si at jeg klarer dette...

[Prinsesse_og_prins<3]

Jeg hadde aldri forestilt meg tanken på at det kom til å ende, det er kanskje derfor det er så vanskelig å akseptere, spesielt når jeg er gravid og jeg egentlig burde glede meg....jeg er sliten etter mnd med å prøve, mens han egentlig hadde plutselig gitt opp, fra å tro at vi var utrolig lykkelige, til at verden begynte å rase sammen....så nå ser det virkelig ut som jeg blir alenemamma, realiteten er på vei inn, men av å til tar jeg meg i å fremdeles tro på oss, noe som gjør utrolig vondt...

jeg elsker ham jo...problemer er desverre at han ikke vet om han elsker meg lenger...

 

jeg vet ikke hvordan jeg skal komme gjennom dette, er snart 20 uker på vei, men annet enn at babyen kommer vet jeg ingenting...jeg er redd...skikkelig redd...vet ikke om jeg er sterk nok til å komme gjennom det...vet ikke hvor jeg ender med å bo...føde...osv....

 

vær så snill si at jeg greier det her...at det ikke blir så tøft som jeg tror...

[Anele&Solstråla]

Dette klarer vi:)

Jeg også ble livredd når jeg skjønte at nå er det ingen vei tilbake...barnet kommer om så så lang tid enten jeg er klar eller ikke.

Skremmende som bare det.

 

Vi var splittet fra dag 1 da, han ville ikke beholde- jeg var usikker. Jeg flyttet ut. Bestemte meg til slutt for å beholde. Han kom tilbake, bodde sammen et par måneder, men bor nå hver for oss.Møtes fortsatt da, men blir til at jeg bor alene når barnet kommer...vi har en del knuter på tråden kan man si.

Jeg er i uke 29, må flytte om tre uker og aner ikke hvor jeg skal flytte..

 

Men en ting er sikkert: det som ikke dreper oss, gjør oss sterkere:)

Og alt kan virke vondt og meningsløst nå, men man kommer seg gjennom det...ta tiden til hjelp.

Det er lov å ha dårlige dager, synes alt er dritt, angre på at man beholdte.

 

Tror dagen du får den lille i armene dine for første gang vil forandre deg for alltid som menneske - er iallefall det jeg ser frem til nå om dagen:)

 

Savner X'en masse, og skulle så inderlig ønske at alt var bra mellom oss, men realiteten er en annen.

 

Du må bare innse realiteten, og tenke på deg selv og barnet nå.

Bruk kreftene dine på det, og ikke på å håpe på at alt skal ordne seg mellom deg og BF..det vil bare slite deg ut i lengden..ordner det seg så ordner det seg.

 

DETTE KLARER DU!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest]

dere alle klarer det!!! jeg har nå vært mamma fem uker og kan bare si at det er fantastisk og slitsomt, men dere vil aldri angre og gledene er flere enn de triste dagene!!