sex med ex og sambo far?

[Anonym bruker]

nok et spm om hvem som kan være far.

 

i følge min mens termin ble ungen unnfanget den 9 eller 10 mars.

På UL ble jeg flyttet 3 dager tilbake.. dette har skapt litt hodebry(søvn vansker, tårer og fortvilelse). Hadde nemlig sex med ex 6 og mulig den 8 mars (husker ikke helt)(en stooor tabbe som jeg angrer noe helt forferdelig på). Han trakk seg ut (alltid gjort), men har hørt at de kan dannes for sperm og disse er levedyktige som vanlig sperm.

 

Hadde hyppig sex med sambo og i alle tilfellene i perioden 5-10 gikk det for han alle gangene inne i meg.

 

Håper det er en eller annen som orker å svare på nok et innlegg. er så fortvilet om dagen, og nå er det jo for sent med abort. og vi har kjøpt bil, og sambo er helt i hundre over den lille der inne..

 

tusen takk for alle svar!

 

hilsen dumma som er lei seg!

 

 

[Gjest]

Hei!

 

Her er jo det umulig å si hvem som er faren! Selv om han ikke sprutet inni deg er der en sjans for at eksen er faren.

 

Slik som situasjonen er nå er det igrunn to ting du kan gjøre. Det første er å innrømme til samboeren din hva du har gjort, og fortelle at det ikke er sikkert at det er han som er faren. Det må være veldig fortvilende, og kanskje forholdet deres ryker? Men å leve i tvil og usikkerhet, med dårlig samvittighet, er ikke godt det heller.

 

Det andre valget du har er å ikke si noe, føde barnet, så få eksen til å ta en DNA test. Men hva så om han er faren? Da har du gått gjennom hele svangerskapet og fødselen hvor samboeren din har gått å gledd seg. Og tenk hvordan han vil reagere om han får vite etterpå at han ikke er faren like vel?

 

Jeg heller mot at du må bare fortelle dette. Du gjorde en feil, og du må ordne opp i det!

 

Ønsker deg lykke til uansett hvilke valg du tar! Husk at her inne er vi jenter som er her for å støtte hvrandre, og vi er ingen feilfri!

[Anonym bruker]

som elisabeth over her sier, er d faktisk desverre heeelt umulig å finn ut hvem som erfaren før ungen faktisk er født....

 

er i en lignende situasjon selv, bare at d gikk litt "fort i svingene" mrllom to forhold...men er 3-4 uker som skiller da---å likevel sier legene at d ikke kan garantere d 110% fordi foster kan "gå i dvale" noen uker før de begynner å vokse rett etter unnfangelsen...

 

er helt klart enig i at du bør legge kortene på bordet...er ikke riktig å manipulere samboern din til å tro at d er hannes barn...blir helt feil d )

dessuten blir d vel tungt for deg å bære dette alene gjennom hele svangerskapet...d hadde vel verken j eller samvittigheten/psyken min tålt, vertfall.... ;o) men -alle er vi forskjellig...

han fortjener vertfall ikkke å bli helt ført bak lyset. du har gjort en tabbe, og det bø du være kvinne nok til å stå for... )

 

hver sin gang å gjøre feil, å dere klarer sikker å jobbe dere gjennom d...men j ville vært kjapp med å si noe ass.... )

 

lykke til....ønsker deg alt d beste )

 

du er ikke alene...)

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg er av den oppfattning av at utroskap ikke alltid bør tilstås, og det for å ta hensyn til sin partner (Har ikke vært utro selv, så det er ikke for å forsvare mine egne handlinger). Når babyen er født tar du, sånn som mange menn har gjort før deg, en hjemme prøve av babyen, og din mann, uten at han vet det og sender inn til et laboratorium. Lykke til, av og til er taushet gull.

[Gjest]

Hei anonym..du reddet dagen min! var så langt nede i går at jeg vurderte å gjøre noe skikkelig dumt. har latt være å si noe til min kjære, for jeg VET at dette er mannen i mitt liv. jeg lever og ånder for han! vi skal gifte oss og alt er liksom ment å være OSS. gråt så mye i går etter de to innleggene over at jeg sikkert kunne bidratt til at Nilen oversvømte.

