Gå til innhold

Da var det bestemt..


jente19

Anbefalte innlegg

Er 2 og en halv mnd på vei nå.. har vært til sjekk, og alt var fint.. eneste problemet jeg har nå er at min samboer ikke vil jeg skal beholde barnet mitt.. jeg ønsker så høyt å beholde det, men vet ikke om jeg vil risikerer og miste samboeren min eller måtte oppdra barnet alene.. synes dette er helt for jævlig.. vet ikke hva jeg skal gjøre.. har time til abort om 2 uker.. vet ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å forandre mening heller.. dette er veldig vanskelig.. vil jo ikke "ødelegge" for han og hans planer heller.. men samtidig er det jo babyen min.. sliten av dette altså.. uff:(

Fortsetter under...

Hei:)

off en utrolig lei situasjon du har havnet i..

eneste jeg kan råde deg til er å være sikker på at du vil det du eventuelt bestemmer deg for..

høres ikke ut som du vil ta abort å hadde jeg vert deg da så hadde jeg ikke gjort det..

snakk med han å fortell akkurat hva du føler å hvorfor:)

 

håper alt ordner seg til det beste for deg!!:)

Skjønner godt at du er veldig frustrert nå.

Et godt råd...ikke tenk på at om du ikke tar abort mister du typen din!

Mange som tenker sånn, og gjennomfører aborten...de ender som regel opp med å hate partneren sin fordi de fikk en selv til å gjennomføre noe en ikke vil!

Det høres jo her ut som du vil beholde barnet, men er bekymret for andre faktorer...

Var i mars i år i en lik situasjon som deg...

Du kan jo bla deg tilbake til : Da blir det abort..men for mitt beste ikke hans.

Endte opp med å beholde..

Vi hadde vært sammen i 1 1/2år og var samboere...dagen jeg fikk vite jeg var gravid ble alt forandret. hAn viste meg en side jeg ikke hadde sett tidligere..han var ikke klar..ville ikke beholde..men viste meg det på en dårlig måte, en kald skulder og mye kjefting.

Jeg var fryktelig usikker.

Det endte med at jeg gjorde det slutt, fordi å beholde var ikke engang et tema..og jeg var jo så i tvil..ville derfor ta avgjørelsen litt på sidelinja.

 

Fortalte han vel en måned etter jeg flyttet ut at jeg ville beholde. Han hadde jo selvsagt slengt mye dritt i "ventetiden", og klarte ikke å akseptere det.

Han sa han aldri ville ha noe med meg og ungen å gjøre, og at dette skulle han aldri tilgi meg for.

Jeg fant meg leilighet og var innstilt på å gå gjennom dette alene, men så kom han tilbake i slutten av mai.

Da mente han at han hadde akseptert faktumet at jeg bar vårt barn, og vi ble enige om å prøve sammen.

Har gått så som så.

Er mye som må fixes, snakkes om, og mange kameler og litt stolthet og svelge.

Alt kan ikke skje på en dag.

Man må ta tiden til hjelp.

KAn han ha fått panikk..?

DU skriver at du er 2 1/2mnd på vei, har han hatt samme innstilling til det hele fra dag 1?

 

Nå ble innlegget mitt veldig langt...men jeg ville bare gi deg litt av min historie.

 

Jeg var til forundersøkelse og hadde også fått time til aborten, men droppet det. Angrer ikke i dag, uansett støtte eller ikke fra barnefaren.

 

En annen's historie du kan lese er FORTVILET..HJELP NOEN? Tror den er på side 3...

Hun endte opp med å ta abort, og sliter fortsatt...hun var og i en lignende situasjon..der var både typen hennes og moren hennes veldig i mot å beholde, mens henne innerst inne ville.

 

SKal jo ikke sitte her å si hva du skal gjøre, men noen ganger er det ålereit å høre om andres erfaringer!

 

Håper du finner ut av det!

Har du prøvd Amathea...gratis hjelp til gravide og usikre..jeg var der til samtale, deilig å prate med en utenforstående:)

Hvis jeg var deg ville jeg aldri tatt abort fordi noen andre mente jeg burde det!!

 

Jeg tror du kommer til å angre veldig mye, og kommer til å få noen veldig tøffe år med å komme over det du har gjort, om du gjenomfører aborten!

 

Det er ikke ditt ansvar, eller "din feil" at du ble gravid, dere har 100% skyld i det begge to! Og hvis samboeren din ikke vil være sammen med deg fordi du ikke klarer å gå gjennom en abort, så er dette en mann du virkelig ikke trenger i livet ditt!

