Oppgitt over kommentarer om alderen..

[Anonym bruker]

Heisann!

 

Jeg er 35 år, blir snart 36. Det er ikke noen krise, synes jeg. Men barneønsket har vært der lenge. Min samboer og jeg har forsøkt å få barn i fem år. Dette er mitt femte svangerskap. Vi mistet den vi ventet de fire første gangene.. Men folk flest vet jo ikke det, da jeg mistet tidlig i svangerskapene de andre gangene og det ikke syntes utenpå. Mange er veldig hyggelige mot meg nå som magen synes og gratulerer med den hyggelige nyheten, jeg er 24 uker på vei. Men det er også noen som kommer med direkte ufine kommentarer. "Men herregud, det er da på tide... hvor gammel er du egentlig??" osv.

 

Selv har jeg bodd i Oslo i mange år og nettopp flyttet tilbake til landsbygda. Her oppe er det vanlig å få barn omtrent samtidig som førerkortet får jeg inntrykk av... I hvert fall er gjennomsnittsalderen langt lavere enn i byen. Jeg er fullt klar over at jeg er "moden", men jeg er ikke det minste engstelig for at jeg ikke skal klare å ta meg av barnet som kommer. Bare det går bra denne gangen!!

 

Jeg ble overrasket og ganske målløs over slike kommentarer i starten. Nå kjenner jeg at tålmodigheten minsker og jeg blir mer og mer irritert for hver gang jeg hører slik snakk. Er vi flere som opplever dette? Noen som har noen gode kommentarer på lur som kan få samtalepartneren til å ta hintet uten at man er altfor ufin selv? Jeg får egentlig mest lyst til å svare spydig, for jeg blir så lei og sint. De skulle bare visst hvordan de fem siste årene har vært med drømmer om barn, glede over graviditet og bunnløs sorg over stadig å miste. Er det virkelig så vanskelig å bare være glad på andres vegne??

 

 

[Gjest]

Skjønner godt at du er oppgitt over folks tankeløse kommentarer.

Jeg er 37 år og stolt over den gravide magen min, er ca like langt som deg, 25 uker.

Bor i Oslo og blandt mine jevnaldrene er det ikke uvanlig å være gravid, og har kun en sjelden gang opplevd reaksjon på alderen min i forhold til graviditeten. Da ble jeg så paff at jeg ikke fikk sagt noe.

 

I våre besteforeldres generasjon, når det var "vanlig" å få 10-12 barn, tror jeg ingen reagerte på at kvinnen fikk barn når hun var på vår alder.

Vi er jo fortsatt fruktbare og jeg synes vi skal være stolte over magene våre.

 

 

[:)Elvira i magen :)]

Misunnelse ? Kombinert med svært få sosiale antenner ?

[yasumi]

Hei, jeg har opplevd noe av det samme, ikke fra gode venner, men fra andre perifere som tydeligvis har et stort behov for å formidle sine meninger og som også mener de har en soleklar rett til dette. En kollega (53 år og barnløs) kallte meg for gammel gravid, jeg ble helt målløs, men klarte å svare at i våre dager så er ikke jeg regnet for å være gammel (jeg er 37). Jeg er ikke pur ung, men verken jordmor eller fastlegen min regner meg for å være gammel i hvertfall. Min kollega prøvde også å skyve over på meg at hun ofret så mye for å ta hensyn til meg som var "gammel" gravid, mens det jo var hun som i en stresset periode på jobben før sommeren ikke taklet presset og gikk og sykemeldte seg 50 % mens jeg jobbet full tid og fullførte både min og hennes jobb med glans.

 

Flere og flere kvinner, særlig i byer, venter med å få første barn og det viser seg å gå helt fint. Mange dagens kvinner er også i bedre form enn våre foreldre var og kropper som er i god form takler både graviditet og barsel lettere (var ikke vanlig med SATS da mine foreldre var unge...). For ikke å snakke om alderdommen! Og vi kan være i bedre form enn dagens kvinner på 30 og 25 også for den saks skyld, det kommer jo helt an på personen, for eksempel er jeg som er 37 år sprekere enn det min jevngamle venninne var da hun var 18 (hun har alltid vært overvektig, spist mye junk, har aldri trent i hele sitt liv og røykt siden hun var 15). Venter meg faktisk snart noen kommentarer fra henne også (hun kritisere meg alltid og klarer ALDRI å glede seg på andres vegne), så prøver selv å klekke ut gode svar. Problemet er at jeg også blir hissig og vil svare spydig....

