Barnefaren vil ikke

[makesofha]

Vi er samboere, ingen av oss er egentlig i tvil om at vi elsker hverandre, men alt er bare sorgen alikevel. Grunnen er at han ikke vil forholde seg til magen(begynner å bli vanskelig, er i uke 32).

Nå er han på fylletur i tre dager uten mobil-dekning, og det er ikke første gangen. Vi gjør aldri noe sammen, for som han sier selv: "du kan jo ikke være med på noen ting".Da mener han fordi jeg ikke klarer turer i fjellet, storby og partyturer. Så da gjør han det heller alene. Han ble alvorlig sur da han fikk høre når jeg hadde termin fordi det kolliderer med elgjakta. Da visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte..

Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette. Det er jo ikke kjærligheten mellom oss som mangler, han bare vil ikke ha barn med meg, han har akseptert det og sier at han ikke vil miste meg og at han skal ta sin del etter fødselen, det skorter ikke liksom ikke på ansvarsfølelse bare omsorg og forståelse for meg nå, og det er ingen glede forbundet med dette barnet fra hans side. Burde jeg gå nå, eller vente å se hvordan det går når barnet faktisk er der?

 

Har jeg for høye forventninger?

 

Noen i samme situasjon?

[Skurvelurven]

Haha nå må jeg LE! Elgjakta???? Ja dette må du bare le av, ikke gråte.

Hvis han er så keen på elgjakt, så har de utkledings-elgdrakter på Standard i Oslo. Mitt forslag er at han kler seg ut som elg under fødselen, gir deg geværet, så kan du fyre løs på fødestua under hver ri mens han løper rundt:)

Men fra spøk til revolver, jeg tror mange menn sliter med å forholde seg til barnet som ligger i magen, og forhåpentligvis blir det bedre når ungen kommer ut. Det er i hvert fall positivt at han er glad i deg og er innstilt på å ta sin del etter fødselen. Du får holde ut i 8 uker til og trøste deg med at det mest sannsynlig blir bedre etter fødselen. Hvis ikke finnes det andre muligheter også