Erfaring med Ks ved Sant Olav?

[☆Lille my*]

Er det generelt vanskelig å få innvilget ks der?

[Gjest]

Hei:o)

 

Det lurer jeg på oxo!

Jeg har termin 29.nov og har vært inn på samtale til lege en gang.

Han synes jeg virket litt krass, så jeg gråt mine bitre tårer.

etter hvert begynte han å si at : vi presser i praksis aldri noen til å føde om de ikke vil da... så jeg får nå bare stå på mitt.

Skulle få ny innkallelse for å prate med jordmor etter sommeren sa han. Så jeg venter i spenning.

Jeg pratet med en jordmor mens jeg ventet på å komme inn til legen den gangen oxo og hun virket veldig forståelsesfull og hyggelig da:o))

 

Når har du termin da??

[☆Lille my*]

Hei du! Hva het legen du prata med? Jeg har termin 1 okt =)

 

Kan jeg spørre hvorfor du vil ha ks?=)

[Anonym bruker]

Pga har grudd meg veldig til fødselen, så ble jeg henvist av jordmora på helsestasjonen til angstteamet på Kvinne Barn-senteret. Det var vel i uke 35 eller sånt. Dette fordi min første fødsel førte til ruptur med påfølgende masse plager i mange måneder etterpå. Nr. 2 var en helt grei fødsel, men jeg grudde meg fryktelig. Nå som jeg straks skal ha nr 3, kjente jeg at gruinga var blitt enda verre.

 

Fikk derfor snakket med føde-angstteamet på ST.olav. Pga mye og men med masse flytting av termin pga mange UL undervegs i svangerskapet (pga div. medisinske årsaker), så foreslo jordmora i angsteamet å henvise til en siste UL for sikkerhets skyld i uke 37. Da vi kom til UL, viste det seteleie (det har det gjort på hver eneste UL, men de siste kontrollene hos fastlege så har de ment at ungen hadde snudd seg). Siden jeg hadde trodd at iallfall at ungen lå rette vegen, så ble dette et nytt sjokk for meg. Ikke nok med at jeg grudde meg fælt, men ungen var både mye større enn de to foregående, samt at den lå i seteleie. Ble derfor tilbudt forsøk på vending, dvs prøve å snu fosteret fra utsiden.

 

Dette takket jeg ja til, siden jeg følte meg like redd for keisersnitt som en vaginal setefødsel. Vendinga mislyktes. Da var jeg i slutten av uke 37. Gynokologen var visst en av de mest erfarne, men fytte katten så ubehagelig han var på kommunikasjon. Siden jeg var så i tvil hva som ville være best ang setefødsel og ks, så ville jeg gjerne ha for- og motforestillinger for begge alternativene. Bl.a. spurte jeg om hvordan det ville være etter et ks med tanke på plager, hvorpå gynokologen setter blikket irritert på meg og svarer meget krasst: "men er ikke du flergangsfødende? Du har da vel vært på barsel tidligere, og da har du vel truffet folk som har hatt keisersnitt???!!!"

 

Det var det eneste svaret jeg fikk av den legen. Akkurat som om jeg var så opptatt av hvordan folk med ks hadde hatt det da jeg tidligere har født mine barn??? Jeg hadde mer enn nok med meg selv, jeg da. Og dessuten, så syns jeg det var et svært dårlig svar på fra en lege.....Ellers var det selvsagt også veldig mye annet vi ikke heller var på nett med ang. denne legen.

 

Det eneste "positive" man kan si om denne legen, var at det virket som han var innstilt på at jeg ville ha ks og jeg måtte ikke "krangle" med han om dette i det hele tatt. Sa bare hvordan jeg følte det, at jeg var mer livredd for at setefødsel kunne gi varige skader på barnet mitt enn min redsel for sprøyter, operasjon og plager etterpå mht ks. Han ble faktisk nesten heller irritert på meg, fordi jeg spurte og grov så mye om hva som kan skje i forbindelse med og etter et ks av komplikasjoner, og spurte vantro om jeg ville ha ham til å prate meg bort fra ks.

 

Så jeg var like klok/dum etter å ha pratet med denne erfarne gynokologen, da, og følte meg helt avvist. For jeg etterlyste jo bare helt saklig info om fordeler og ulemper med begge deler (ks kontra seteleiefødsel), for bedre å kunne ta avgjørelsen. Og det fikk jeg fint lite av.

 

I info-papirer jeg fikk ETTERPÅ vel og merke, så står det riktignok at seteleiefødsel anbefales, dersom tre kriterier var oppfylt, og jeg så at jeg oppfylte alle de kriteriene. Derfor forundrer det meg nå i ettertid mangelen på motargumentasjon mot ks, når den skriftlige infoen sa klart at kun unntaksvis nærmest fikk man innvilget ks på annet grunnlag (les: fødselsangst). Så konklusjonen må være at det ikke er vanskelig å få ks på St.Olav,da. (ikke når jeg leser hvordan folk andre plasser på krangle og argumentere i hytt og vær og nærmest "skrike til seg" ks), - når jeg som bare var ute etter saklig info for og imot fikk ks uten særlige motforestillinger fra legen).

