Han er far.. men han vil ikke ha noe med barne å gjør.. hva gjør jeg???

[frokenO]

Jeg har en liten situasjon her, kanskje litt utenfor emnet da men...Jeg har holdt på med /litt frem og tilbake med en i 7-8 mnd, så når jeg ble gravid, krevde han at jeg skulle ta abort, ellers ville ikke han ha noe med meg eller barnet å gjøre. Så jeg bestillte tid på sykehuset til å ta abort, men klarte aldri å gjennomføre det, jeg må jo være ærlig å si det som det er når han spør, å det har gjort til at vi bare krangler, helst per. tlf og mail .. vi treffes aldri.. Byen jeg bor i er ganske liten.. de fleste kjenner de fleste.. alltid noen som kjenner noen andre. Jeg er 22 neste år og han er 30 , å han tar ikke dette med at jeg er gravid særlig bra.. han sier jeg ødlegger livet han osv. Altså ting jeg blir enormt stresset over.. Så jeg lurer på, nå er jeg 16 uke på vei og skal selvsagt beholde barnet, men hva er rett av meg å "kreve" av han? Bør jeg skrive opp han som far.. å la han betale bidrag.. I det hele tatt gjør jeg noe styggt mot han ved å beholde barnet? Blir liksom så forvirret.. det er jo min kropp å jeg som bestemmer.. men føler jeg gjør noe mot han.. Hvordan senere.. visst han dukker opp å vil ha kontakt med barnet? bør jeg la han få det?

 

Hva gjør jeg ?

[Gjest]

Hei!

 

Gratulerer med graviditeten! Håper du får et fint svangerskap!

 

Når det gjelder faren, så hvorfor velger du å krangle med han? Du kan velge å ikke bli med på kranglingen! Du kan la være å svare på mail, og du kan velge å avslutte telefonsamtalen når han legger opp til krangling, eller kritiserer deg. Jeg syntes du først og fremst bør bestemme deg for å slutte med det. Det er barnet som vil betale for at dere holder på slik til slutt. Hvis jeg var deg ville jeg skrevet han en mail hvor jeg forklarte at barnet vil komme, det er en realitet nå, og at du ikke vil krangle mer med han om dette. Og at du ønsker å ha skalig og kontruktiv kontakt med han.

 

Du bør heller ikke ta på deg ansvaret for denne graviditeten, dere har like mye "skyld" i det! Ikke noe som du har gjort alene dette.. Du er overhodet ikke stygg mot han! Alle menn på 30 år vet at en kvinne kan bli gravd når en har sex.. Du må heller ikke være redd for folkesnakk... Situasjonen er slik den er, det er gjort nå!

 

Du bør absolutt skrive han opp som far -han er jo det! Og han må ha kontakt med barnet sitt, det vil barnet tjene mye på!

 

Han har sine rettigheter (besøkrett osv) og du har dine (barnetrygd osv), jeg er ikke helt oppdatert på alt det, kanskje du kunne bestilt en time hos en saksbehandler på trygdekontoret? Det er mange lover og regler på det området! Mye å sette seg inn i..

 

Lykke til!

[frokenO]

Takk for gode svar. Du har mye rett i det.. Skal si det som det er til han å håper det ordner seg.

 

Takk:)

[Kirsebæra]

Dersom du blir alenemor og ikke er i jobb eller skole, har du rett på morstrygd...og barnenidrag og barnetrygd...

Dersom du får morsbidrag har han rett til å se barnet annenhver helg og en gang i uka...

så det er jo opp til han..

 

Dersom han nekter å betale barnebidrag, så har du retten til å nekte han å se barnet...

mange menn reagerer på at moren nekter far å se barnet, men hvorfor la far se barnet, når han ikke vil betale for det?

Mange menn(ikke alle, men mange) gjør dette for å ''straffe'' mor...''jeg har rett til å se barnet, du kanikke nekte meg'' men de vil ikke betale...

 

Så skriv han opp som far..

Lykke til...

[Anonym bruker]

Etter min mening kan ingen bestemme over en kvinne om hun skal ta abort. Du har tatt ditt valg og det er rett. Jeg ville ha kuttet all kontakt som hadde med krangling å gjøre og sakt klart ifra om at all kontakt måtte skje på en saklig måte. Når barnet blir født kan jo alt kanskje snu seg, det er rart hva babyer kan røre ved oss mennesker.Han er jo en voksen mann og man skulle da tro at han kom til et fornuftig valg. Jeg ville ikke ha nektet han kontakt med barnet, da man fratar barnet sin rett til kontakt med biologisk far. Det kan ikke være lett å sitte alene i denne situasjonen for deg, ønsker deg lykke til og håper alt ordner seg til det beste.