 

Jeg pleier å dra den historien over, først smiler jeg og ler (avvæpner "fienden"), sier at jeg i grunn ikke føler meg gammel, at jeg på 37 faktisk er i bedre form enn min venninne da hun var 18, så dette med alder er veldig personavhengig. (avslutt med smil)

I tillegg kan man jo kanskje slenge på at man faktisk ikke er så sikker på at unge foreldre er udelt positivt for barnet? En del ting man har vokst i forhold til 20-åringer m.m.

 

Hvis de ikke vil gi seg, kan man jo igjen smile og be vedkommende slutte å være så håpløs gammeldags og heller glede seg på dine vegne (som forøvrig kan være et enkelt bra svar i seg selv).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[pandabjørn]

jeg var 38 år første gang jeg fikk mitt første barn, nå venter jeg ei tulle 4 dager før jeg blir 40 år...jeg har aldri fått kommentar herregud skal du ha barn liksom du som er så gammel!

hadde noen sagt det til meg så hadde jeg svart: er ikke alle som får barn tidlig i livet, og jeg føler meg overhode ikke gammel grrr..

(jeg ser mye yngre ut enn det jeg er også tji)

 

hvis du klarer å være spydig så hadde jeg nok svart noe spydig tilbake, de får søren meg få med samme mynt, når de er såå jævelig spydig å sier noe sånt!

 

[Tarzan06]

Jeg er også 35 år, er 11+2 nå, så det synes ikke ennå. Men har opplevd mas om å få unger i mange år nå. Først brukte jeg "unnskyldningen" at vi ikke var gift, deretter gikk jeg på skole i 3 år, og så måtte jeg jo jobbe litt før det passet. Synes det har vært utrolig sårende at folk maser, spesielt siden det ikke har vært ønsket om barn det har stått på. Til og med en tante som selv prøvde i mange år uten å få det til, hun skjønner ikke det spor mer enn de andre. Jeg har faktisk frest fra meg til noen få og bedt dem tenke over at det kanskje ikke er viljen det står på. Men så var det det med alle mer eller mindre gode rådene man risikerer å få dersom man "feiler noe". Ikke alltid like greitt det heller, derfor ble jeg veldig flink til å skifte samtaleemne etter hvert...

Vi har ikke sagt det til alle enda, selv om den nærmest familien vet det. Jeg har også fått noen kommentarer om at det var på tide, men litt mer diskret enn det du beskriver. Foreløpig har jeg valgt å ikke kommentere det, er så overlykkelig at det skal mye til for å tippe meg over akkurat nå - var på ultralyd på fredag og alt var vel

Men jeg er helt enig med deg, hva har vel andre med hvor gammel du er? Det er da helt normalt å få barn i 30-årene og vel så det nå til dags!! Folk gjorde det før i tiden også, det var bare det at de stort sett begynte tidligere. Min bestemor var 42 da hun fikk min yngste onkel (nr. 5) Han er snart 39 og fikk sin første for en måned siden. Det er da ikke noen som tviler på at han vil bli en god far!

Tenk på alle fordeler barnet vil ha med "modne" foreldre, istedenfor tenåringer med dårlig råd og liten livserfaring, som ennå ikke har rukket å rase fra seg. Kanskje er besteforeldrene i ferd med å bli pensjonister og har all verdens tid til barnebarn. Kan det bli bedre?

Jeg synes du er i din fulle rett til å svare spydig tilbake. Eventuelt kan du si at dere har prøvd lenge, så kanskje den som spør får dårlig samvittighet og tenker seg bedre om neste gang.

Lykke til videre

[Anonym bruker]

Hei. Jeg bruker å si at jeg respekterer din mening, men er ikke interessert i å høre dem ;-)

 

 

[Bine66]

Ikke hør på noe sånn tull !!! Vi er ikke gamle! Siden når er en 35/36- åring gammel? Jeg fikk første barnet med 36 og får nå andre barnet mitt med 40, nesten 41 år. Det går så bra så. Jeg tror at jeg er mer avbalansert pga. alderen og jeg føler ikke at jeg går glipp av noe bare fordi jeg ikke kan gå på byen hver helg etc. pga. barnet. Jeg koser meg utrolig med barnet mitt. Har blitt en skikkelig hønemor ).

Må nok si at jeg bare fikk positive reaksjoner ang. graviditetene, ikke en eneste dårlig kommentar, heldigvis !

[august2007]

Jeg er 41 år og venter nr 3 nå i august. Har heldigvis bare fått positive tilbakemeldinger:) Har fra før barn på 13 og 14 år, så det er lenge siden sist jeg gikk gravid. Det jeg oftest får høre er at folk syntes jeg er "tøff" som på en måte "starter på nytt" med ny baby med så store barn, men jeg har bare oppfattet dette som positivt. Ofte hører jeg også fra andre godt voksene at de kunne ønske det selv, men at de ikke tørr. Dårlige og negative kommentarer sier mer om personen som uttaler dem enn om dem som går gravid, dårlig oppdragelse og manglende sosiale antenner vil jeg kalle det....