Jeg ber deg heller ikke om å ha forståelse for det jeg har gjort, og ingen andre heller for den saks skyld. Jeg vet at det heller ikke er synd på meg selv, men i denne situasjonen velger jeg å redde det vi har og lar det gå med det.

 

Hjemme testen som du snakker om, hvor lett kan det gjøres? er det snakk om blod prøve?

 

Tusen tusen takk for et innlegg som bidro til en litt oppløftende dag i alt dette.

[Anonym bruker]

du må huske d, ay nyfodte barn som regel er KLISS lik faren sin....d sa jordmora tl meg da j sa at j var usikker på om j kom til å ta dna test etter fødsel...hu sa at d i de fleste tilfeller ikke er nødvenig (altså r jo nødvendig for å dokumentere noe!!) men for "din egen skyld" da barn er superlik sin respektive fedre fra byrjan....

 

syns du ikke at barnet ditt åsså har krav på å vokse opp å vite hvem som faktisk er faren ???

du sier "han er mannen i ditt liv" -men åssen greidde du da å være utro????

sier ikke dette for å dømme deg nord å ned...j syns oppriktig synd i deg for dette må være en skikkelig jævlig situasjon....likevel, j syns d er veldig rart at du og andre kan si at "taushet er gull" i en sånn situasjon...d er lisosm ikke bare DITT liv dette berører, d er tre andre involvert å...å j syns ikke du har noen som helst rett til å manipulere på den måten fordi du er redd for å miste d du har, fordi DU jar gjort en grusom tabbe...d blir for lettvint (dfor meg vertfall...) -men selvsagt, er jo du som skal leve med det...

kanske ikke du fortjener å være "kvinnen i hans liv" etter dette ??? eller kanskje han tilgir deg alt??

snu situasjonen på hodet, han han gjort en annen kvinne gravid...å du finner d ut mange år senere....hvordan hadde du opplevd d???

 

syns d er feigt å lyge j...

å dette er BIG DEAL å lyve om....

[Gjest]

Men kjære deg!

 

Hvis du velger å ikke si noe til samboeren din, så er jo det ditt valg! Det som er blitt skrevet ovenfor er meningen til andre mennesker, du har jo din fulle rett til å ikke følge rådene eller ikke være enig i meningene!

 

Du har gått ganske lenge nå, så jeg regner med at samboeren din er klar for å bli far og gleder seg mye, og det har han vel gjort i en del mnd nå..? Hvordan er det med han eksen din da? Vet han at du er gravid? Han må vel undre på om han er faren da?

 

Bare hold på hemmeligheten din, hvis det føles som det riktige å gjøre for deg nå. Det er jo nærliggende å tro at det er samboeren din som er faren til barnet.

 

Her er en link med noe info om hjemmetesten:

http://www.dnatest.no/hjemmetest.htm

 

[Penger]

En liten digresjon,

Har fra tid til annen latt følelsene mine løpe amok på enkelte sider her inne på bim. Har skrevet ting jeg aldri ville ha sagt til noen heller ikke egentlig kan stå for hvis jeg forestiller meg at det er et ekte menneske der av kjøtt og blod. Jeg syntes du har nok problemer som du har akkurat nå. Ta vare på den lille i magen, tenk hun eller han kan få to foreldre som elsker hverandre og kan slippe å bli sendt som en liten pakke mellom mor og far. Finn ut hvem som er far og x den broen når du kommer dit. Alle kan gjøre feil. Du gjorde en feil. Ingen grunn til unødvendig å ødlegge din samboers liv, ditt liv og barnet ditt sitt liv. Gjort er gjort, spist er spist. Utroskap er en grusom ting, og ingen vet vel det bedre en HI selv. Det er på tide å slutte å slå seg selv i hodet med en jernstang nå, se fremover nyt det lille livet som vokser i magen din. Så får du tidsnok vite hvem som er far. Ps du som sa at jordmor sa at barnet er snyden lik sin far.. vel jeg er som en blåprint av min far sa jordmor da jeg ble født. Folk sier fremdeles til min far: hun kan du ikke lyve deg vekk fra... lol.... etter 15 år ble det spermdonasjon på mine foreldre.. så min far har svært lite med mine gener å gjøre. Han er en mann jeg respekterer og er mer glad i en noen annen. Aldri har jeg villet vite hvem min biologiske far er. Spermdonatorer er det mange av der ute, organiserte og uorganiserte.. fedre er det få av.

