Tror jeg begynner å bli helt gal nå...

[Gjest]

.... Jeg føler meg helt rar i underlivet. Har helt siden EL hatt bekkensmerter og mensmurring-lignede følelse. Så går jeg rundt og blir mer og mer sikker på at jeg er gravid liksom- men jeg tror jeg har hatt disse smertene flere ganger før etter EL! Bare at jeg denne måneden har fått det skikkelig for meg liksom! Tror det jeg kjenner er psykisk rett og slett! Utrolig stor nedtur hver gang mensen kommer. Har ikke IKM før til helgen... Begynner snart å slite veldig psykisk dette her. Er nok ingen sterk person sånn sett- når jeg ser at flere andre har jobbet for saken i 2,5 år tilsammen... Men nå har det gått over ett år her, og det er vondt å tenke på at dersom ting gikk etter "planen", så ville jeg hatt en bebis på 4 måneder nå:-( Buhuu!!

 

Etter neste EL (nesten 3 uker til) tror jeg at jeg skal ta en pause fra forumet her et par uker, og FORSØKE og tenke på helt andre ting- kanskje det hjelper... Er dere også sånn at dere tenker graviditet omtrent alle våkne timer av døgnet?

 

Litt syt i kveld...

 

Klem fra

 

[evigoptimist]

Kjære Mia!

Kjenner meg godt igjen i det du skriver!

Tror nok de fleste her inne har sine nedturer med jevne mellomrom.... Minnene om voksende mager og drømmene om det som kunne ha vært - hvis ikke.. - er nok noe vi må lære oss og leve med - de forsvinner ikke - før vi lykkes med babyprosjektene våre...

Det å bli gravid - og klare å beholde spiren - blir en besettelse for mange av oss.

Jeg tenker også graviditet 24 timer i døgnet.... og det er utrolig slitsomt!

Derfor er nok nedturene våre nødvendige for å overleve denne påkjenningen. Vi må rett og slett tillate oss selv en tur ned i kjelleren, synes litt synd på oss selv, blåse ut litt for dem som forstår og ike minst - få litt sympati for at det er greit å bli lei, det er greit å føle på sorgen etter spirene som skulle blitt babyene våre. Har selv erfart at det er liten støtte å få fra folk som ikke har vært gjennom dette selv - så for meg er derfor disse forumene våre gull verdt! Og - spesielt på nedturene=)

Du er ikke alene, Mia - gråt og ras - ta deg en pause, prøv å finne noe helt annet å være opptatt av - finn nye krefter - og så er du igang igjen!! Og husk - trenger du støtte er vi her - og vi vet akkurat hva du går gjennom!

 

Du kommer til å klare det igjen=)

Trøsteklem fra

[Gjest]

Tusen takk for svar- er så fint når noen forstår... Du er så god til å svare evigoptimist. Jeg føler meg helt utafor for tiden.... Naboen vår venter nr 2, og prater ikke om annet enn hvor dårlig hun er.... Kvalm, kreftesløs osv... Hun vet hele vår historie og at det har vært tunge tider. Men tror ikke hun forstår. Hun sier at hun er forberedt på at ting kan gå galt, og at hun også var forberedt på det med førstemann. Men det kan jeg skrive opp at hun garantert ikke er! Har prøvd å si det til henne også, at å miste var mye tøffere enn jeg hadde forestilt meg! Men uansett... Ble så oppgitt av å høre på henne at jeg til slutt sa at jeg ærlig talt misunnet henne kvalmen og gjerne skulle ha byttet med det vi er gjennom. Skulle gjerne gått hele svangerskapet og vært kvalm, bare det ble baby av det, sa jeg. Da flirte hun og sa at hun skjønte det godt! Men hvorfor kan hun ikke snakke om andre ting da...? Fikk tatt mot til meg og sa noen dager senere at jeg kjenner at det"stikker" litt og at det er litt sårt at hun er gravid, selv om jeg er glad på deres vegne. Men hun tar aldri hintet... Hver gang vi snakker sammen handler det om kvalme osv... Det er så vondt, så vondt. Jeg forstår at hun er lykkelig over å ha blitt gravid på første forsøk, men kan jo tenke litt...

 

Sender en klem tilbake til deg=)

 

Forresten:

Lurer på hvordan jeg skal klare å ta pause fra å tenke GRAVID hele døgnet.... Noen som har et godt tips?