Oppfordring til alle

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg har lyst å ha historier fra slitere om hva dere har godt gjennom og hvordan det er å prøve. Endten det er glad historie, eller en historie du fortsatt ikke vet hvordan kommer til å ende. Det hadde også vært fint om alle som skriver kunne lagt igjen hjemmeside adressen deres(for de som har) som jeg kan ha under innlegget deres. Jeg er en sliter selv, å tenke at det kunne vært greit å hatt en slik side på min hjemmeside.

 

Alle som vil kan legge historien sin ned her

[Tryne_ nr.3 på vei]

dytt

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg dytter enda en gang jeg:)

[kirsty*2barnsmamma]

Heisann!!!

Oi,min historie...den er nok ganske laaaang :-) Får prøve å gjøre den kort :-)

 

Begynte å prøve i mars 2005, ble gravid i august 2005 på selveste bryllupsnatta. Men vi mista da jeg var 6+4... Etter den sa'en var jeg helt knust og gikk inn i en depresjon. Hadde et tomrom som jeg var desperat etter å fylle, og lengtet sårt etter å bli gravid igjen. I mars 2006 var mensen forsinket. Fikk negative tester men følte meg gravid. 5 dager etter ikm fikk jeg endelig positiv test, men 2 dager etter det kom 'tanta'...så jeg var forvirret om jeg i det hele tatt hadde vært gravid. Legen mente på at det hadde jeg, men siden denne sa'en var så tidlig, så regner jeg liksom den ikke helt med inne i hodet mitt...selv om det hendte da. Dette var SA nr 2..Gikk til volvat og begynte utredningen for ufrivillig barnløshet.

Siden jeg har insulin resistanse så begynte jeg på metformin i september 2006. Gikk ned 12 kg og følte meg mye bedre. De fant også ut at mannen hadde for mange rundceller, og at det kunne medføre ar det ville ta lengre tid å bli gravid. Han fikk antibiotika, og sædprøven var normal. Jeg hadde en kjemisk graviditet i August og November 2006...I November 2006 hadde jeg fått nok og ba om å få søke ivf behandling. Det var gyn enig i, så han tok de blodrøvene som var nødvendig (På Haukeland må du ha tatt nye el og hormon blodprøver og der må ligge en helt ny sædprøve vedlagt for å i det hele tatt bli godkjent, så mye ekstra arbeid der...) Så søknaden til Haukeland ble ikke klar før etter jul, vi søkte i Januar 2007. Det føltes godt, vi ble veldig letta over å endelig få hjelp. 2007 skulle virkelig bli året...

Jeg ble gravid i februar 2007. Kom ganske langt denne gangen. Var på UL i midten av mars, etter å ha småbblødd i noen dager, embryoet hadde fine hjerteslag, men var altfor lite. Jeg skulle komme tilbake uken etter for ny UL. Embryo skulle være 1 cm men var bare 3mm...

Uken etter hadde embryo bare vokst til 8mm, aaaltfor lite, og hjerteslagene var sakte. De slo 3 ganger så sakte som de skulle, og gyn sa at dette ville ende i SA. Det var ikke annet å gjøre enn å gå hjem og vente på at mirakelet vårt skulle dø. Heldigvis gikk det bare 2 dager før SA symptomene kom for fullt, og uken etter kom embryoet ut igjen og jeg kunne begynne på nytt. Dettevar SA nr 3, kom meg helt til uke 9...

Vi var på forsamtale til ivf på Haukeland i April, hvor vi ble enige med de at vi skulle fortsette å prøve selv en stund til. Det var vi enig i, siden vi nettopp hadde vært gravid. Så når vi vil igang, skal vi bare ringe de og få ny forsamtale. Jeg er nå i 4pp etter SA, hadde el igår, så vi får se...

Kan legge til at jeg slutta med metformin for 2 uker siden, pga store smerter i kroppen som er en sjelden bivirkning. Har ikke fått snakket med gyn om dette enda, men håper inderlig at dette ikke skal ødelegge sjangsene mine for å bli gravid igjen. Jeg prøver å kontrollere insulin resistansen med streng diett.

 

Dette var meg, den korte versjonen. Jeg har ikke hatt lap eller røntgen eller noe. Men jeg tror ikke jeg trenger det, ikke forløbig iallefall...

[stratosen_er mamma_]

oi kirsty...så kjedelig du har hatt det...min historie er ikke så dramatisk men for meg så har det vært tøft til tider...

starta prøvinga i august i fjor....trodde det skulle skje raskt siden vi blir lett gravide i min familie, og det ble jeg jo forsovidt, på 3pp på bryllupsreisa ble jeg gravid og var kjempelykkelig...hadde utsett babylaginga til etter bryllupet...så det var lenge for meg å vente siden jeg har ønske å bli mor siden jeg var veldig ung. Nå var tiden endelig inne, eg hadde mann, hus, jobb og alt var klart.

Mista i uke 14 nå i januar i ma, fosteret hadde vært dødt siden uke 8-9 ca. var på innvendig ul og så den tilsynelatende perfekte lille kroppen på 2cm, men den levde ikke...måtte til utskrapning:( noe av det verste jeg har opplevd...kommer aldri frivillig til å ta abort!!!

Venta en mnd med å prøve igjen pga infeksjonsfare o.l. Men ble ikke gravid igjen før i mai, følte igrunn ikke at jeg var gravid da heller...klarte ikke å tro helt på det...kom meg til uke 6 og da mista jeg igjen...

og siden det har jeg ikke klart å bli gravid igjen...

Har hatt en tøff sommer...siden jeg egentlig skulle fått mitt første barn da...og se alle som var gravide samtidig med meg få barn var hardt...skulle ønske jeg var gravid igjen til da men sånn er det ikke...venter ikm på torsdag men tviler på at jeg er gravid nå!

har blitt spådd graviditet i september så håper og krysser det meste jeg har (bortsett fra beina) at jeg blir gravid igjen da!!!

sender dere alle en klem og ønsker dere lykke til...

vi blir mamma`er en gang vi og!!