Gå til innhold

Til alle dere som blir alenemødre


Skurvelurven

Anbefalte innlegg

Veldig mange av dere jeg har pratet med er redde for hva andre skal synes, om dere kommer til å klare dere, hvordan det skal gå med barnefar osv.

 

1. De aller fleste som får barn alene har ikke akkurat sittet og planlagt dette. Noen ganger har ikke barnefar vært inne i bildet bortsett fra en natt eller to, andre ganger har det skjedd ting under svangerskapet som gjør at man blir alene. Vi blir ikke dårligere mødre av å være alene, men vi blir sterkere. At det finnes mange fordomsfulle mennesker vet nok de fleste, og disse er det bare å heve seg over. De som er de verste kritikerne, er ofte de som har store problemer i forholdet sitt selv, men ikke har guts nok til å bryte ut. Jeg hadde ALDRI trodd at jeg skulle ende opp som alenemor, men sånn har det blitt, og livet mitt er ikke noe dårligere av den grunn.

 

2. Det er faktisk bedre å klare seg alene, enn å leve i et forhold med krangling hver eneste dag. Når man er innstilt på å klare det meste alene, går dette lettere enn når man er innstilt på å få hjelp fra partneren hver dag men ikke får det fordi han er for travel med andre ting. Det er bedre å innstille seg på å være alene fra start, enn å bryte ut/bli alene når babyen akkurat er født. Vi har tid til å forberede oss på å klare oss selv.

 

3. Økonomisk lever vi i et av verdens beste land å få barn i. Det finnes mange forskjellige stønader og vi trenger tross alt ikke bo på gata, noe som er realiteten for mange alenemødre rundt omkring i verden. Økonomien kan bli trang, men her er det snakk om prioriteringer, og ingen behøver å sulte (selv om man ikke alltid kan gå på shopping når man ønsker).

 

4. Det er aldri for sent å prøve på nytt. Noen ganger ordner det seg med barnefaren på sikt, enten det gjelder forholdet mellom dere eller forholdet mellom far/barn. Man kommer langt med å sette sine egne sårede følelser til side, og fokusere på barnets beste selv om det kan være vanskelig. Det går selvsagt en grense et sted, men personlig kommer jeg i alle fall til å prøve så godt jeg kan å tilrettelegge for at barnefaren her skal få et godt forhold til barnet sitt.

 

5. Finn små gleder i hverdagen, enten det er en hobby, en tv-serie, en god bok eller noe annet som gjør at du føler deg bra. Ikke sitt inne og stur over at livet ditt ikke ble som du hadde tenkt. Det finnes noen få ting i livet som er helt fantastisk, og en av dem er å bli mamma. Det vondeste er kanskje at man føler at man ikke får ”delt” følelsen med partneren sånn som man hadde håpet, men da kan dere bare ta en tur inn på skravlesiden her på bim, så ser dere at det er ganske mange med mann/samboer som også føler seg alene. Finn heller andre å dele gleden med. Venner og familie kan støtte opp på en fantastisk måte bare man slipper dem til.

 

6. ALT ordner seg på sikt. Kanskje ikke akkurat sånn vi hadde tenkt, og kanskje ikke så raskt vi hadde ønsket, men ting ordner seg faktisk! Det viktigste er å ikke gi opp, og å se positivt på livet. Hver eneste morgen du våkner, kan du velge om du vil tenke ”dette blir en fin dag” eller ”dette blir en jævlig dag”. Velger man det første er mye gjort. Se det positive i det negative, og skriv en liste over alt som er bra i livet ditt. Når man først får gravd seg opp av sin egen selvmedlidenhet (og det skal jo være lov å være lei seg en stund også) går alt så mye lettere. DU er hovedpersonen i livet ditt, og det er mer enn ganske mange andre kan si!

 

Fortsetter under...

Annonse

Helt riktig "It'sMagic med novemberjente"!!

 

Jeg blir alenemor og har ikke merket noe til disse humørsvingningene folk snakker om - kanskje fordi jeg er vant til å klare meg alene og har vært ganske aktiv gjennom hele svangerskapet??

 

Jeg gleder meg til å treffe den lille babyen i magen min og har nå bare 4 uker igjen til termin.

 

Både mine foreldre, søsken og besteforeldre ble veldig glade på mine vegne da de fikk vite at jeg var gravid, og har ikke spurt noe om barnefaren faktisk. De vet nok at jeg klarer meg alene, og at dette kommer til å gå kjempebra. Har familie og venner som kommer til å stille opp som barnevakt når jeg trenger det, og bor landlig og fint til, så dette skal gå bra:)

 

Jeg har ikke noe kontakt med barnefar, og synes egentlig det er helt ok. Da kan jeg bestemme alt selv, og slipper masse krangler om både det ene og det andre. Jeg liker min egen livsstil, og synes det er utmerket at jeg kan få oppleve det å få barn selv om jeg ikke lever i noe parforhold.

 

Så hvis noen spør meg noe om barnefar, så får de til svar at jeg skal bli alenemor, og jeg gleder meg kjempemasse og kunne ikke hatt det bedre;) Da blir de gjerne litt paff :) He,he...

 

Stå på alle som er/blir alenemødre - dette klarer vi utmerket:)

 

 

  • 2 uker senere...

Må bare si at disse innleggene virkelig gir meg styrke. jeg har hatt en helvete med barnefaren, og det har vært helt forferdelig. Krav om DNA test, nekter å si noe til foreldrene sine osv. Trusselbrev... Også fordi den nye dama hans er styrer i en barnehage (og har vært alenemor selv....) og mener at hun har MYE å si i henhold til barnet som kommer... Og hun påstår hele tiden at det er såååååå snilt ment... men hallo jeg skjønner jo at dette er det verste som kunne skjedd henne. men men... Uansett, flotte innlegg!!! TUSEN TAKK, de gir masse pågangsmot og styrke:)

 

Mvh 8 mnd på vei og skrekkelig sliten nå;:)

Tusen takk!!! Det styrket meg litt i hvertffall!! Er ikke alene riktig ennå, men planen er der.. Jeg trenger bare det xtra sparket i ræva... Venter på at jeg har et sted å dra, for han har vært ganske voldelig, og jeg tør ikke være der mens han pakker etc..

 

Og jeg har gruet meg veldig.. Men føler meg sterkere nå...

 

Tusen takk!!!

 

  • 1 måned senere...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...