 

Men når det

[Gjest]

Hei igjen:o))

 

Jeg husker ikke hva legen het...

 

Grunnen til at jeg ønsker keisersnitt denne gangen er pga en veldi vanskelig fødsel både under og i etterkant av min forrige fødsel.

 

Totalruptur, stor blødning feilbehandling og holdt på terr og slett i en evighet.

Veldig traumatisk opplevelse med masse plager i etterkant.

Dette var i Kristiansund, å jeg har vært i sak mot de i etterkant.

 

Søkte meg derfor over til St. Olavs denne gangen da )

 

Hvorfor vil du ha da?

[Gjest]

Jeg synes å skimte at det står signert med Ø.N. på helseskjemaet mitt. men jeg er ikke sikker.

Noen som vet?

[☆Lille my*]

Hei.

Jeg fikk faktisk anbefalt bolås, hehe! Har ikke vært i samtale enda da (venter på brev i posten)

 

Jeg er veldig usikker på om jeg vil ha ks eller vaginal fødsel!

Men jeg er livredd for revning og det å måtte presse i all evighet! Er også livredd for at han skal bli så lenge i fødselskanalen at han får skader!

 

Jeg har i mange år slitt med kaftig angst og depresjon, og dette står i henvendelsen fra legen, også tidligere overgrep.

Usikker på hvordan det vil gå i møte, jeg er så lett å overtale til ting jeg ikke vil!

Men samtidig så vet jeg jo ikke hva jeg vil:/

Vil bare få gutten min ut frisk og rask! uten fare for revning og ikke kunne sitte på en evighet.

 

Men så er jeg også livredd for det kateteret de skal sette, og den veneflonen:/ auuu

[Raych]

Jeg har hatt 2 planlagte KS ved St. Olavs (det siste for 16 dager siden), og vår erfaring er at det ikke er vanskelig i det hele tatt å få innvilget KS. Nå har jeg ganske sterke medisinske grunner til å få KS, så bakgrunnen for at man ønsker KS har jo sikkert betydning.

 

Vi har bedt om samtale med overlegen på St. Olavs ved begge anledningene og under disse samtalene har vi bedt om å få KS. Legen ved begge tilfellene har vært positiv og vi har sluppet å krangle om forløsningsmetoden. Ingen av dem begynte å argumentere for vanlig fødsel. Etter noen minutter ringte begge til fødeavdelingen og bestilte KS mens vi satt på kontoret. Så datoen fikk vi under samtalen ved begge anledningene:)

 

Har hørt om andre som også har hatt KS på St. Olavs av ulike grunner og det virker som om det er ganske greit å få det innvilget.

[Raych]

Ser at det er spm om hvilke leger folk har snakket med her. Vi snakket med Kjell Salvesen første gang og Bolås andre gang. Begge var utrolig trivelige leger er vår erfaring. Salvesen var kanskje den som vi har trivdes best med. Han var utrolig forståelsesfull og ringte oss hjemme for å høre hvordan det gikk under svangerskapet etc.

 

På grunn av ferieavvikling ble det rot i forbindelse med den datoen vi hadde valgt for vårt første KS. Da ringte Salvesen personlig og lurte på om vi kunne ta en annen dato. Vi sto på vårt og mente at vi fortsatt gjerne ville ha den datoen og at det ikke var vår feil at de hadde planlagt ferien så dårlig (vi sa det ikke akkurat sånn da:).

 

Salvesen ringte da tilbake og sa at han skulle stille med sitt eget team av anestesi, sykepleiere, jordmødre etc og utføre KS selv den aktuelle dagen. Han kom også opp på barsel 2 dager senere og gikk gjennom hele KS med oss og kom med råd og tips om trening i etterkant etc. Veldig trivelig mann med andre ord.

 

Bolås var kanskje litt mer stresset på en måte, men han hadde heller ikke noen innvendinger mot at vi ville ha KS. Han forsto alle våre argumenter som han sa og at det var ingen grunn til å presse gjennom en vaginal fødsel.

[Yrha]

Jeg fikk innvilget KS på St. Olavs, uten noen medisinsk grunn. Jeg sa i fra på første samtale med jordmora på St. Olavs at jeg nektet å føde vaginalt pga. fødselsangst, men jeg var villig til å ha samtaler for å lette på angsten. Det ble 3 samtaler med jordmor, der vi snakket grundig om angsten og besøkte ei fødestue, men jeg sto fast ved KS.

Den 4 samtalen var med lege (ei kvinnelig lege som jeg ikke husker navnet på), og hun sa at jeg virket reflektert og bestemt på KS og skulle derfor få det uten videre diskusjon.

 

Synes de var veldig greie og forståelsesfulle på St. Olavs. Jeg tror det hjelper å være samarbeidsvillig med opplegget deres, men likevel bestemt på valget sitt.