[Anonym bruker]

Det vil lønne seg økonomisk for deg å ikke skrive han opp som far. Han er ikke far, han er en spermdonator. Vet at jeg kommer til å få så øra flagrer nå, men hvis han er interessert, blir interessert, kan han hvis du ønsker det få treffe barnet senere. Sjekk hvor mye penger du taper på å skrive han opp som far før du gjør det. Ps hvis du ikke skal ha han oppskrevet må du aldre lekke for noen i helsevesenet at du vet hvem han er.

[Anonym bruker]

Hallo! du ovenfor, mener du dette seriøst? Er et barn for deg økonomi? Har du ingen tanker for barnet? Ville du stått oppført som bar med: far ukjent? Har du noen tanker for barnet? Jeg velger å tro at dette er for å provosere, for ingen kan vel tenke slik.

[Gjest]

Hvis han ikke betaler barnebidrag, ville jeg aldri nektet han å se barnet. Det er forferdelig dårlig gjort mot barnet, og en egoistisk og uintelligent handling, syntes jeg.

Hvis han ikke betaler, ordner du det gjennom trygdekontoret, så får dere pengen deres, så krever trygdekontoert han for penger. Men må jo først gi han en sjanse til å betale og gjøre ting riktig! Husk at dette er en ny og ikke ønskelig situasjon for han! Jeg ville vært tålmodig og vist noe ydmykhet, dere skal jo tross alt ha et barn sammen! Ikke hør på snakk som at han er kun en spermdonor og lignede! Dette blir faren til ditt barn, og ditt barn vil sette pris på å kjenne sin far! Prøv å gjøre det beste ut av situasjonen med han, gi han tid, og forsøk å få en god samtale med han etter han har fått summet seg og tenkt seg om!

 

Håper det ordner seg for dere!

 

Hilsen ei som ikke trenger å være anonym!

 

 

[Anonym bruker]

hos meg ville ikke BF ha noe med meg eller barnet å gjøre da nyheten kom..men nå har han forandret mening...og vi er litt on and off:)

Jeg kommer ikke til å kreve at han skal betale bidrag...Dette var noe jeg bestemte meg for når jeg tok valget ved å beholde barnet. Han har ikke så god økonomi...kanskje det er derfor..er jo veldig glad i han og vil ikke skape unødige konflikter for minstebidrag på rundt 6-7ookr

[sol og varme]

Heisann, har ei venninne som var i samme situasjon som deg... han og hun var ute på "vift" i noen år, så ble hun gravid. Hun skrev selvfølgelig opp han som far, og han måtte betale bidrag. Men, han brydde seg - bryr seg fortsatt ikke om barnet...

Jeg har selv ei datter som ikke faren er særlig interessert i - MEN, jeg kan fortelle henne hvem faren er, at vi var glade i hverandre...osv... fordi å ikke ha en far er ikke noe særlig. Jeg kan si at det er mange ganger jeg ønsker han ikke sto på papiret -fordi han ikke har brydd seg, men samtidig - han står der og det er jeg glad for. Ungene kan selv ta oppgjøret med sin far når de er større/voksne... Men, skriv han ned.

Ellers rettighetene dine er som følgende:

-barnetrygd får du jo - men du vil få for et barn ekstra som enslig.

-overgangsstønad (også kalt morstrygd) på ca 9000 får du pr mnd i 3 år, pluss 2 år til hvis du ikke har utdannelse.

- skatteklasse 2

-bidrag fra far, eller minstebidrag dersom far er arb.ledig/student.

- senere ca 64% dekning av barnehage/s.f.o.

- engangsstønad på 33.584 kr hvis du ikke har tjent opp fødselspenger.

 

Hvis du velger å ikke skrive han opp som far så husk dette - du vil få "svi" for dette senere...og han som er faren kan faktisk kreve dna-test senere hvis han mener han er faren.

Ellers vil jeg si meg enig, ikke bry deg med snakk i bygda, ikke føl deg ansvarlig - han er såpass gammal at sex med ei dame= kan bli barn... Jeg ønsker deg all lykke, og hvis du har lyst å skrive til meg privat her inne på bim så gjør gjerne det.. Har selv hatt en 7,5 års kamp med barnefar... har "god" erfaring...

