trenger litt råd og støtte..

[Anonym bruker]

Vet ikke med 100% sikkerhet at jeg er gravid enda.. Er ikke "Psykisk" klar til å ta en test..

 

Hadde i ca 2mnd ett forhold til en mann.. vi ble enige om å skille lag når jeg dro på ferie, fordi vi ikke hadde noen fremtid sammen.. Gode venner, men ikke noe mer..

 

Jeg var på ferie i 2 uker, og han 3 uker etter dette. (med andre ord jeg har hatt mensen etter at det ble slutt mellom oss.)

 

Så når vi begge er tilbake fra ferie.. møtes vi.. Fester sammen.. Han har da allerde funnet seg ny dame, men etterhvert som vi blir fulle osv osv, ender vi så klart opp i samme seng.. Og fulle som vi var, brukte vi ikke prevensjon.. Dette er en uke siden nå.. Jeg skulle hatt mensen dagen etter vi hadde sex.. Har enda ikke fått den.. Bruker å være presis..

 

Er kvalm og uvel og har vært de siden tre dager etter sex, men om det er psyken som spiller meg ett puss, eller om det er noe annet, det vet jeg ikke.. Usikkerheten ligger hos meg, kan jeg være gravid... ja, er det sannsynlig.. nei.. tørr jeg ta test? Nei, fordi jeg vil ikke være gravid. Vet han ikke vil ha flere barn.. vet overhode ikke hvordan han vil reagere om jeg kommer å forteller at jeg er gravid.. og om jeg er gravid, er det realt av meg å ikke si noe til han, bare ta en abort?

 

Å ta abort høres så greit ut nå når jeg ikke vet noe, men om jeg faktisk er gravid.. hvordan vil jeg da tenke? Tenk om dette er min mulighet liksom? Og hva vil han si??

 

Og få ett barn helt alene er ikke aktuelt.. men sammen med han er heller ikke aktuelt.. og hvordan stiller det seg til den nye dama hans? Hun vet ikke at han var utro mot meg.. og sier man det da til henne også? eller blir det en ting mellom oss?

 

Er livredd og føler meg helt alene.. fordi mine venniner skjønner ikke eller vill ikke skjønne hva det er jeg går igjennom..

 

Noen som har tanker, råd og støtte til meg

 

[<3MarsMiraklet<3]

tror jeg kan si VELDIG sikkert at du ikke er gravid...Om du hadde sex dagen før du hadde mensen er det veldig liten sannsynlighet for at du er gravid siden eggløsningen kommer 2uker før mensen...!

og KUN da du kan bli gravid..

så slapp helt av du....

[Gjest]

Hei!

 

Virker som du har litt tankekjør en siden du har tenkt ut så mye, uten å vite om du er gravid!

 

Tror du må sortere tankene dine og ta en ting av gangen. Det første du bør gjøre er jo å finne ut om du er gravid! Sansynligheten er jo ikke så stor for at du er det, men syklusen kan plutselig forandre seg, og de har jo tydeligvis din gjort nå, hvis du ikke er gravid da. Kan være at ferien du var på har gjort noe med syklusen din? Har du tatt mye tabeletter eller noe i det siste? Har du fått en ny venninne, som du har vært mye sammen med, slik at syklusene deres har blitt samkjørt? Mye som kan skiple syklusen..

 

Jeg har selv vært så redd for at jeg skulle være gravid at det utsatte mensen min.. Så det kan virke som det er det som har skjedd med deg også, hvis du begynte å føle frykten dagen etter dere hadde sex?

 

Men ikke tenk og grubl på hva du skal gjøre om du er gravid. Vent å se om du er det først og fremst! En test kan vel være positiv 2 uker etter du hadde sex, noen kan taes før det er gått 2 uker også. Gi deg selv ei pause fra tankekjøret, og ta en ting av gangen!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du sier du ikke er psykisk klar til å teste.. har du psyke til ikke å teste? Kjøp en graviditetstest, logg deg på siden her, ta testen og så skal vi hjelpe så godt vi kan. Og NEI det finnes ikke sikre perioder. Noen blir lett gravide, andre sliter i måneder og år. Lykke til med testen, ikke ta sorgene på forskudd.

