All aktivitet

Jeg har ikke vært ute av huset for å feire 17. mai på mange år nå. Jeg bruker bare ta det som en fridag alene hjemme. Jeg sover lenge og bytter til joggebukse når jeg står opp som jeg har på hele dagen. Spiser en god frokost og ser kanskje litt på toget på tv i mens. Så slapper jeg bare av inne resten av dagen, leser litt bøker og ser en koselig serie eller film. Anonymkode: 85f8b...723

Mange som ikke drar på ferie. Vi har råd til å dra på ferie, men vi er som oftest i nærmiljøet. Mange strender og fugletårn å utforske. På kommunens hjemmesider står det program over ting som skjer i kommunen. Anonymkode: 73d03...167

Noen her som er sammen med eller har vert sammen med noen med bipolar? Hva er din erfaring med å være kjæreste og/eller samboer med noen med bipolar lidelse? Hva syntes du er viktig å være bevisst på som pårørende? Og syntes du det er krevende med en sånn diagnose? Anonymkode: 56098...2e0

Takk for svar. Flere som har lyst å dele? Anonymkode: e48bd...99b

Den bør absolutt vaskes og strykes på nytt. Anonymkode: 5cf3f...da9

Vask og stryk på nytt!

Det var ikke meningen! Anonymkode: 7e13b...40e

Første året siden 2009 vi ikke har barn og leker på skolen. Jeg og mannen min skal se barnetoget. Yngste sønn går i toget. Eldste sønn på videregående er med venner hele dagen. Etter toget blir det hjem ig gå en tur med hunden, spise is og så dra inn til byen på lunchbuffet på et av byens hoteller. Kose oss der. Gå en tur i byen etterpå for å se på livet og så hjem. Ta av bunad og gå lang tur i skogen med hunden. Hjem og spise pølser. I tillegg fungere som sjåfør for eldste på 17 og hans venner🇳🇴🇳🇴

For ungene er det i hovedsak ikke de "flotte" - sett med vår voksne øyne - ferien som er det morsomste eller høster størst beundring, i alle fall ikke i barneskolealder. Det vet jeg etter å ha jobbet mange år i skolen. Så de forslagene som har kommet fram her er helt topp. Og et barn som har vært på en spennende ferie til langt-vekk-avsted, sett med våre voksne øyne, vil ofte fortelle med stjerner i øynene om overnattingen i telt i bestemors hage eller hoggormen de så i skogen eller da mamma datt i vannet. Det viktigste for ungene, og egentlig for oss voksne også, tror jeg - om vi ikke er ute etter å imponere andre voksne, er å gjøre noe annet enn i en vanlig hverdag. For tenåringer er det kanskje noe annet, men jeg tror nok at det skal gå an å finne interessante ting andre steder enn på dyre turer også. I alle fall når de tidvis glemmer at de egentlig hadde planlagt å være sure og grinete fordi vi ikke kunne reise til syden eller til langt-vekk-avgårde på storbyferie. Men det krever kanskje litt mer planlegging av oss voksne. Anonymkode: 5515b...aad

Det går et program på tv Evil lives here Det er folk som forteller sann historie om sine psykopatiske barn og søsken som har gjort onde handlinger siden de var barn. Det typiske som gjentar seg er at de skader dyr, viser ikke empati, og havner i problemer. Når de blir voksne så havner de ofte i fengsel. Er manipulerende også. Har dere noen historier dere kjenner til, og hvordan endte det opp med barnet? I programmet gjentar det også seg at barna ikke får skikkelig hjelp/diagnose før de er 18 år. Jeg vet ikke hva dette er, noe greie i USA Anonymkode: 8a0e8...6e0

Vi ensomme vil være her på forumet på 17. mai og det blir da ekstra sårbart å lese slike tråder. Anonymkode: 4ea64...3a6

Så bra! Håper på det ☀️ Anonymkode: 7e13b...40e

Vi er 3 voksne søsken og faren vår har blitt enkemann. Han er pensjonist. Våre foreldre har alltid stilt opp for oss. Vi kunne når som helst banke på døra og få middag osv. Barna våre får gaver. Faren hjelper oss med diverse ting og kjører og henter barnebarna fra barnehage. Han er også lite bereist og har det meste vært i naboland. Han hadde bursdag og vi barna spurte han hva han ønsker i gave. Hans bekjente skal reise til et land. Så i et "uskyldig" tidspunkt sa han at han ønsker å få samme reisepakke. Jeg sier uskyldig tidspunkt fordi det er første gang i livet han har bedt oss barna om noe. Det viste seg at den pakkereisen koster 35 - 40 000 kr. Mine søsken er smålige og de vil ikke være med å spandere. Selv om han er sårbar/ensom og ber om noe for første gang i livet. Jeg vurderer å spandere alt selv. Men da er det dilemma om jeg skal være dumsnill og si at gaven er fra alle for at han ikke skal bli såret av søskens smålige oppførsel? Anonymkode: 65433...b4c