Lykke til

[Anonym bruker]

j FATTER IKKE at noen kan mene at du skal holde dette skjult for din mann OG AT D ER GREIT???!!! d er da IKKE greitt å gjøre noe sånt mot et annet menneske, som også er av kjøtt og blod, som aviator skrev... altså, hvis du har NOE SOM HELST respekt for din mann og dine nærmeste ellers, bør du legge kortene på bordet...!

j hadde følt d som et ENORMT SVIK hvis j fant ut noe sånt år etterpå -og d hadde mannen min å, sier han... d er jo TOTALT EGOSENTRISK ! greitt at "gjort er gjort" og "spist er spist" -d er jo for sent å forandre på noe som helst, MEN d betyr IKKE at du bør snike deg unna dette rotet DU har laget for så mange liv !!!

ÆRLIG TALT....

 

ÅÅ dette provoserte vertfall m noe jævlig!

beklager at j ikke er noe spes støttende, men folk som går bak ryggen på andre, spes i slike alvorlige tilfeller, for å redde sitt eget skinn, har j faktisk ingenting til overs for og HELDIGVIS ingenting til felles med...

 

håper du finner i hjertet ditt å gjøre d rette...er ikke lenger bare ditt liv dette gjelder....

 

[Anonym bruker]

Har selv vært litt i tvil om hvem som er pappan til min unge da det er 2 uker mellom samleine. Men vet du hva? Det er faktisk ikke mulig at spermen blir værendes der i flere uker! en ting er at d kan gå dager fra man har sex til egget blit befruktet. Men absolutt ikke uker!

Er ikke helt sikker på om d var d du mente, men har undersøkt dette selv, og det er umulig. men i dette tilfellet var det jo snakk om dager forskjell på samleiene? så selvfølgelig er det helt umulig å si.

Ikke bry deg om alt det negative de folka ovenfor skriver, for dette er en situasjon man faktisk ikkje skjønner hvor frustrerendes er, før man sitter oppi det selv.

klart man ikke skal være utro, og det er forferdelig synd om barnefaren går glipp av en fin tid med sønn eller datter, og samboern din blir lurt trill rundt. men det er ikke noen andre enn du selv som må bestemme hva som er best å gjøre nå. Skjønner godt at du er frustrert. Ikke alltid man tenker seg om før man faktisk har sex med noen. Er sikkert tuuuuusenvis av folk der ute som aldri klarer å innrømme det engang om de gjør noe sånnt. Dessverre er samfunnet vårt sånn for tiden, at har man sex med f.eks 2 stk med kort tidsrom er man et "ludder".

Men utroskap har jeg ikke noen respekt for. Håper for din og samboeren din sin skyld at dette er ungen hans.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Dette er ikke krangle siden Anonym 2205, din mening er med dette notert. Selvfølgelig ville vi alle ha følt oss sveket hvis vi hadde fått greie på situasjonen etter et par år. Det hadde sikkert HI også, men vi snakker krise minimalisering her.

 

[Anonym bruker]

greitt nok d, men j har da like mye rett til å ytre meningen min j som alle andre, selv om j ikke er enig i at d er ok å holde noe sånt skjult for sin kjære (?) ....

 

mener ikke å krangle heller, syns bare d høres helt fjernt ut å i d hele tatt vurdere å redde eget skinn før en tenker på andres liv og følelser...

 

men skakke skrive noe mer j ;o) går bra d serru...

 

sender gode tanker til den stakkars samboern....du fortjener noe bedre !

 

hej då...

[Gjest]

Trist at vi ikke får høre mer fra deg da! :,(

 

Selvfølgelig er det veldig lett for oss som sitter med ryggen ren og diktere hva som er riktig og galt, og være moralens store voktere.

 

Jeg tror at etterhvert som ting skjer og en får perspektiv på livet, så blir en mer forståelsesfull og empatisk ovenfor andre mennesker.

