Flere her som ikke har noe farsfigur/mannefigur til sine sønner?

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn fra tidligere forhold som straks blir 13 år. Han har ikke hatt farsfigur eller mannlig rollemodell på mange år, siden han var cirka 3 da jeg ble alene med ham og søsteren. Jeg ser at det merkes. Han vil på fisketur, han vil lære seg å skru, snekre og være med på aktiviteter som jeg ikke mestrer. Samboeren som jeg har nå jobber lange dager og har ikke involvert seg veldig mye i mine barn. Jeg har ingen mannlige slektninger eller kompiser. Hvordan kompensere for manglende mannlig rollemodell for ungen? Får dårlig samvittighet her.

Anonymous poster hash: 1528c...ec0

[Anonym bruker]

Da drar dere på fisketur da..
Finn frem planker, spiker, sag og hammer og sett i gang å bygg. Trenger ikke være noe stort og flott. En liten trebåt med bark til seil f.eks. Finn en gammel cd-spiller eller annen elektronikk som ikke brukes lenger og sett dere ned, skru det fra hverandre og prøv å sette det sammen igjen. Trenger ikke være ekspert for å gjøre slikt sammen med barna.

Anonymous poster hash: 65398...d58

[Anonym bruker]

 

Da drar dere på fisketur da..

Finn frem planker, spiker, sag og hammer og sett i gang å bygg. Trenger ikke være noe stort og flott. En liten trebåt med bark til seil f.eks. Finn en gammel cd-spiller eller annen elektronikk som ikke brukes lenger og sett dere ned, skru det fra hverandre og prøv å sette det sammen igjen. Trenger ikke være ekspert for å gjøre slikt sammen med barna.

 

Anonymous poster hash: 65398...d58

 

 

 

Jeg har prøvd før og det blir bare tull, han blir irritert siden mamma har ti tommeltotter En annen ting er at han ikke får en rollemodell som han kan snakke om "manneting" med, som han kanskje ikke ønsker å snakke med meg om. Jeg ser at han savner det

 

Anonymous poster hash: 1528c...ec0

[Anonym bruker]

Da øver du deg litt i skjul også overrasker du han skikkelig neste gang Tenker jo litt at din samboer burde kunne ta på seg den rollen. Er jo litt spesielt at han ikke involverer seg i barna dine når dere faktisk bor sammen...eller?

Ellers så kan du jo foreslå at han kan bli med i speider'n, 4H e.l.

Anonymous poster hash: 65398...d58

[pitrijorg]

Hva med besteforeldre?, å jeg vet det er sider som eldre kan søke etter barnebarn eller omvendt, ha nettvett. Åsså hadde jeg sagt et par sannhetens ord til han samboeren din...

[Anonym bruker]

Hva med besteforeldre?, å jeg vet det er sider som eldre kan søke etter barnebarn eller omvendt, ha nettvett. Åsså hadde jeg sagt et par sannhetens ord til han samboeren din...

 

 

Han har ingen biologiske besteforeldre på farsiden, og mine foreldre har jeg ikke sett på flere år.

 

Anonymous poster hash: 1528c...ec0

[Anonym bruker]

Leit på internett etter video av enkle ting å lage. Kan være så enkelt som hvordan sage. Gjør dette sammen slik at begge læres opp, ikke bare en som skal lære. Kanskje sønnen din ender opp med å lære deg ting om han får teken på dette. At ting må være bra, se fint ut har ingenting å si for det er det å lære ulike ting.

Jeg er oppvokst i buksebeina til min far så jeg kan gutteting, og ikke mange jentting. Når jeg ble betemor nå, så måtte jeg google for å lære meg å hekle. Strikke kunne jeg litt, så satte meg ett prosjekt på ni mnd om å strikke en jakke. Jakken ble strikket. Montere den måtte jeg lære meg, så det var tlfkontakt med min mor. Lære meg å hekle over tlf gikk ikke så da ble det youtube. Jeg fant en video, ungen min satt ved siden av og stoppet hver gang jeg sa stopp. Det ble nemlig krøll å stoppe, spole osv alene. For meg ble dette en utrolig seier å klare, endelig en mammating som jeg klarte alene. Jeg brukte lang tid, mye feil, men jeg klarte det. Jeg trives best i joden de jeg kan lage ting med planker. Nå er det bondegård som lages, jeg lærer meg støtt og stadig nye ting.

