Gå til innhold

Jeg er full av beundring....


Anbefalte innlegg

Skrevet

for de som mestrer oppgaven som aleneforelder.

Jeg har hatt en liten testrunde her i helgen, og ser klare fordeler ved å være 2 om ansvaret, oppgavene og ikke minst...dele opplevelsene på godt og vondt.

Jeg merker at jeg er mye tryggere i beslutningene, grensene og holdningene når jeg har mannen min i ryggen. Jeg er nok ingen vinglepetter okke som, men tvilen om riktigheten sniker seg liksom innpå når man er alene.

Og en annen ting...Riktignok sover jeg ikke så mye til vanlig, men jeg ser at jeg nok sover mer med mannen snorkende ved siden av enn når han er borte. Jeg sover så lett så lett, men med en til å dele løpingen til barn som vil ha trøst om natten, så melder hjernen seg litt mer ut.

 

Fortsetter under...

Skrevet

Jeg har prøvd det og jeg har også stor respekt for de som er alene om ansvaret for barna i dagliglivet:-)

Med full jobb, to barn i skolealder og diverse som følger med så er det ikke mye tid alene... Så det å ha fri annenhver helg som de fleste har er et must.

Det er helt klart å foretrekke å ha noen å dra lasset sammen med, både praktisk og økonomisk:-)

 

 

Skrevet

Jeg har og prøvd det. Var alene med de to elsdte et par år, for 10 års tid siden.

Men, selv om det var tøft, hadde jeg det utrolig bra ;) Hadde kanskje noe med forholdet jeg var i tidligere, og var overlykkelig for å bli alene....))

 

Var og alene nesten et år, for 7 år siden, av helt andre grunner enn samlivsbrudd. Og DET var tøft! Med 4 unger, to skolebarn og to barnehagebarn, og få alt til å gå rundt....Uff, ja, knalltøft var det!!

Seg selv kunne man bare glemme....

Alt er lettere når man er to ja, det er helt sikkert! ;)

 

 

 

 

Skrevet

Over de siste ti månedene har jeg også blitt en stor beundrer av aleneforeldre. Jeg synes det er slitsomt nok å være to jeg, og ennå har han ikke kommet i trassalderen.

 

Bøyer meg i støvet for de som klarer det.

Skrevet

Jeg bøyer meg også i støvet for aleneforldre her i verden, hadde ikke fikset det. I hvert fall ikke særlig bra :)

Skrevet

Enig! Prøvde meg som alenemamma i tiden etter at eldstebarnas far døde..... Hadde ikke tid til noe annet enn unger og jobb!

Annonse

Skrevet

Jeg har jo også prøvd det der i noen år... men det var jo bare ett barn, men uten fri annenhver helg.... og joda jeg heier helt klart på de som får det til, men jeg hadde fire veldig fine år! Mange ganger priste jeg meg lykkelig over bare å være en, for jeg syns jammen meg at mange av diskusjonene som gikk rundt i den forrige barselgruppen var helt på bærtur, par eller ikke par. Det handlet om hvem som skulle ut på byen, hvile sko, om de skulle ha trampoline eller ikke... digre diskusjoner om INGENTING... Det var deilig å slippe det i mange år, men det som gjorde at jeg ble trist, og det som gjør at jeg har vanvittig respekt for dem som lever som aleneforsørgere er opplevelsene. Dele smilene, tennene, håret, SE HAN LIKER MAKARONI, alle de bittesmå tingene som bare for en mamma er det vakreste i verden, det vil man dele. Og tenk så mange sånne små øyeblikk man har nå

 

Og nå får jeg det!

 

Så ja, phantomet, jeg er enig med deg, det er beundringsverdig!!

 

Skrevet

Jeg har jo også prøvd det der i noen år... men det var jo bare ett barn, men uten fri annenhver helg.... Tenk på dem som klarer det med fire unger, eller fem, eller syv!!! jeg bøyer meg i det ukjente støvet, for det er ikke mulig å forstå hvordan det er.

 

Jeg heier helt klart på de som får det til, men jeg hadde fire veldig fine år som overhode i verdens minste familie! Mange ganger priste jeg meg lykkelig over bare å være en, for jeg syns jammen meg at mange av diskusjonene som gikk rundt i den forrige barselgruppen var helt på bærtur, par eller ikke par. Det handlet om hvem som skulle ut på byen, hvile sko, om de skulle ha trampoline eller ikke... digre diskusjoner om INGENTING... Det var deilig å slippe det i mange år, men det som gjorde at jeg ble trist, og det som gjør at jeg har vanvittig respekt for dem som lever som aleneforsørgere er opplevelsene. Dele smilene, tennene, håret, SE HAN LIKER MAKARONI, alle de bittesmå tingene som bare for en mamma er det vakreste i verden, det vil man dele, om man har et barn eller 14.

 

Så ja, phantomet, jeg er enig med deg, det er beundringsverdig!!

 

Skrevet

det er den nederste her som gjelder, for dritgreibabyen lagra den andre :-)))))))))))

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...