[Anonym bruker]

Bor i Oslo, så her slipper jeg kommentarene. Det er faktisk flere som kommer med positive kommentarer fordi jeg er 40 og fortsatt kan bli gravid.

 

Har fått et par kommentarer fra gamle skolevenninder på "landet" som fikk barn samtidig med førerkort (som du sier). Jeg bare avfeier det med at "det er noen av oss som holder oss unge og kan få barn langt opp i 40-årene vet du..."

[purple]

Skjønner din irritasjon.

 

Jeg blir nå 38år å er gravid med prøverør i 17 uke. Her hvor jeg bor nå er det mange på min alder som går rundt med store mager. Der hvor jeg opprinnelig kommer ifra er mine venninder "ferdig" med den fasen og ei venninde mente jeg var da altfor gammel!!Ble skikkelig irritert jeg....hun vet jeg har slitt og har hatt barne ønske i mange år. ja,ja lenge leve bonde landet.

[eirama]

Hvis det er så at det jeg tror stemmer, så kommer jeg nok til å få noen kommentarer...og jeg tror jeg vet fra hvem også

 

Men, det får så være..

Eldsten er nesten 20 når evt lille blomst kommer, og nr to er 18 og nr tre er nesten 11, så dette blir på en måte tredje "pulje". PUH!

 

Velkommen er lille blomst åkke som:)

[eirin20]

Syntes det med alder virker så oppskrytt!

Mine foreldre fikk sin første da de var 20 og min lillesøster ble født 15 år etter altså var de da 35. Nå er min storesøster 30 og lillesøster 15. Og mamma og pappa er 50 år, men det er jo ingen alder! de er like aktive og med på alt det alle de andre foreldrene er med på! lillesøsteren min har det helt utmerket, ikke noe å klage på hun;)

Og storesøsteren min hadde en flott oppvekst hun også

Jeg er selv bare 20 år og gravid med min første, men kunne aldri funnet på å rakke ned på de som er mer "modene" og venter sin første! Er ikke noe som er mer riktig enn det andre! Ser fordeler og ulemper med beggedeler! Det viktigeste er da at brnet har det bra og får den kjærligheten og omsorgen det trenger! det har noe med de menneskelige kvalitetene til foreldren/forelderene å gjøre, ikke aldreren!

 

lykke til videre i svangerskapet og bare hev hodet ditt og vær stolt av magen din!

 

[Vema]

Jeg er 38 nå og venter mitt andre barn. Var 36 da jeg fikk mitt første. Fikk ikke egentlig negative kommentarer om alderen, men var veldig opptatt av det selv siden alle mine venninder og jevnaldrede (og yngre) kollegaer var ferdige med småbarn for lenge siden. jeg leste derfor alt jeg kom over av aldersstatistikk på gravide: Gjennomsnittsalderen for alle fødende i 2005 var 34 år (gjelder alle, både førstegangs og flergangs), i 2005 var det flere førstegangsfødende over 35 enn førstegangsfødende under 20.Det kan jo være verdt å nevne for de som får barn sammen med førerkortet

[januarblomst]

heisann damer :-)

 

35 + noen år er vel ingen alder vel ;-)

 

Fikk mitt første barn samtidig som førerkortet. Mitt andre i 2000 og nå venter jeg barn i januar. Er da blitt 35 og føler meg ikke en dag over 25...! Om det er noe "feil" med meg pga det..nei,tror ikke det!

 

hvorfor skal man gjøre seg fort ferdig med å få barn,isteden for og kose seg og få de etterhvert som det passer.. Har ikke hørt noen bemerkninger om alderen min,men det er vel ingen som tørr si noe heller. hehe. :-)

[Maud]

Jeg bor i Oslo, det er kanskje derfor jeg ikke har fått kommentarer om alderen min? Jeg er 38 og venter nummer tre.

 

Jeg tror jeg ville sagt ting som "Det er jo et veldig ønsket barn da, og det er vel viktigere enn hvor gammel jeg er" eller jeg ville fortalt at dere har prøvd lenge og at det har gått galt før. Kommer an på hvor vondt det er å snakke om det, selvfølgelig.

 

Dessuten tror jeg vi alle må bli mindre hårsåre på kommentarer fra andre. Kommentarer om hvor mange barn, hvor stor mage, hvor liten mage, hvor kort/lenge det er siden sist og vår egen alder. Vi selv vet at det barnet vi venter er riktig for oss og da får andre bare mene hva de vil. Jeg sier av og til når folk synes mine to siste kommer for tett at "Det er jo fint at det er vi som skal ha dem i hverdagen og oppdra dem da", med sukkersøt stemme og et smil.