 

Jeg var alene med ungene i flere år, og barnefar var lite inne i bildet. Så jeg har vært mamma og pappa. Prøve og feile har jeg aldri vårt redd for, så det er nok også litt av grunnen til at jeg kan så mye forskjellig. Er det noe ungene har lyst til å prøve, så prøver vi. Aner jeg ikke noe om dette på forhånd googler vi fø vi prøver. Her omdagen laget jeg ny taklampe, jeg satte igang og resultatet ble mye bedre enn jeg hadde forestilt meg. Jeg fikk bonussvigersønn til å godkjenne den for meg, og koble ledningen i taket for meg. Elektriske ting har jeg aldri gjørt før, så der trengte jeg at noen godkjente for meg. Han er elektriker, så egentlig kunne han ha gjort dette for meg men jeg ville prøve. Lampa blir bare finere og finere siden jeg vet jeg har gjort det helt selv.

Nå har ungene en bonusfar, jeg er nok mer mann enn han i forhold til hva vi gjør i huset og utenfor huset. Vi har ulike interesser så en må ikke være mann for å kunne snekkre. Min mann har lært seg slike ting etter vi ble sammen, for han irriterte seg over at jeg kunne det meste og han aldri hadde prøvd noe. Mulig han ble irritert over at han endte opp med husvask og jeg kunne gjøre morsomme snekkerjobber istede, han sa det så mye gøyere ut.

 

Så istede for å ha innstillingen om at dette kan jeg ikke, han må ha en mann som kan lære han, så brett opp armene og prøv og feil. Er du veldig usikker på ting, ring på hos en nabo g spør om råd. Kanskje det tilog med er en mann der som kan hjelpe dere litt, eller din sønn hjelpe han med å skru bil osv. Her har vi en nabo vi hjelper innimellom. Når hun rasker løv eller gjør grovarbeidet i hagen pleier ungene å løpe over for å hjelpe henne. Hun klarer det fint selv, men ungene syns det er så gøy å høre henne fortelle historier om gamledager. De hjelper henne og de får masse morsomme historier. Jeg har måkt tak hos henne før også, kun av den grunn at jeg hadde tid og yns det er en selvfølge å hjelpe når jeg kan. Ungene kan ringe på døra og vær der om de har glemt nøkkel, så små ting gjør store ting.

 

Anonymous poster hash: 76d03...bc7

[Anonym bruker]

Jeg har heldigvis en far som involverer seg veldig i sønnesønnen. Gutten min er ofte hos besteforeldrene og da er det mest morfar som gjelder (selv om moren min også er verdens snilleste og også elsker gutten).

Han tar ham med på slalåm og skiturer (det gjør jeg også, da), de spikker og snekrer, drar i svømmehall, går på kino og kafé.

Jeg er veldig glad for at jeg har en far som er så¨ ryktelig snill og veldig glad i barn. Tror han sre litt seg selv som liten i sønnen min også, de er litt like. Like søte :-)

 

 

Anonymous poster hash: 1cfbc...003

[Stina <3]

Søk kommunen etter støttekontakt. Og da selvfølgelig en mannlig en.

[Anonym bruker]

Søk kommunen etter støttekontakt. Og da selvfølgelig en mannlig en.

 

 

Har prøvd, da må man gjennom barnevernet fikk jeg beskjed om. Har ikke noe særlig lyst til å ha noe med barnevernet i denne kommunen å gjøre. Har aldri hatt problem med dem og har ingenting å skjule eller være redd for, men et par av dem som jobber der er noen maktsyke ufyselige hespetrær man ikke ønsker å invitere i sitt hjem sånn egentlig. Har dere noe erfaring med speideren? Hva gjør de der, er de veldig kristne?