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med barnefar i 8 mnd før jeg ble gravid,han ville at jeg skulle ta det vekk.noe jeg seff ikke gjorde,ble mamma til verdens skjønneste jente og har ALDRI angret på det...Det tok faren 4 år før

han tok kontakt,idag har vi et kjempe fint forhold.ting tar tid

 

 

[Anonym bruker]

Bare sånn at du er klar over en sak... en mor har ikke "rett" til å nekte far å se barnet sitt om han ikke betaler bidrag!

Mor har ingen rett hun når det kommmer til en fars samvær, det er nemlig barnet som har rett til samvær med sin far.

En mor får bidrag være seg om far betaler eller ei, da kan man søke bidrags-forskudd.

Å nekte en far å se barnet sitt, eller å nekte barnet å få se sin far, er faktisk god nok grunn til å frata mor den daglige omsorgen for barnet...

 

Om man først uten skjellig grunn vil sørge for at faren ikke skal ha samvær med barnet, eller ha mulighet for det, så skal man ikke oppføre han som far... Da må han som mener han er far evnt kreve å bli bli testet for ett evnt farskap om han vil ha samvær.

Men om mor ikke fører opp far til barnet, mener jeg det er noe som kan gå ut over evnt rettigheter mor kan ha ovenfor nav.

Det lønner seg å vite litt om det man velger å uttale seg om!

 

Litt anonym

[Anonym bruker]

Mitt råd til deg er at A: slutt å krangle med faren, barnet er ett faktum og det trenger tydligvis far klar beskjed om!

 

B: Før han opp som far, så får han selv velge om han ønsker å stille opp for ungen sin. Men da har i allefall du ditt på det rene, og barnet vil ha en navngitt far.

 

Når det gjelder å ditt valg om å beholde barnet, så er det din rett!

At livet hans blir "ødelagt" er tåpelig å si, han kan selv velge om han ønsker å stille opp eller ikke.

Om han ønsker å stille opp på ett senere tidspunkt, så får du se på det som gledelig... for alt du vet kan han jo bare ha fått litt hetta, og kanskje komme til litt mer fornuft etterhvert. Det er sånne ting du rett og slett bare må ta når det kommer.

Er man far til ett barn, så er man forpliktet til å betale bidrag, selvsagt etter evne.. Det er bare sånn det er.

Om han velger å la dette barnet "ødelegge" livet hans, så er det hans valg, og ikke noe du kan gjøre noe med.... har noe med modenhet og det å ta ansvar for egne handlinger å gjøre det.

Da får du være voksen og ta ansvar for det som er ditt, så får han gjøre som han vil. Du kan alikevel ikke tvinge han til hverken det ene eller det andre,,,

 

 

Litt anonym

[Anonym bruker]

Når du først har valgt å beholde dette barnet, så må du stå for avgjørelsen din.

 

Du visste at han ikke var interessert i at dere skulle få et barn sammen, og du visste at du ville miste ham dersom du beholdte barnet. Vil anbefale deg å ha så lite som mulig med denne fyren å gjøre. Hva ønsker du egentlig å oppnå ved å ta kontakt med ham? Håper for din skyld at du ikke ønsker noe mer med ham, for det er jo et alternativ du ikke har lenger.

 

Selvsagt kan du oppgi ham så far og selvsagt bør han betale bidrag. Håper for din skyld at du jobber eller går på skole, for alenemødre som snylter på systemet liker folk flest ikke. Og sist, men overhodet ikke minst, dersom far vil ha kontakt med barnet, så skal han få det.

 

 

 

[Anonym bruker]

DU OVENFOR!

 

 

hvem sa noe om å ikke stå for sin egen avgjørelse? Om jeg beholder barnet, sier det i seg selv å stå for avgjørelse... litt forrvirret du????!

 

Jeg har ikke mistet noe jeg aldri har hatt må du forstå... Om jeg velger å beholde barnet, er det mitt valg, min kropp å mine tanker... Om barnefar hadde noe han skulle si , hadde det vært en lov for det her i Norge... det er jo lover for alt!

 

Alle som blir forlatt av barnefar etter 7-8-9 mnd forhold forventer at Barnefar tar ansvar..

 

Å OPPNÅ MED KONTAKT???? Kanskje Barnefar vil vite hva som skjer... KANSKJE HAN TAR KONTAKT MED MEG??? hva er egentlig problemet ditt?

 

 

Å DET SISTE... FORDI OM DU HAR GOD FØLELSE MED DEG SELV FOR AT DU KANSKJE JOBBER Å ER ALENEMOR, ER DET FOLK SOM HAR MEDISINSKE GRUNNER TIL Å IKKE ARBEIDE.. å faktisk ikke kan..Å jeg tror folk gir faen hva folk mener... la folk gjøre som de ønsker!