Ps hvordan han kommer til å reagere på å bli far, hvis han skulle bli det, er selvfølgelig spennende. Men jeg er sikkerpå at dette ordner seg med eller uten han. Mange muligheter til å finne gode partnere som kan støtte å hjelpe deg i barneoppdragelsen senere.

http://www.youtube.com/watch?v=iVFmHHxXCVg

Miss M

[Anonym bruker]

Hufff... har enda ikke fått mensen, og har ingen tegn på at jeg skulle få den heller.. Bruker å merke de i god tid liksom....

Prøvde å si det til min ex i går at det kanskje var en mulighet.. Vi satt på MSN og snakket om alt og ingenting via webcam.. jeg begynte å skrive at det var ekstremt lite sannsynlig, men jeg at jeg var forseint og i verstefall var jeg gravid.. Han ble likbleik, men skulle til å si noe, da den nye dama kom inn i rommet.. Vi måtte bare avslutte samtalen siden hun ikke takler trynet på meg og mener vi ikke skal ha noe kontakt med hverandre mer.. Har ikke hørt ett ord fra han etter dette..

 

Men fikk en annen positiv overraskelse da.. Har en kompis som jeg stoler mye på.. Nevnte det så vidt i forbifarten via hinting at ting kunne ha gått galt.. Han skjønte hva de var snakk om med en gang.. og sa at uansett hva som skjer så vil jeg aldri være alene.. Han hadde en god hånd og holde i om det skulle bli behov,.. Det var utrolig gode ord å høre.. fordi da slipper jeg å gå gjennom dette helt alene om det skulle vise seg at jeg var gravid.. fordi jeg tror ikke ex min blir å stille opp.. Og siden jeg må dra ganske langt for å få tatt en eventuell abort blir jeg avhengig av å ha følge med meg.. Kunne tatt det her jeg bor, men siden jeg jobber på avdelingen der oppvåkningen vil skje, har jeg ikke noe lyst til å gjøre det her i byen.. Det er ikke noe morro att mange av de jeg jobber sammen med skal få vite det..

 

Om jeg ikke har fått mensen til over den neste helgen skal jeg ta en test.. Da er det gått 14 dager siden vi hadde sex.. gruer noe helt enormt....

 

Takk for alle gode råd og støtten jeg allerde har fått!

[Gjest]

Ja, ser for meg at fargen forsvant fort fra ansiktet hans da.. Kanskje du har skremt han til å være trofast nå da!? Fint å få en oppdatering fra deg. Håper du kan skrive inn hvordan det går framover.

 

Godt at du har støtte! Høres ut som en skikkelig grei type han kameraten din. Må være godt å få støtte i en slik situasjon!

 

Har du bestemt deg for å ta abort om du skulle være gravid eller? Skjønner at du i så fall vil gjøre det en annen plass, ja! Tror jeg ville gjort det selv.

 

Hvor gammel er du da? Hvor lenge er du over mens nå? Og når hadde dere sex?

 

Håper tanta kommer på besøk snart da!

[Anonym bruker]

Hei!

Ja fargen forsvant fort, men tror nok desverre ikke det er grunn nok til å få han til å være trofast desverre.. men egentlig ikke mitt problem lengre.. Venner er vi og vil nok alltid være det..

 

Kompisen min har alltid stilt opp for meg uansett, og det er utrolig godt å ha han der. Selv om han egentlig er i mot han fyren jeg var sammen med, så er det godt å ha støtte. Spesielt når mine nærmeste venniner ikke stiller opp..

 

Er nok ganske bestemt på abort ja.. Men har egentlig veldig lyst til å kreve at "faren" til barnet skal være med når det skjer..Litt for å si til han at det er like mye hans ansvar, men får se hva som skjer om jeg faktisk er gravid.. Å ha en unge alene slik ting er nå, er ikke det jeg ønsker i det hele tatt.. Selv om jeg tror det hadde gått bra, så er det ikke slik jeg ser for meg livet mitt skal være...

 

Jeg er 25år, er 14 dager i morgen siden sex og da 13 dager siden jeg skulle hatt mensen..

 

Ja for første gang i mitt liv så gleder jeg meg til tanta kommer på besøk... hehe...

 

Takk for støtte og tilbake melding.. Veldig godt å få noen nøytrale og ukjente sin mening og tanker

[Anonym bruker]

Lykke til!

