All aktivitet

Og når hi sier at dette gjelder henne så beskylder du henne for å gå rett i forsvar. Du er et lite hyggelig menneske.

Kynisk sett er det ikke sengepostens ansvar hva de skriver henne ut til. Hvis det vurderes at hun ikke har utbytte av innleggelse, skal hun ikke være innlagt. Far bør kontakte kommunen og be om hjelp hvis han ikke kan ha kona boende hjemme.

Det er vanskelig å komme ut av en sånn negativ spiral. Kanskje trenger dere profesjonell hjelp? Det er viktig å sortere og finne ut hva som kan/må kreves av barnet og hva dere kan ignorere. Jeg ville i tillegg sett på helheten av oppgaver og gjort en vurdering på hva som kan kuttes ned på i hverdagen. Det er vanskelig å være raus og tålmodig hvis man er sliten. Samarbeider dere godt nok i parforholdet? Det er slitsomt med flere barn i småbarnsalder, og mange kvinner legger lista for høyt, og slipper ikke helt mannen til. Han på sin side kan være såre fornøyd, og vet heller ikke hvor han burde bidratt.

Og når hi forklarer at hun er på some etter at ungen har lagt seg og sover, kommer du med dette oppgulpet: Du vet nada om hvor mye hi er på nett. Ingenting vet du om det, likevel antar du at det er bruken av some som gjør hi utslitt. Det er ganske spesielt. Anonymkode: 618b3...c30

Det de vurderer er nytteverdien hennes for å være der. Om hun ikke er mottagelig for behandling så er der jo sånn her i Norge at vi ikke har noen plass på gjøre av henne. Det står folk bak henne i køen som kanskje er mottagelig for behandling og dermed hadde hatt mye mer nytte av oppholdet der... Men så kommer jo hensynet til familien og samfunnet rundt. Det er mye der problemet ligger. Hva skal man gjøre med pasienter man ikke klarer hjelpe på sykehuset, men som kan være en fare for andre (og seg selv) utenfor? Det er virkelig et tema som må opp og frem. Media kan hjelpe med det. Anonymkode: b1102...d91

Tusen takk for et skikkelig svar. Ja, jeg kommer til å klare meg veldig godt økonomisk en annen plass. Men det med barna river meg i stykker. Men for at de skal ha en oppegående mor så må jeg ta noen gode valg for meg selv. Og det er så godt å få støtte på ❤️ Anonymkode: f7066...daf

Det viktigste her er å beskytte barnet fra det du beskriver her. Mange psykisk syke klarer fint å ta hånd om barna sine, og også ved hjelp av andre. Men det du beskriver om at hun truer ikke bare ved å ta eget liv, men også å skade far og barn er langt forbi omsorg, det er tvert i mot. Nå har de tydeligvis konkludert med at hun ikke er mottagelig for behandling og at selvmordsfaren ikke er høy. Det hender fagfolk tar feil, men det skjer ikke så ofte. Jeg skjønner også at det er trist for barnet å miste moren, men å ha en så syk omsorgsperson som også kommer med alvorlige trusler er faktisk mye verre. Anonymkode: b64a0...504

Man blir ikke frisk fra et problematisk forhold til mat. Man kan få en sunn vekt fordi man med intellektet foratår ar kroppen trenger næring og man spiser nok, men følelsesmessig vil man alltid ha et problematisk forhold til mat. En del av det å bli "frisk" et å forstå og akseptere dette. Du vet du er undervektig, du vet kroppen trenger næring for å holde seg frisk og gi deg energi. Det er fokuset du må ha. Så må du akseptere at det andre er irrasjonelle følelser som du ikke kan lytte til eller agere etter. Det er egentlig mye av det samme i alle typer psykiske ting. Ta f.eks angst for edderkopper, man vet at edderkopper i Norge ikke er farlig, men likevel starter psyken en helt irrasjonell panikkreaksjon i kroppen som man ikke klarer styre. Man kan med behandling og trening lære seg å overstyre den reaksjonen i kroppen, men man lærer seg ikke å like edderkopper. Man vil alltid føle på et ubehag når man ser en edderkopp. Anonymkode: fa0cb...433

Jeg er enig med flere her - det du beskriver er langt fra en rolig dag. Mye av det du ramser opp er oppgaver som hverken gjøres hver dag eller hver uke. Av daglige aktiviteter nevner du klesvask, matlaging og oppfølging av unger. Alt dette bør du og mannen kunne dele på, spesielt siden han jobber turnus. Det er ingen grunn til at han ikke skal kunne bidra når han er hjemme

Hvorfor er det synd på mannen? Anonymkode: 337a2...26d

Han bestemmer selv hvor ofte han vil vaske seg, og du bestemmer om du synes det er greit å suge han når han ikke har vasket seg. Tipper han forandrer mening ganske kjapt når du nekter.

