Flere som er utålmodige...?

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

Begynner nemlig å bli småirritert og bitter på kroppen min fordi jeg ikke er gravid... Nå er det tre år siden vi la prevansjonen på hylla, to spontanaborter og noen måneders pauser innimellom, ellers har vi stått på hele veien... Nå synes jeg snart det er vår tur!!! Og det gjelder alle oss jentene her inne!!!!! Hører du, stork???

 

Puh... måtte bare blåse ut litt.... :-)

 

Krysser fingre og tær for at denne høsten er vår tid og at vi alle sitter med små søte bebiser i armene våre på denne tiden neste år :-)

 

Stor klem

[evigoptimist]

JAAAAAAAAAAA!!

Nå sprekker jeg snart.... er så fryktlig lei av symptomjakt som ender i tantebesøk!!!!!

Hadde vårt første forsøk på minstemann i 2003....hatt prøvepauser for å komme oss - og en sa og en ma...men fortsatt ingen minstemann i huset......grrrrrrrrrrrrrr

 

Høsten MÅ være vår tid jenter!!!

Krysser fingrene for oss alle=)

 

klem

[kirsty*2barnsmamma]

Ja helt enig! Vi har prøvd i 2,5 år og hatt 3 SA (eller 2,5 somjeg sier siden SA nr 2 var bare 5 dager etter ikm, så føles ikke som en SA...) Vi har ikke hatt noen pauser i prøvinga. Hvorfor tar det så innmari lang tid å bli gravid da? Jeg aner virkelig ikke. Vi har jo egentlig ikke noen grunn eller diagnose. Jeg har insulin resistanse men den har jeg under kontroll med diett og metformin (har tatt metformin pause nå da) og mannen hadde nedsatt sædkvalitet, men det løste vi ifjor med antibiotika, og siste prøven var normal. Så hva ialledager er galt? Og ikke har vi noe mønster i SA'ene heller. Første SA var jeg 6+4, andre SA var jeg 5 dager over ikm, og 3. SA var jeg nesten 9 uker på vei! Men da gikk jeg på metformin så kansje detvar grunnen til at jeg kom meg så langt?

Sukk...hadde jeg bare visst nøyaktig hva som var galt så hadde det vært lettere å forholde seg til!

[Gjest]

Det kan du skrive opp at jeg er!!! Forstår deg godt bombobadilla- 3 år er lenge. Jeg har aldri tatt det som en selfølge å få barn. Setter så uendelig stor pris på den lille jenta vi har fra før, men ønsket om flere barn er så sterkt! Alle sier "Ja, men tenk på de som ikke har noen fra før..." -og de tenker jeg masse på. Vi er tross alt kjempeheldige som har ei lita jente som beriker hverdagen vår. Men sliter like vel... Flere i nabolaget har barn født i fjor, og går alt med store mager igjen! Jeg også VIIIIL!! I dag er jeg deppa! Legen min på sykehuset- som jeg er superfornøyd med- skal flytte til en annen kant av landet! Buhu!! Han sier jeg kan få ringe til ham på den nye jobben, og det setter jeg stor pris på. Men blir jo ikke det samme...

 

Nå er det over ett år siden jeg ble gravid første gangen etter at datteren vår ble født. Det MÅÅÅ bli baby på oss i 08!!!!! Vi skal klare dette kjære medsøstre! Snart kommer høsten med ulende vind og masse stearinlys. Super tid til masse babylaging:-)

 

Jeg har IKM til helgen... Har giret meg skikkelig opp, så er redd helgen blir en eneste stor nedtur... Har ikke tall på alle de gangene jeg har vært sikker på at jeg er gravid, tatt test som har vært negativ og likevel håpt at mensen som begynner er en festeblødning!! Man blir visst helt rar i hodet noen ganger!

 

Lykke til alle sammen!!:-) Veldig glad at vi har dette forumet å støtte oss til!

[Gjest]

Skrev feil... Var jo evigoptimist som hadde prøvd i 3 år. Håper det snart blir vår tur- for alle sammen her inne!!