 

Håper for din skyld at tanta kommer fort som F! :-D

[Gjest]

Hvordan går det? Har du testet eller?

 

Jeg har inntrykk av at å ta abort er det riktige for deg i denne situasjonen. Men nå vet jo ikke jeg hele saken da. Det må du bare finne ut av selv, kan jo også være at du endrer mening etter du du evt får bekreftet at du er gravid...?

 

Håper i hvert fall at du får mensen, men kanskje litt mye å håpe på nå?

 

[Anonym bruker]

Abort er nok det riktige for meg ja.. slik jeg tenker og føler det nå. men så er det dette om hvordan jeg vil reagere om testen er positiv.. det er det skumle.. og gruer meg også til å skulle fortelle det til ex min.. Synes liksom han skal få ta ansvar han også.. og at han må få vite det...

 

Har ikke testet enda, har utsatte det til over helgen.. vil liksom vente og håpe på at det løser seg naturlig liksom.. selv om jeg begynner å innse at det begynner å bli å håpe på at det skal snø i juni liksom.. men de kan skje de også.. hehe...

 

er litt pingle merker jeg... skyver det liksom bare forran meg.. vil ikke ta stilling til det... huff..

 

[Gjest]

Ja, han er jo ansvarlig han også, så at han skal ta del i en evt. abort er ikke urimelig!

 

Skjønner godt at du håper på at det skal bare ordne seg selv -det er jo en skikkelig kjip situasjon å havne i...

 

Men du må nok bare tørre å ta en test!

[Anonym bruker]

Da har man tatt testen! Og den var NEGATIV!!! No er det lykke og glede her i hjemmet skal jeg si

Deilig å kunne puste ordentlig ut og slippe å tenke mer på det! Deiliig.. men har heldigvis lært litt.. og gjør aldri samme feil to ganger, det er iallefall sikkert!!

 

Tusen takk for alle gode råd og all god støtte.. Har satt utrolig pris på det

[Gjest]

Å, Herregud så bra!!

 

MEN: ikke rop hurra før du har fått mensen! Det kan gå en tid før en graviditetstest slår ut positivt! Beklager å sende deg rett tilbake til nervene, men det er slik! Hvilke test brukte du?

 

Jeg håper mensen er like rundt hjørnet!

[Anonym bruker]

husker ikke hva testen heter, de var den eneste testen de hadde på apoteket her i byen..

 

Jeg vet at det ikke er helt sikkert at alt er i orden, men håper at mensen skal komme nå siden jeg har tatt en test og roet ned...krysser fingrene, men har litt mer ro i magen min!

 

Så har bestem meg for at om jeg ikke har fått mensen om 14 dager så stikker jeg til legen å sjekker der.. så får man ett ordentlig svar...

 

og håper hele tiden på at mensen er rett rundt hjørnet

[Gjest]

Ja, får håpe den kommer snart, så er hele greia ute av verden!

 

Jeg fikk mensen i dag da, men jeg vil ikke ha den!! Litt motsatt problem her!

[Gjest]

Hvordan går det med deg??

[Anonym bruker]

Hei tenkte jeg skulle skrive ett lite innlegg i dag om hvordan det går..

har fremdeles ikke fått mensen, og er veldig slapp og kvalm og uvel.. Sover masse og er ikke i noe form i det hele tatt.. Har time til fastlegen min på fredag, så får ta en blodprøve da for å se hva den sier... også tar jeg det videre derfra.. Er egentlig ganske sikker på at jeg er gravid nå.. Er bare en følelse jeg har.. Og er 100% sikker på at abort er det rette for meg.. Jo mer jeg tenker på det, jo mer blir jeg sikker.. Men vil bare at kvalmen og uvelheten skal gå over..

 

Så er jeg ekstremt usikker på om jeg skal si det til barnefaren eller ikke.. mye fordi jeg vet ikke om jeg orker å møte han ansikt til ansikt lengre.. ting er ikke helt enkle, og fordi jeg er redd han skal fortelle det videre til sine venner osv og plutselig vet alle det.. (hans venner er ikke de som er flinkest til å holde kjeft for å si det slik..)..