 

Jeg tenker mest på barnet i denne situsjonen. Det er jo det som er hele saken her, nemlig at et barn er blitt laget! Hadde dette vært kun snakk om utroskap kunne en lært leksen sin og gått videre, men graviditeten gjør saken mer komplisert.

Det må også taes i betraktning at hun nå er over 6 mnd på vei! Graviditeten (og svaret på hvem som er faren) er like rundt hjørnet. Jeg mener nå at det riktige er å fullføre graviditeten, ta en test, så handle etter resultatet av den.

 

Den beste enden på denne situasjonen er at samboeren er faren, og hun som skrev innlegget klarer å tilgi seg selv og at barnet får vokse opp med mor og far sammen. Håper virkelig at det skjer!

 

Selv ville jeg aldri sett på noen andre enn foreldrene mine, som mine foreldre, uansett hva en DNA test måtte vist, og for hvilke grunn.

[Anonym bruker]

kommer vel an på NÅR du fant ut at din far faktisk ikke var din far da...;o)

 

klart hun må fullføre svangerskapet når hun er 6 mnd på vei, d er da ikke d d er snakk om...

men viser dna testen at x er faren, burde hun vel være ærlig???

 

er selv i en situasjon der j ikke vet 110 % hvem av to som er faren (ikke pga utroskap), så j tror nok j vet litt om hva dette går i... er samboer med y (hadde sex med x noen uker i forveien -før j ble sammen med y)

og han er fullstendig klar over omstendighetene rundt graviditeten, selv om d helt klart hadde vært d enkleste for min egen del å ikke informere han om x.....MEN; d blir jo helt feil å la han tro at han 110% skal bli pappa når faktisk ikke er tilfelle... (ganske sikkert da, men ikke garantert...) selv om j aldri kommer til å se x igjen og j veit at y mest sannsynlig ikke tar ansvar om d ikke er hans barn, går j ikke å dikter opp ting for å "ha en stabil fremtid"...har da ikke overstrømmende lyst å bli alenemor j heller, men vil da "lure" noen til å være med meg på totalt falske premisser; som å bruke et uskyldig barn!! barnet har da fullstendig krav på å få vite sitt "ekte" opphav !!

 

dere kan si hva dere vil, men å oppmuntre folk til å gå bak ryggen på famillien sin, d blir j aldri enig i at d er d riktige, for noen av partene !!!

 

)

[Anonym bruker]

 

Enig med siste innlegger...jeg er i samme situasjon, har to fedre, en det er mye større sjans for at det er..han har jeg også mest kontakt med, men begge er informert! her er det et MUST med ærlighet, man leker ikke med folks opprinnelse!!

 

Eneste som helt sikkert kan fortelle hvem av de det er er den DNA-testen vi tar etterpå... det er meget enkelt, sender inn den enes spyttprøve og babiens rett etter når den er født, får svar på ei uke! (gena.no) gleder meg til ha det avklart!!!

 

Men i din situasjon kan du jo velge når du vil si det...før eller etter testen:)

[Anonym bruker]

ja ikke sant? fatter ikke at d engang kan være et alternativ å ikke være ærlig om noe sånt som dette her!!

 

får rett å slett vondt av å tenke på han stakkars samboern' som gleder seg å venter på SITT barn .. som faktisk er 50/50 % sjans ikke hans likevel...

 

nei...trodde litt bedre om folk enn som så..

 

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Jeg ville iallfeall sagt det jeg...det er rimelig tungt og fortvilt å gå med en slik hemmelighet, helt alene liksom..

[Anonym bruker]

Verden er ikke sort - hvit.

Ser ut til at mange burde lese Ibsens "Vildanden" igjen. Sannheten er ofte en for tung bør å bære for mange.

 

I denne situasjonen er det vel helst barnet som bør være i fokus. Far er ikke alltid den biologiske far, og i mange tilfeller kan barnet takke for at biologisk far aldri er blitt nevnt som mulig far.

 

Uten at jeg kjenner din situasjon forestiller jeg meg at hvis du fortalte disse to om at de begge kunne være far ville følgende ting skje:

 

1) Din nåværende partner vil trekke seg unna deg, bli skuffet over å høre at du har hatt sex med din ex og lei seg for at han kanskje ikke er far til barnet. Han vil ikke føle noe ansvar for deg eller barnet før han med sikkerhet vet at han er faren.