Normalt fungerende foreldre kjenner uansett barna sine best. Det er ikke alt du trenger å krangle på.

Han kan velge hvor ofte han vasker seg, og du velger hva du vil gjøre med han. Ingen her ønsker oralsex om man ikke er nydusjet. Det siste vi ønsker er jo at partner skal oppfatte oss som ubehagelig å ha sex med. Anonymkode: 9e1f1...cac

Hun er fortsatt innlagt men de truer med å sende henne ut. Jeg forstår at institusjon ikke nødvendigvis er løsningen, men det å sende henne til ett hjem hvor et far og ett barn bor er en verre løsning. Barnet har nå mistet sin mor, også må barnet flytte i tillegg, er det en bedre løsning? Gjøre far og barn husløse? Far og mor betaler sammen på huset, det sier seg selv at far ikke kan betale for å leie en bolig til. Han har sakt han flytter ut i telt om det er alternativet, men hvilken løsning er det? Også skal mor begå selvmord i deres felles hjem. En enda verre løsning vil jeg si. hi Anonymkode: 10441...26b

Kommer du til å klare deg økonomisk selv om du flytter? Om svaret er ja, så selg huset og flytt. Situasjonen med barna kan du løse etterhvert. Du trenger å ta vare på deg selv før du kan være den gode moren du ønaker for ungene dine. Om du flytter og kommer deg i orden nå så har du noen mnder på deg til å komme i orden før ungene evt skal flytte hjem igjen. Anonymkode: a70ab...06d

Nei det har du rett i. Men i akkurat denne situasjonen, så tror jeg mor har best kjennskap til sønnen sin.

Nå er ikke foreldre alltid objektive, og det er også ofte at de ikke er enige om noen klager på oppførsel. Man kan faktisk bli ganske blind på barna sine selv om de selvfølgelig vet mye også. Det er foreldre som ikke er enige med lærere også, og de er noen gamger ikke enige i diagnoser. Dette sier noe om objektivitet.

Slutt å mistolke og angripe. Jeg mente faktisk å komme med et godt råd, for some og internett gjør mange utslitte uten at de skjønner hvorfor de er så slitne, og også er så opptatt av egentid. Du ser foreldre med mobiltelefon i hånden hele tiden, overalt, og det suger energi. Satt og hørte på psykologer som snakket om akkurat dette, og at de samtidig lurte på det store antall voksne som plutselig kom for å utredes for adhd. De tenkte at dette er stress og lite konsentrasjon på grunn av avhengighet av internette. Når man da har barn med utfordringer så kreves mer energi og fokus, så det er faktisk lurt å legge bort telefon og slutte å være så mye på nettet. Dere må faktisk tåle at jeg sier ting dere ikke er enig i eller har tenkt over uten å bli aggressive. Jeg skrev også at det ikke var sikkert dette gjaldt Ts.

Bup mener at han kanskje har regresjon. Han klarte mer før. Anonymkode: 76cac...639

Akkurat nå er hun i en alder hvor mange barn "ser spøkrlser" Det er helt vanlig med litt separasjonsangst, plutselige tanker om brann, innbrudd, sykdom og død. Det går liksom opp for dem på et nytt plan at verden ikke er bare regnbuer og enhjørninger. Så å tvinge frem dette nå ville jeg ikke gjort. Legg en madrass på gulvet deres og si at du forstår at hun trenger å være i nærheten av dere om hun våkner om natta og begynner tenke, men at dere blir helt utslitt av å bli vekket hver natt. Så nå må hun ta med dyna si og ligge på madrassen om hun vil sove videre på samme rom. Da får begge generasjoner det de trenger, og plutselig er hun ferdig med å komme inn. Anonymkode: 62179...306

Hvem skulle kjenne barnet bedre enn velfungerende foreldre mener du?

Uff, det hadde jeg aldri gått med på Mannen min dusjer greit to ganger om dagen om det er sex i sikte 😉 Anonymkode: b69bc...cd8

Feil. Normale foreldre kjenner barna sine best. At ikke alle foreldre evner å gi adekvat omsorg er en annen ting.

La henne legge seg i deres seng i utgangspunktet, så får dere sove godt alle. De er bare små en kort periode i livet, gi henne den tryggheten hun trenger. Ingen har noen gang angret på at de var trygge omsorgspersoner for barna sine.

Barnet mitt på 8 år kan gjerne legge seg i sin seng, men kommer hver natt inn i vår seng og det ender med at enten jeg eller mannen min må bytte seng med henne. Dette har pågått i lang tid, og hun vil ikke gi seg. Det blir tårer og utbrudd hver natt hvis vi prøver å få henne til å sove i egen seng. Hvilke tips kan man bruke for å få slutt på det? Vi får så urolig søvn av dette. Anonymkode: 94e33...0ef