får vel legge inn min hær jeg å da;) min fødsel:)

[Gjest]

Fra mandag 2 juli hadde jeg gått med svake tak i ryggen som liksom aldri ble til noe.. onsdag 4 juli bestemte jeg og mamma oss for å gå en lang tur, vi gikk fire kilometer og ga oss med det. Kl syv på kvelden ble takene bittelitt sterkere men fortsatt lite merkbare, gikk å la meg kvart på 12, kvart over ett måtte jeg stå opp da takene var akkurat vonde nok til ikke å få sovet særlig.. Etter noen timer begynte det å gå opp for meg at tiden var inne, gikk å vekket moren min rundt kle tre om natta og vi satte oss sammen på stua for å vente på at det skulle bli fem minutter mellom riene, ringte etterhvert føden men fikk beskjed om å vente til det var tre minutter mellom riene..

Trampa fram og tilbake på gulvet for å få sterkere og hyppigere rier, for nå skulle gutten ut hehe..

 

Halv syv kjørte vi til sykehuset, jeg kledd i bare en lang genser for jeg orka ikke ha på annet enn det, så jo smart ut men det dreit jeg langt i, inne på sykehuset tok jordmora ctg, hverken jeg eller mamma likte denne jordmora, hun var så uengasjert, leste ikke journalen min ordentlig og tok oss lite alvorlig, jeg hadde hyppige og sterke rier men bare 1 cm åpning enda så hun sendte oss ut for å gå tur noen timer.. Mamma ville dra hjem men jeg sa til henne at det ble ikke aktuelt for dette kom ikke til å ta lang tid, hun sa det kom sikkert til å ta hele dagen men jeg sto på mitt å vi traska to timer rundt på sykehuset med rier som kom kasta konstant på meg, rundt ni gikk vi inn på føden igjen,da hadde venninna mi kommet også, da gikk jeg bort til skranken og sa jeg har rier og jeg skal ikke bli sendt hjem nå!! så varsla vi at vi ville ha en annen jordmor som jeg hadde mere kjemi med.

 

Den nye jordmoren var flott og sa at her kaster vi ikke ut noen så om du vil være her får du det, for jeg hadde bare 2 cm åpning enda men som hun sa hadde jeg meget hyppige og vonde rier, jeg syntes riene var veldig vonde til at dette skulle ta helt til kvelden og følte meg som en skikkelig pyse, begynte såvidt å vurdere om jeg burde hatt epidural likevel.. Men jeg valgte å prøve bite i meg smertene enda litt til, fikk legge meg i badekaret når jeg hadde 3 cm åpning ca.. tiden datt litt bort for meg

og vannet hjalp litt men følte det hjalp mere med kaldt vann enn varmt..Plutselig følte jeg at vannet sluttet å hjelpe og at smertene begynte å bli uutholdelige, tenkte herregud dette går aldri så pinglete som jeg er, riene skal jo holde på til langt på kveld.. Lå å messa til venninna mi at når drukner jeg meg, jeg drukner meg!!! Så brølte jeg: jeg vil ha smertestillende.. tårene rant skikkelig og jeg satt i en stol med rier som det så og si ikke var pause mellom og som varte langt over ett minutt. Nå skal du få sa hun og ga meg lystgass.. etter noe gode innpust i den maska vakla jeg bort til senga, smilte til mamma og venninna mi og sa: nå gir jeg faen i alt.. jordmor sjekka åpning og den var 5 cm.

 

Lå med lysgass og pusta og tulla med mamma og venninna mi, midt i en rie ringte jeg barnefar og brølte jeg hater deg!! ringte du meg bare for å si det sa han og jeg svarte at jeg tenkt jeg gjorde det!! Venninna mi hadde kjøpt seg en bolle og med store øyne rappa jeg den fra henne og spiste mellom lystgasspustinga, det smakte herlig rett og slett. Jeg lå å kasta på meg så de trodde jeg skulle falle ut av senga og sparka bena mot fotenden av senga for å vri meg unna riene, de satt veldig i ryggen og ned lårene,kjentes ut som om det brant... Men så lo jeg plutselig og sa til jordmora at enten må jeg basje nå ellers har jeg pressrier hahaha liksom... trodde jo jeg måtte basje og lo av tanken på at jeg måtte det siden jeg aldri i verden ville klart å komme meg på do nå uansett..jordmor kjente etter og sa du har ni cm åpning.. hun begynte finne fram ting og noen minutter etter kjenner hun på og sier full åpning... på en halvtime hadde jeg åpna meg 5 cm.... ja du kan bare begynne presse på riene sa hun og jeg pressa forsiktig men stoppa opp for jeg tenkte at nei nååååå, dette var jo vond, lystgassen hjalp jo ikke mere!! det ble ikke noe av å føde på kne for jeg klarte ikke snu meg så det ble med føttene i bøyler rett og slett,.

Brølte til mamma at jeg vil ikke mere, det er nok nå, jeg vil ikke mere.. men jeg kunne ikke akkurat snu, på en av pressriene ropte jeg faktisk rakkerunge hehe.vannet gikk med en diger sprut og jeg sukka at ååh det var godt, trodde vel jeg var ferdig jeg da ..men så forsvant pressriene mine..

 

Jeg kjente jo at noe gjorde vondt og enormt behov for å presse så jeg pressa på og jordmora kjefta og sa du må stoppe å presse.. men jeg brølte at jeg må presse jeg klarer ikke la være, var helt ute av kontroll og vill i blikket, nyttet ikke snakke fornuft til meg for jeg var sikker på at jeg hadde pressrier fortsatt men de var og ble borte, en dame sto å masserte magen min og jeg kjente det brant nedover lårene mine fortsatt etter riene så jeg hylte at det brenner i lårene mine..Så fikk jeg endelig lov å presse igjen, husker jeg lurte på hvem det var som brølte slik da og det gikk opp for meg at det var jo faktisk meg det gitt.. Så kjente jeg hodet og kroppen kom på samme gang, en utrolig befriende følelse, kjentes nesten ut som om en sprellende fisk gled ut av meg og jeg hørte den skjønne gråten til sønnen min, fikk han opp på brystet og jeg gråt og lo og nussa på fine gutten min..

men de knadde fortsatt magen min og det var driitvondt, jeg lurte på hvor morkaka ble av men ingen svarte meg..jeg brølte av smerte og ropte på mamma og ville noen skulle forklare meg hva som var på gang.. så løsna morkaka og jeg kjente noe sprute ut av meg.. hørte jordmor be om lege,mere folk og til slutt anestilege.. så tok noen gutten min ut av armene mine, jeg ble lempa over i en annen seng og trilla av gårde til en operasjonsstue emns de fortsatt knadde magen min brutalt og jeg ropte på mamma.. på operasjonsstua stoppa det jeg skjønte var en blødning og jeg slapp akkurat unna operasjon, mistet to liter blod hadde jeg men slapp blodoverføring heldigvis.. så slapp og sliten og med megaøm mage etter knainga fikk jeg endelig tilbake til rommet mitt og sønnen min som forøvrig kom ut akkurat kl 4 på ettermiddagen, tre timer aktiv fødsel hadde jeg,en styrtfødsel... sydde ett pyntesting bare

Han var å så verdt det selv om det var ganske skummelt når det sto på og jeg er ganske stolt over å ha født uten den epiduralen alle maste om:) nå koser vi oss masse hjemme og jeg er så glad i lille skjønne gutten min:)

[Klar for en liten en =)]

gratulerer med gutten min! vae en fin historie.. skummel på slutten, gla alt ordna seg for dere...

[Gjest]

tusen takk for det:)

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

gratulerer så masse:)