Hvorfor er dere i mot Ferbers metode og hvilken metode anbefaler dere istedet?

[Brokade]

Han er 6mnd og vant til å sovne med pupp. Nå skal han avvennes og den siste uken gir vi mat/pupp først og deretter legger han. Han skriker, og vi tar han opp, han skriker fortsatt og vi må distrahere/underholde han for å få han til å bli rolig. Det nytter ikke å roe han i sengen og heller ikke på soverommet. Så han vil simpelthen ikke sove.. selv om han er trett. Da holder vi han våken, men da er d bare sutring og grining da også fordi han er så trett.

 

Så det jeg lurer på er hvilken metode skal man da bruke, om man ikke skal la babyen gråte (pga høyt blodtrykk og fare for hjerneskade ol.)

Han gråter jo uansett...

 

Mammahjertet mitt sier at jeg skal ta han opp og la han være våken siden jeg ikke orker at han gråter ..noe som heller ikke fungerer... mens i teorien føler jeg meg inkonsekvent og at jeg straffes deretter.

Nå lurer jeg på om jeg hadde fått en generelt blidere og fornøyd baby om jeg bruker Ferbers og slik at han skjønner at han må sove. Han må jo lære å sove selv og det hadde han kanskje lært en gang for alle...

 

Er ganske rådvill nå og ønsker mange råd her. Vil helst bruke vennlige metoder - men hva som helst for å lære han til å sove. Mener dere da kanskje at jeg skal fortsette å puppe han i søvn? Utsettes ikke bare problemet da... han må jo en gang avvennes fra puppen, og bedre før enn senere tenker jeg...

 

 

[båneiverden]

Hei!

Ja dette er ingen lett problematikk, og ingen enkle svar finnes tror jeg nok. Jeg tenkte likevel jeg ville dele mine tanker angående temaet, siden jeg selv har ei tulle som har vært helt avhengigi av pupen som sovemedisin ;-)

 

Selv har jeg hatt nytte av boka "The No-Cry Sleep solution" av Elisabeth Pantley, samt hennes nettsider, og også nettsidene til Dr.Sears som er http://www.askdrsears.com/default2.asp

 

Jeg tror kanskje jeg ville prøvd å stresse ned litt ang dette med avvenning fra pupp også, han er jo tross alt bare 6 mndr. Jeg føler at mange er utrolig opptatt av at barn ikke skal sovne til puppen, inkludert leger og helsesøstre, selv om dette er noe av det mest naturlige i verden. Vi ser det hos mange pattedyr, f.eks katter og hunder, og det er jo også veldig normalt og biologisk naturlig hos oss mennesker. Det å lære å sovne selv tror jeg noen få barn klarer tidlig, men de fleste må ha "hjelp til å finne søvnen" fra foreldrene i lang tid før de klarer å styre dette selv.

Samtidig skjønner jeg din frustrasjon, fordi man kan jo få litt "klaus" av å være den eneste som kan klare å legge barnet sitt osv... Og tenk hvis man vil ut en kveld osv.

Her har vi nå begynt å få det til å fungere å bytte på å legge snuppa, og det funker veldig greit at pappa legger henne nå, selv om han ikke har pupp;-) Men han legger seg ned med henne i senga, og stryker og koser osv , og så har hun "kosefilla" og "sovebamsen" sin der (hun tar ikke pupp, så vi har brukt koseting istedet - sånn at hun har noe som bare er forbundet med søvn og seng - etter råd fra Pantley), og da sovner hun faktisk - tett inntil pappaen sin. Og så bæres hun over i sin seng etter noen minutter. For min del har dette vært en stor lettelse å se at det fungerer. For selv om jeg ikke har noe imot å gi sengepupp de gangene jeg legger henne (hun godtar ikke bare kos fra meg vet du, her må det pupp til!), så er det veldig godt å vite at hun sovner med hvilepuls hvis jeg skal noe en kveld...

 

Jeg ville lest Pantleys bok, den er på engelsk men meget lettlest syntes jeg, og mellomtiden ville jeg bare fortsatt å puppe ham i søvn hvis du kan tenke deg det en stund til - fram til du finner fram til noe du har lyst til å prøve ut som kanskje kan funke. Jeg ville stoppet med det dere gjør nå, hvis ikke det virker. Og jeg ville ikke benyttet Ferbers kur, stol på morshjertet ditt! Morsinstinktet bør stoles på mener nå jeg, på tross av alle som mener noe annet ;-) Men dette er ikke ensbetydende med å være imot å sakte men sikkert lære barnet sitt nye vaner, slik mange synes å mene!

