Fødsel - alene eller ikke

[Anonym bruker]

Hei, ville bare skrive noen ord...mens jeg gikk gravid (alene) tenkte jeg mye på det med fødselen, hvem skulle jeg ta med...

 

Valgte å ta med ei venninne, og det ble en så fantastisk opplevelse... Lykke til jenter...

[Kosel]

Jeg valgte mamma - hadde et par venninner også som mulighet, men hu eine var bortreist og vi reiste midt på natten, så da sendte jeg hu andre en melding og sa at hun kunne komme inn når hun våknet.

 

Hadde en fantstisk opplevelse som både jeg og mamme er kjempe glade for at vi fikk ha sammen.

(klart alle ikke har et slikt forhold til moren sin, og burde da heller velge noen andre - og dere som føler dere ikke har noen dere kunne tenke dere å ha med - dere klarer dere kjempe fint dere og!!! jm og pleiere er der for dere!!)

-evt ha noen standby på gangen...

 

[Gjest]

jeg hadde med mamma og ei nær venninnde, begge er inderlig glade for at de fikk bli med og jeg var og er inderlig glad for at de var med, de var en enorm støtte når jeg følte jeg mista all kontroll:) og de kunne løpe å skaffe alt jeg plutselig fant ut at jeg bare måtte ha, som feks kald slush mens jeg satt i badekaret;)

[Skurvelurven]

Jeg skal ha med søsteren min på 23 som akkurat er ferdigutdanna sykepleier. Hun er sånn som sier i fra hvis det er noe, og som i tillegg er en fantastisk omsorgsperson.

I tillegg skal barnefaren være med av flere grunner:

1. Jeg vil at han skal få et så bra forhold som mulig til vesla helt fra start, for selv om han er en dårlig kjæreste kan han jo bli en bra pappa, og da skal det ikke stå på meg.

2. Han skal få se hvor vondt det gjør:)

 

Mamma er også sykepleier, men jeg tror jeg vil få det "vondere" hvis hun er der. Smerteterskelen min har nemlig alltid vært litt mindre når mamma er tilstede (som hos mange andre "små" barn)

I tillegg tror jeg at hun ville følt seg hjelpesløs og snudd sykehuset på hodet når hun så jeg hadde det vondt (hun er nemlig sjef på legevakta i byen der jeg kommer fra og jeg ser for meg kommandering av leger, jordmødre og det som er ved første rie). Så jeg satser på søstra mi:)

 

Det eneste som er kjipt er at mamma og søstra mi skal avgårde til Kenya i slutten av august/begynnelsen av oktober, så håper jeg ikke føder en måned for tidlig. Tror jeg kommer til å få panikk da, for søstra mi gleder seg sånn til å bli på fødselen at jeg har fått beskjed om å legge beina i kryss og føde saaaaaaaakte sånn at de rekker hjem;)