I kveld har vi ny rekord. La de 21.30 og de sover!!! Som regel sovner ikke begge før nærmere 24-01 tida.

 

Regner med dere koser dere masse med Jesper.

Håper det ligger inne en oppdatering neste gang jeg er innom.

Store klemmer