 

Har ikke fortalt det til noen andre en en bestekompis og bestevennina mi, pluss en kompis jeg var på tur med her en kveld.. fordi jeg ble så slapp og uvel og holdt på å svime av.. Han har vel vist seg å være den beste støtten jeg har hatt.. selv om vi egentlig ikke kjenner hverandre så veldig godt.. han vet ikke hvem barnefaren er og vil ikke vite heller.. og det er litt godt for å da slipper jeg å bli "dømt" for den delen også.. Fælt nok å måtte innrømme at jeg har dretet litt på draget som de så fint heter..

 

Håper det ordner seg for deg snart Elisabeth, skulle så veldig gjerne ha byttet med deg for å si det slik

 

 

[Baby nr3 ombord]

Jeg er ikke imot abort eller noe lignende. Men var i en ikke helt, men lignende situasjon. Jeg vanket sammens med en fyr, var litt følelser i bildet, men ikke mer alvorlig enn at det varte en måneds tid. På de fire gangene vi hadde sex så rakk jeg bli gravid. Dessverre tenkte jeg da.. Jeg tenkte også på abort, men da jeg tok test nr 2 som også var positiv så skjønte jeg at jeg faktisk er gravid. Selvom jeg aldri ville funket med barnefaren, så ser jeg ikke noe problem i å bære fram barnet vårt. Mitt og hans. Han tok det dårlig, men nå er jeg 20 uker på vei og han tar det ganske bra, snakker ikke med han ofte, men jeg veit han kommer til å stille opp. Så det trenger ikke være negativt fordi om dere ikke er sammens. En klarer seg kjempe fint som alenemor, en får en masse styrke en ikke tror man har.

 

Jeg venter en sønn i januar:)

[Gjest]

Ja, da er det vel et faktum at du er gravid...

 

Hvis du ikke stoler på BF, behøver du ikke si noe til han da, som du sier så vil en gjerne ikke at folk skal vite at en har tatt abort. Det går også an å evt fortelle han det i ettertid. Men vanskelig hele situasjonen i grunn.

 

Det kan være lurt å tørre å tenke ut hvordan du ville gjort det om du hadde fått barnet, hva som ville vært positivt og negativt med begge situasjonene, hvis du skjønner hva jeg mener.

 

Du vil nok helt sikkert få noen reaksjoner som du må jobbe med i ettertid hvis du tar abort, selv om det ser ut til å være det riktige valget for deg.

 

Jeg var i et "forhold" med en som jeg ble gravid med for noen år siden. Jeg skjønte at han ikke var den rette for meg, og at forholdet ikke kom til å vare, fordi jeg ikke hadde de riktige følelsene for han. Jeg føler at jeg var i en gangske lik situasjon som du er i nå. Jeg tok abort, og det var utrolig ekkelt og vondt, ikke minst fordi han ønsket at jeg skulle beholde barnet. Jeg tenkte mye på det og fikk dårlig samvittighet i noen år etter. Det kom mange rare tanker i hodet i ettertid...

Men nå når jeg er sammen med en mann som jeg er glad i og har lyst å oppdra barn sammen med, så føler jeg at jeg tok det rette valget. Nå føler jeg at jeg gir meg selv og et evt barn en mye bedre og tryggere fremtid. Jeg ønsker bl.a. å gi et barn sjansen til å vokse opp sammen med to foreldre, og under optimale forhold. Dette var riktig for meg da, det trenger ikke å være det for deg. Men kanskje det er det?

 

Jeg råder deg i hvert fall å tenke ut hvordan du ville gjort det om du skulle beholdt barnet, så veid for og imot før du tok det avgjørende valget. Det gjorde ikke jeg, jeg var helt ensporet på at jeg skulle ikke beholde uansett! Og jeg fikk dårlig samvittighet nettopp fordi jeg ikke vurderte det i det hele tatt.

 

Men det ordner seg til slutt, uansett hva du bestemmer deg for å gjøre!

 

Skulle så gjerne byttet med deg!!

 

"Snakkes"!

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg ble også gravid med en jeg ikke ville ha barn med. Jeg slet også med kvalme og var i elendig form. Kan love deg at når man tar denne abortpillen, så er man i fin form i løpet av en liten time. Fabelaktig!

 

Jeg slet hverken med avgjørelsen eller anger i etterkant. Man blir nok aldri 100% sikker på en slik avgjørelse, så du bør følge magefølelsen din. Sier magefølelsen din abort, så synes jeg du skal gå for det. Ikke si noe til barnefar, du har ingen forpliktelser og trenger kun tenke på deg selv.

