Bjørnen Collargol og Snøfilla

[krysser fingre og tær!]

Hei igjen begge to

 

Her leser vi katalogene og prøver å se for oss adopsjonsprossessen, men vi har alikevel en distanse til det hele i en tro på at kanskje det 3. forsøket skulle lykkes. Jeg tror nok vi venter med å ta kontakt med sosialkontoret til etter forsøket, selvom ventetiden er utrolig lang. Et annet dilemma vi har er at vi ikke er gift.(men vi har hatt samme adresse i snart 7 år) Å gifte seg i hu og hast på et kontor er vel ikke det vi har drømt om, så før vi gjør det synes jeg vi bør være helt sikre på at adopsjon er det riktige for oss. Ironisk nok har vi alltid tenkt at vi skulle gifte oss etter at vi hadde fått et barn..

 

Bjørnen Collargol er du i gang med forsøket nå?

 

Snøfilla: når skal du i gang? Ble det Danmark?

 

 

 

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Heia!

 

Vi gjør også unna forsøk i utlandt før vi hiver oss i gang med å adoptere. Heldigvis er vi gift (på 4. året), så den biten er på plass. Blir egentlig bare mer og mer fortrolig med adopsjonstanken, men vet at ventetiden kommer til å bli pyton. Har ventet på barn alt for leneg nå.....

 

Nei, jeg vet ikke om det blir Danmark. Det frister, men så plages jeg også av "forsøks-vegring" om dagen. Synes det er fantastisk å kunne leve normalt, stress, trene, drikke kaffe og alkohol akkurat som jeg vil. Jeg er en livsnyter på mange måter, men året med prøverør la en viss demper på det. Derfor er det godt å kjenne at jeg er mer "meg selv" igjen nå, og dermed blir jeg redd for å ødelegge det. Mannen min synes også det er godt med prøve-pause, så da går det nok enda noen sykluser før vi hiver oss i gang igjen:-)

 

Klem