Lykke til! Og husk at han er veldig liten enda, og dette vil gå over! Jeg krysser fingrene for dere :-)

 

 

 

[båneiverden]

Hehe Korreksjon 1: ikke "pupen" men puppen ;-)

Korreksjon 2: Ikke "hun tar ikke pupp" men hun tar ikke smokk ;-)

[monztah]

Så fint skrevet, båneiverden! Helt enig med deg. Snuppa vår på 15 mnd har vel egentlig aldri sovnet "selv", dvs sånn at vi bare har kunnet legge henne ned i senga. Og jeg tror vi har prøvd alt...Så nå legger vi oss inntil henne om kvelden (og noen ganger på middagsduppen også) til hun har sovnet. På dagen sovner hun gjerne på trilletur. Men jeg husker godt den tiden hun måtte puppes i søvn, hvor bundet man faktisk ble. Men så plutselig er den tiden over (og man savner den nesten, haha).

[Anonym bruker]

Hei=)

 

Jeg skjønner godt hvordan du har det, har hatt/har akkurat samme problem. Hun lille min er 9 1/2 mnd å har vært vant til å sovne med puppen helt til nå, det har for min del gjort at hun har våknet på natten å vil ha puppekos. Etterhvert ble det bare verre å verre å den siste måneden har hun våknet mellom 6-10ganger til natten og gir seg ikke før hun får puppen.!

Så nå ble jeg rett å slett lei, ikke fikk jeg hvilt meg på kvelden og heller ikke sovet skikkelig på natten. Så nå er jeg på tredje natten med min "grinekur".

1. natten våknet hun en time etter at jeg hadde lagt henne og begynte å grine, etter 5min gikk jeg inn å tilbydde henne vann(som hun IKKE ville ha) å strøk henne på hodet. Dette gjentok jeg hvert 5 minutt eller alt etter hvordan gråten hørtes ut, ikke mindre. det tok 45minutt før hun sovnet, og tøft var det! Men så sov hun i hele 6timer før hun våknet igjen, og den gangen tok det bare 15minutt før hun sovnet igjen og ikke behøvde jeg å gå inn til henne.

2.natt våknet hun bare en gang å det var bare litt sutring så jeg gikk ikke in til henne og hun sovnet kun etter ca. 10minutt.

 

Nå er jeg på tredje natta og hun har fortsatt ikke våknet, for meg har dett funket perfekt, og jeg trengte dette virkelig. Hun får fortsatt pupp nå når hun legger seg, så når jeg har fått orden på nattesøvnen tar jeg fatt på det, men prøver å ta litt forsiktige overganger.Sier ikke at dette funker for alle, og jeg har ikke for store forhåpninger ennå, men det ser ut til å gå.

 

Jeg er overlykkelig for endelig kunne slappe av på kvelden og sove om natten. Jeg trengte det SÅRT!!! Akkurat det med grinekurer har jo folk veldig delte meninger om, men i mitt tilfelle var det NØDVENDIG. Det er gjerne lett for noen å si at vi ikke skal ta opp barnet med en gang det gråter og ikke busse å kose hele tiden, men jeg har ikke greid å latt være, så jeg vet at det er min feil, så derfor heller nå enn om et år.

 

 

[båneiverden]

Jeg blir bare nødt til å si at jeg synes det er ille at du, anonym over, føler det er din feil - og at du ikke har "greid å la være" å ta henne opp osv... Jeg synes bare det e rille at slike holdninger fortsatt regjerer, at det beste liksom er å ignorere babyene våre...? Nå mener ikke jeg at du har gjort noe galt, for jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, vi er alle forskjellige. Jeg er imot skrikekurer, men mener ikke her å kritisere deg altså! Men jeg blir bare litt trist inni meg av at mødre går rundt med dårlig samvittighet fordi de plukker opp babyen når den griner eller vil ha kos osv!!! Det er jo instinktivt det vi skal gjøre jo!!! Måtte bare si det...