 

Å jeg skrev inn her for å få seriøse svar, ikke svar hvor du tydeligvis bærer nag til Alenemødre eller Noe lingnende...

 

Visst du er så perfekt må du holde deg til din egen lille perfekt-verden-debatt

 

Er ikke intressert i drittsnakk!

 

Heller ike fortell meg hva BARNEFAR skal få å ikke du .. er på vilspor!

[Anonym bruker]

har du lest dette før du svarte på innlegget kanskje?:

 

Har du noen gåde råd og tips eller en historie å fortelle, så kom med de! Det er ikke lov å trakassere hverandre eller annet som setter personvernet i fare. Slike innlegg vil bli anmeldt til politiet.

 

Vennlig hilsen jordmor Siri

 

 

[Gjest]

Hei Miss L!

 

Hvordan går det med deg? Noen endringer i situasjonen eller??

 

Håper det!

[frokenO]

Hei Elisabeth

 

Går bra, fått litt ryggsmerter ellers ingen endring på noe område... Bf er på Ferie, han ba om å få prate (vennlig) når han kommer hjem.. så får vell håpe på det beste..

 

 

Veldig hyggelig du spør:)

 

 

 

Miss_L

[Gjest]

Såpass, ja? Får håpe du ikke blir skikkelig plaget med ryggen da..

 

Det gjør seg vel med en liten pause med dere..? Bra at han ønsker å prate vennlig med deg da! Håper dere kommer frem til en god løsning på dette..

[2hærligegutter]

Jeg syntes du skal sende han en saklig mail som forklarer din situasjon og hvorfor du valgte å beholde.Siden dette ikke er et valg han kan ta syntes jeg han skal få valget om han skal oppføres som far, hvis han velger å ikke ville det så har han heller ingen rett til å se ungen. Det er vel ingen som kan nekte barnet når det blir stort nok, men så lenge det kun er snakk om de voksne så må de i første rekke ta sine valg. La han få valget han også, du valgte å beholde, og all beundring til deg, håper du har mange andre rundt deg som kan hjelpe og støtte deg.Men han få ta sine valg også, det er vel egentlig ikke riktig at han skal betale for nope han ikke ville ha. (Her blir det nok mange reaksjoner) Dette er i hvertfall min menig.

Å få barn er et valg man tar og ulykker kan skje, og da syntes jeg vi skal få ta de valgene man selv vil. Både Far og Mor.

[Gjest]

Jeg syntes valget til barnet går foran valget til forelderene. Jeg ville heller satser på at barnet ønsker å ha kontakt med sin far, så kan barnet heller velge å ikke ha kontakt når det blir gammelt nok til det. Jeg ville ikke latt noen hundrelapper i mnd være avgjørende for om et barn skal vokse opp uten inflytelse fra faren sin. Må huske hvor viktig de første leveårene er for utviklingen av selvfølelsen til et menneske. (Bl.a.)

 

Alle som har sex vet at det er en sjans for at det resulterer i et barn, uansett hvilke kjønn en er og hvilke forhåndsregler en tar.

[Anonym bruker]

Hvis det var meg du siktet til med det sure innlegget ditt, så er det på plass med et motinnlegg.

 

Jeg er selv alenemor, har vært det i 8 år. Så jeg vet utmerket godt hva jeg snakker om. Er over ti år eldre enn deg også, så det er mulig jeg har et mer nyansert syn på en del saker også, bygd på erfaring og alder.

 

Jeg står for innlegget mitt. Du har valgt å beholde et barn med en fyr som åpenbart ikke er interessert i hverken deg eller barnet du bærer, og det må du ta konsekvensen av. Så litt ydmykhet er på sin plass. Og du bar la han være i fred. Han er neppe interessert i svangerskapsoppdateringer fra deg. Menn som blir påprakket et uønsket svangerskap kommer som regel ikke til "fornuft" før etter barnet er født. Derfor så anbefaler jeg deg å la ham være i fred. Du tjener ingenting på å mase.

 

Jeg mener også at så lenge man er i arbeidsdyktig alder, så bør man arbeide. Det er en ærlig sak. Jeg synes det er greit at man får barn, men da må man være dette ansvaret bevisst og får seg utdanning/jobb, dette for barnets beste. Dette er enda viktigere ettersom du har en fremtid foran deg som alenemor.

 

Kan ikke skjønne hva som var frekt med innlegget mitt. Det var generelle råd, råd som de fleste her inne også har gitt deg.