Fint vær har jeg bestilt Anonymkode: ba065...c09

Takk for hyggelig kommentar. Skal gjøre mitt beste der. Håper det blir bra vær den dagen 🌞 Anonymkode: 7e13b...40e

Har feiret barna fra ca 3 års alder med barnehagevenner. Dette fordi det var vanlig i bhg der vi var. Mange foreldre ble igjen med sine barn, og fikk en kaffekopp. Syns det var hyggelig at de ble igjen, så ble man litt kjent også. Begge ungene mine er juni barn, så har hatt det ute i hagen med pølser og toro kake, skikkelig lavterskel, men stor stas for ungene. Anonymkode: e5569...b59

Arrangere 17. Mai på skolen for hele bygda, så det blir egentlig bare jobb både 16. og 17. mai. Kjedelig for ungene som blir overlatt til seg selv hele dagen fordi vi voksne er på dugnad, men de er heldigvis så store at de klarer seg selv. Vi har også sluppet veldig billig unna dette opplegget, da det er klassen til vår yngste som nå arranger. Da de 2 eldste var ansvarlige, var det koronastengt og ingen arrangement. Anonymkode: c9254...a71

Ikke sitt og vent at andre skal få ting til å skje for deg, det fører ingenting godt med seg.. Legg rammene for dagen selv, tenk på hvilke realistiske ting som kan gjøre dagen så bra som mulig. Anonymkode: ba065...c09

Nei, ikke vi voksne, men ungdommene har. Vi kjører til byen, så møtes vi hjemme for grilling og kaker med ungdommer, venner av ungdommene og familie etter barnetoget. Har leker og premier, koselig tradisjon🇳🇴

Så lenge kvinner kommer dårligst ut, så ser jeg ikkje problemet med formuleringen. Selvsagt skal likestilling gjelde begge kjønn, men vi har nok mye igjen før kvinner blir vinnerene sett i stort… Anonymkode: f0bf7...136

Det er det om det skal skje noe. Er bare meg så er ikke så viktig. Får se hva dagen bringer 🇳🇴 Anonymkode: 7e13b...40e

Jeg bestemte meg for å slutte å snuse i dag. Har prøvd en gang før men nå er jeg mye mer motivert til å klare det! Hva gjorde du for å holde ut når suget begynte å rive løs? Brukte du nikotinfri snus i en overgang? Ønsker gode råd sånn at jeg har best mulig sjanse til å lykkes! Sist faila jeg fordi jeg bler så ufattelig sur og gretten uten snusen! Men har skjønt nå at det går over. Anonymkode: e94d4...0cc

For solskjerming er utvendig screen det som virker. Men av de to alternativene dine ville jeg valgt plissé. Vi har plissé på innsiden av soveromsvinduene våre (lystette), og screens på utsiden (mot sol og varme av sola). Har veldig store vinduer på soverommet, så blir mye varme om sola får stå på vinduene Anonymkode: 2be40...8d7

Du er fanget i en gammeldags (utdatert) og autoritær oppdragerstil. Fokuset ditt er helt feil. Ikke tenk straff, ikke behandle den som lyver som en «dritt». Barn blir det de blir behandlet som. Ta dem i å gjøre noe bra. Bruk mer fin tid sammen. Hør på dem, hva de er interessert i, prøv å forstå dem. Bygg opp et godt forhold til dine barn, med kjærlighet og empati. Jeg hadde også en mor som straffet meg når hun ikke var sikker på om jeg hadde gjort noe galt. Hun kom hjem og pcn var ødelagt. Hun har overbevist om at jeg hadde ødelagt den, siden jeg hadde brukt den før («så da hadde jeg nok brukt den igjen!!» bare at det hadde jeg ikke!) det var fortvilende å ikke bli trodd. Hun tok penger fra sparekontoen min til å fikse pcn. Jeg var veldig samvittighetsfull (selv om hum ikke så det, hun trodde jeg var en «drittunge») og røyket for eksempel aldri. Jeg var litt nerdete og var skikkelig anti-røyk. Men en venninne av meg røyket, og på videregående sto vi utenfor skolen (altså på fortauet) og hun spurte om jeg kunne holde sigaretten for henne mens hun knøt skoen sin. Det gjorde jeg, og i det samme gikk en venninne av mamma forbi. Det ble et sant helvete. Moren min var opptatt av konsekvenser (og å være «konsekvent» som hun sa) men jeg opphevede en autoritær mor som alltid trodde det verste og kritiserte meg, og jeg følte ikke at hun var glad i meg og jeg utviklet et dårlig selvbilde og takler den dag i dag kritikk dårlig. Og moren min? Hun har jeg måttet bryte kontakten med. Det ble for vanskelig. Nå sier ikke jeg at barna dine kommer til å bryte kontakten med deg. Jeg vil bare at du tenker deg om litt. Og les gjerne de gamle artiklene til Jesper Juul eller noe av det Hedvig Montgomery har skrevet. Anonymkode: fbfa3...327

Da er det vel på tide å begynne å planlegge litt? Anonymkode: dbe18...9fc