 

2) Din ex er jo allerede et avsluttet kapittel og vil neppe engasjere seg i graviditeten eller barnet før barnet påviselig er hans.

 

Uansett vil du være dønn alene til barnet er født. Ha rotet rundt i en masse følelser som ikke vil gavne noen. Ikke barnet, ikke mennene og ikke deg selv.

 

Lykke til!

Tenker på deg.

[Anonym bruker]

men er d ingen som tenker på mannen hennes da??? han som ikke vet at hun har vært utro, han som ikke vet at barnet hun bærer kanskje ikke er hannes??? dette finnes da ikke rettferdig ovenfor han i d hele tatt.......

 

 

[Gjest]

I denne situasjonen ønsker jeg å støtte henne. Det betyr ikke at jeg mener at det å ikke fortelle om utroskap er riktig, men hun er her for å få hjelp ang sin situasjon, ikke for at vi utenforstående skal diskutere hva alle og en hver mener om alle aspekt i en slik sak.

[Miss Misantrop]

Syntes dette var veldig fint skrevet Anonym 1934

Mange ganger kan nok livsløgnen verne om lykken.

 

[Anonym bruker]

herregud...går d an å være så snevre i tankene?? altså ærlig talt....! hvems lykke da??? HENNES OG FAKTISK KUN HENNES !! trodde ikke hun hadde enerett på å bestemme andre folks skjebne... altså, syns ikke hun er i noen posisjon for fortjene så mye støtte j...en går ikke bak ryggen på d som skal være familien sin...hvorfor være utro, hvis man oppriktig bryr seg om noen og IKKE FOR NOE I VERDEN vil miste d man har????? d rimer ikke... å holde kjeft for å redde eget skinn når du har skjønt du har driti deg ut, er ikke å "verne lykken" som folk skriver så poetisk over her...d er å være FRYKTLIG feig, FRYKTLIG EGOISTISK ( du tenker jo bare på din egen lykke...) og ikke tørre å stå for d du har gjort...

 

dessuten, du "tvinger" jo faktisk andre til å leve på en løgn å....kan ikke FATTE at noen her inne kan mene at dette er ok på noen som helst måte....

 

stakkars familien din. de syns j oppriktig synd på...

[Anonym bruker]

Hei.. har valgt å endre nick, da jeg klarte å rote det opp med at jeg signerte med nicket mitt. velger helst å være så anonym som det går ann å være fremover. dere får mene akkurat hva dere mener om mitt valg, men valget står ved at sambo er far. så enkelt er det! jeg takker for alle oppmuntrende ord, og har hatt en tung uke med mye frem og tilbake tanker.

 

[Anonym bruker]

til elisabeth77:

 

HI her.

orket ikke bim en periode, trengte litt pause...

hele historien kort fortalt:

hadde en pause med sambo fra nov-feb, innimellom her kommer denne ex'n. hadde hyppig sex med han i januar også under EL og drev med hoppe av i svingen, men ingen unnfangelse skjedde.

Møtte så på min kjære igjen, bestemte oss for å prøve å få barn (da det var hovedgrunnen til at det ble slutt). Vi drev aktivt med dette under hele min EL i feb og brukte null prevansjon, kunne ha sex opptil to-tre ganger daglig og gikk for han som nevnt hver eneste gang inne i meg!

I følge antatt termin er det den 9 mars den lille skal ha blitt unnfanget, på den dagen lå jeg trygt i min kjæres armer. vi venter forresten en gutt.

Jeg er så skråsikker på at han er faren!

[Gjest]

Hei!

 

Så fint å høre fra deg!

 

Ja, det virker sannsynelig at samboeren din er faren! Det var fint at dere fant sammen igjen, at mannen ikke er klar kan ødelegge en del forhold, ja!

 

Har du tenkt å ta DNA-test? Du kan jo gjøre det uten at samboeren vet det, så slipper du å tenke noe mer på det!

 

Håper virkelig at han er faren, og at alt ordner seg til slutt! Så heldig du er som skal ha baby!