 

Håper du tar ansvar for deg selv og ikke tar bort barnet du ønsker deg!

 

Lykke til! :)

  • 2 uker senere...

Annonse

Jeg hadde IKKE villet tatt abort! Når du sier at du vil beholde det, er det ingen som skal få lov til å tvinge deg til noe annet.

 

Har en venninne som tok abort fordi at barnefaren satte seg ned og gråt og sa at hun ikke måtte ødelegge livet hans med å bære frem ungen. Hun tok abort, og angrer utrolig mye på det. Hun har det skikkelig fælt.. Jeg vil råde deg til å beholde, du kommer til å bli en fantastisk mamma!

 

Trøsteklem fra meg =)

IKKE ta abort!! ALt vil ordne seg med han!! Han godtar det når valget ditt er tatt og han får vendt seg til det! Tar du abort kommer du for alltid til og angre!! Ta vare på barnet ditt!! Du elsker det jo allerede! For all del! ikke ta abort når du vil beholde! Abort er kun for de som er 100% sikker på at dette er det rette for dem nå, ike for de som tviler!

 

Lykke til!

 

Siri

Han er ingen drittsekk selv om han ønsker abort.

Gutter har vanskeligheter med å sette seg inn i samme situasjon som jenta.

Han kan ikke føle det på kroppen slik vi jenter kan.

For han, er det ikke en unge der før den er ute.

Så ikke døm gutter som ønsker at jenta skal ta abort.

De får lett panikk pga at de vet det til slutt og sist er jentas valg.

De fleste skifter holdning etterhvert, og ihvertfall når ungen er ute.

En uplanlagt graviditet fører til masse bekymringer og tanker, og dette er noe man som oftest må gjennom før et valg.

Det er fælt mens det står på, men det blir bedre etterhvert.

 

kjære lille venn.... du skal ikke høre på hva din samboer sier, dette er ditt valg, ikke hans...hvis du vil beholde barnet ditt, men velger og ta abort fordi din samboer vil kommer du til og angre resten av livet... nå er jo jeg i en situasjon hvor jeg mistet barnet mitt når jeg var 5 mnd på vei, så jeg har jerne et annet syn på det..jeg kunne jort hva som helst for og ha lille guten vår i armene mine...men uansett.... mange unge gutter er ofte slik du beskriver din samboer...men tro meg, han vil bli gla i barnet deres...garantert,..og hvis det skulle bli slik at han går sin vei, og du beholder barnet, så får du likevel den største gaven du får i livet ditt, nemlig et barn... nei jeg syns ikke du skal ta abort pga samboeren din.... ta valget selv kjære deg.... vær så snill, ikke la han påvirke deg i dette valget... hilsen siw 23 år og prøver på nytt:)

skriv jerne hvordan det går

sånn er mange gutter, de sier ALT for at du ikke skal beholde. Men han kommer ganske sikkert til å tilgi deg om du velger å beholde. Selvom det kan ta tid, for han å la det synke inn. Dette skjedde med bror min og dama når hu var gravid, han trua med alle ting, dumpa hu å alle ting. Var opp å ned helt til jenta blei født, da snudde alt seg å han elsker hu mer enn alt annet.

Så jeg tror at mannfolk trenger tid, å det klarer ikke se for seg ett barn sånn plutselig, de blir jo sjokka. Men med tid å stunder så kanskje det synker inn hos typen din også?

 

Får uansett håpe det ordner seg. Men jeg vil råde deg til ikke å ta abort fordi du er redd for å miste typen din, siden magen din sier noe annet. Viss du føler du vil beholde, så hadde jeg stolt på mage følelsen min. Men dette er alt opp til deg, det er ditt valg og det er du som må leve med dette.

 

Jeg valgte å beholde barnet mitt, er 20 uker på vei. Jeg blir aleine mamma og jeg gleder meg som bare det selvom jeg ennå snakker lite med barnefar! :) Så det kan ordne seg tror jeg:)

Tusen takk for alle koslige tilbakemeldinger:) nå har det seg sånn at han ombestemte seg dagen før jeg skulle inn på sykehuset:) så nå er alt i orden:) de praktiske tingene har vi ikke funnet ut av ennå, men at vi skal ha en liten baby i februar, det er sikkert:) så er veldig veldig lykkelig for tiden=)<3 Klem til alle sammen:)

Annonse

  • 3 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...