 

Lykke til!!

[Gjest]

Hei!

 

Hvordan går det med deg? Er det noe nytt eller?

[Anonym bruker]

hei

ja her skjer det litt av hvert! Var innom lege senteret med urinprøve på fredag.. den var positiv.. Men tror jeg har en spontan abort nå.. Blør som fy.. har knall ondt.. Håper det berger over helgen så jeg kommer meg til fastlegen min! Vil helst ikke søke legevakt i helgen om jeg kan slippe, siden det er kjæresten til en av mine beste venniner som har legevakt.. Det blir litt for ubehagelig for min del!

 

Er på en måte veldig lettet over at jeg ser ut til å ha en SA. Har tenkt litt på det, fordi nå kan jeg ikke angre på en eventuell abort, fordi de var ikke noe jeg kunne velge selv.. Det hadde skjedd uansett... Hadde jeg tatt en abort hadde jeg jo kunnet angret!

 

Møtte min "ex" i byen i dag.. Tror han skjønte at noe var galt, fordi selv om hans sjalu ny dame var med, kom han bort.. gav meg en lang og god klem og sa at vi måtte ta en kopp kaffe og snakke litt sammen til uken.. Hvorfor han gjorde slik i dag, vet jeg ikke, men de var litt godt.. men gruer litt til å møte han.. vet ikke om jeg blir å si noe eller ikke... tiden vil vise..

 

Merker at hormonene er skikkelig i ubalanse iallefall.. skriker for ingenting og kjefter som aldri før.. huff.. hehe

[Gjest]

Ja, du fikk det bekreftet nå ja.. Håper du ikke ventet for lenge med å gå til legen?? Vaginalblødninger med smerter kan være veldig farlig å gå med. Men nå er det vel overstått..?

 

Skjønner godt at du er litt lettet for at det gikk slik. Jeg tror jeg ville følt det også, om jeg var i din situasjon.

 

Godt å høre at det finnes litt samvittighet på han eksen din da.. Du får nå bare føle deg frem til hva som er det riktige mtp å si noe eller ikke.

 

Hvordan går det nå da?

[Anonym bruker]

Ja nå er det bekreftet.. Har hatt en SA i helgen.. Var til legen på mandagsmorgen.. Smertene gikk over i helgen og blødningene har avtatt, men blør litt enda. FIkk tatt en GU og en hemoglobin kontroll hos legen. Alt var bra så langt.. Skal te kontroll igjen på mandag, så skal han da vurdere om jeg trenger en utskrapning eller ikke..

 

Valgte å fortelle han det i går. Han kom innom på besøk, rett etter jeg hadde vært til legen.. Han ble helt stille lenge og bare så på meg.. Så fikk jeg en laaaaang klem og han lurte på hvordan det gikk med meg! Han var veldig opptatt av at jeg skulle ha det bra! Han sa at han var glad jeg hadde de bra, men at jeg skulle vite at han ville ha støttet meg og vært der for meg uansett hva jeg hadde valgt.. Om han mente dette eller at han følte det var greit at han sa det nå som jeg hadde abortet vet jeg ikke, men fikk inntrykk av at han mente det!

 

Vi ble sittende lenge å snakke om alt mellom himmel og jord.. litt godt.. og han har sendt flere sms for å høre at alt er bra osv.. det er litt godt..

 

Så da var det over.. litt letta, men også litt tris.. ikke at jeg helt vet hvorfor, men det er vel noen hormoner i sving enda!

 

Tusen tusen takk for alle støtte og gode råd jeg har fått.. Betyd så utrolig masse for meg!

[Gjest]

Ja, skjønner.. Får håpe at du ikke har behov for ei utskrapning da, så slipper du å gå gjennom det.

 

Så fint at du fikk støtte fra han da. Det må være godt å få snakket ut om det og at han bryr seg og er intressert i hvordan det går med deg.

 

Skjønner godt at du er både lettet og trist jeg da, det er jo liksom noe trist over abort uansett, pluss det du sier om hormoner også.

 

Håper at du kommer deg til dine fulle fem snart da! Har vært spennede å "fulgt" deg.

 

Masse lykke til videre!