 

Anonymous poster hash: 1528c...ec0

[Stina <3]

 

Søk kommunen etter støttekontakt. Og da selvfølgelig en mannlig en.

 

Har prøvd, da må man gjennom barnevernet fikk jeg beskjed om. Har ikke noe særlig lyst til å ha noe med barnevernet i denne kommunen å gjøre. Har aldri hatt problem med dem og har ingenting å skjule eller være redd for, men et par av dem som jobber der er noen maktsyke ufyselige hespetrær man ikke ønsker å invitere i sitt hjem sånn egentlig. Har dere noe erfaring med speideren? Hva gjør de der, er de veldig kristne?

 

Anonymous poster hash: 1528c...ec0

Søk på nytt. Vi har støttekontakt igjennom kommunen. Legen som søkte. Ingen diagnose på barnet. Slik som din, manglet en mannsfigur. Selv om vi nå har en mannsfigur i livet vårt beholder vi støttekontakten. Gull verdt for min sønn.

[Anonym bruker]

Oi, her har jeg ramlet inn i 1950-tallet. Om mine sønner forventet at de trengte faren for å hamre, gå på fisketur og slakte en bjørn eller knuse en stein med nevene hadde de blitt skuffet, det er utrolig nok ikke sånn at en penis = du kan automatisk gjøre " manneting".

 

 

 

Anonymous poster hash: b473e...f8f

[Anonym bruker]

 

Søk kommunen etter støttekontakt. Og da selvfølgelig en mannlig en.

 

 

Har prøvd, da må man gjennom barnevernet fikk jeg beskjed om. Har ikke noe særlig lyst til å ha noe med barnevernet i denne kommunen å gjøre. Har aldri hatt problem med dem og har ingenting å skjule eller være redd for, men et par av dem som jobber der er noen maktsyke ufyselige hespetrær man ikke ønsker å invitere i sitt hjem sånn egentlig. Har dere noe erfaring med speideren? Hva gjør de der, er de veldig kristne?

 

Anonymous poster hash: 1528c...ec0

 

Storebroren min gikk på speider'n. Kan ikke minnes at det er noe særlig kristent over det altså. Legger ved en tilfeldig link til en speidergruppe, så kan du jo lese litt om det. Finnes visst sjøspeidere også, google litt, så finner du nok noen i nærheten. Da kan dere f.eks besøke en gruppe og finne ut litt mer om det.

 

Anonymous poster hash: 65398...d58

[Anonym bruker]

 

 

Søk kommunen etter støttekontakt. Og da selvfølgelig en mannlig en.

 

 

Har prøvd, da må man gjennom barnevernet fikk jeg beskjed om. Har ikke noe særlig lyst til å ha noe med barnevernet i denne kommunen å gjøre. Har aldri hatt problem med dem og har ingenting å skjule eller være redd for, men et par av dem som jobber der er noen maktsyke ufyselige hespetrær man ikke ønsker å invitere i sitt hjem sånn egentlig. Har dere noe erfaring med speideren? Hva gjør de der, er de veldig kristne?

 

Anonymous poster hash: 1528c...ec0

 

Storebroren min gikk på speider'n. Kan ikke minnes at det er noe særlig kristent over det altså. Legger ved en tilfeldig link til en speidergruppe, så kan du jo lese litt om det. Finnes visst sjøspeidere også, google litt, så finner du nok noen i nærheten. Da kan dere f.eks besøke en gruppe og finne ut litt mer om det.

 

Anonymous poster hash: 65398...d58

 

Haha, glemte linken da

 

http://www.solbergspeiderne.no/

 

Anonymous poster hash: 65398...d58

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar! Og du over, det har ingenting med 50-tallet å gjøre, men at jeg ikke har lært disse tingene som liten, og at jeg er veldig lite praktisk anlagt. Pluss at det er jo gøy for en gutt å gjøre gutteting med en annen (voksen) gutt. På samme måte som mange døtre liker å pynte seg med mammas smykker, låne hennes klær eller gå på shopping med henne.

Anonymous poster hash: 1528c...ec0