Gå til innhold

Er det rasistisk av meg å ville ha et barn som er hvit?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Syns det var så mange stygge innlegg at jeg følte at jeg måtte svare :)

Skamme seg som sier sånne ting : "fortjener ikke å adoptere" hvem er dere til å si noe sånt..

Jeg kunne ikke vært mer frisinnet, men kan og forstå at noen ønsker ett hvitt barn.. som andre nevnte at noen ønsker seg en jente eller gutt osv.. God fridag imorgen damer - støtt og forstå hverandre nå da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Fortsetter under...

Jeg kjøper faktisk ikke argumentet at barnet kan bli mobbet. Tror faktisk ikke at det er årsaken til at folk velger hvite barn. De som sier dette bruker det bare som en unnskylding for sine egne følelser.

 

I dag når det nesten ikke finnes en klasse uten et asiatisk utseende barn, eller sort barn, er det faktisk ikke slik lenger at de automatisk blir mobbet. Noen barn blir mobbet enten de er hvite/gule eller sorte.

 

Så dessverre kjøper jeg ikke det argumentet. Det er foreldre som bruker det som en legitim unnskyldning for å ikke ønske et sort barn.

 

For barnas del er det nok best at de ikke blir adoptert av folk som ikke vil ha dem. Men man må kunne stille spørsmålet om de bør få adoptere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
  • 1 måned senere...

Dette skjønner jeg veldig godt. Men man blir helt sikkert like glad i det uansett hudfarge.=) Lykke til...

Kunne selv tenkt meg adopsjon. Godt å kunne hjelpet noen,noen som kanskje ikke hadde et så godt utgangspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

Kan opplyse om at giverlandene vanligvis ikke aksepterer ønsker om kjønn, heller. Så den sammeligningen funker ikke helt etter hensikten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er rasistisk eller ikke spørs jo på motivasjonen bak. Et ønske om at barnet skal vre likest mulig en selv vil ikke jeg definere som rasistisk.

 

Bare for å tirre folk her inne; hvis jeg skulle adoptert hadde jeg ønsket meg et barn som var etnisk hvitt, og fortrinnsvis fra Norge. Hvorfor det? Rett og slett fordi jeg synes det er skremmende med statistikken over psykiske problemer og selvmordsforsøk blant utenlandsadopterte. I tillegg ble jeg enda mer skremt når jeg leste forskning fra USA, Norge og Europa og fikk kjennskap til problemene utenlandsadopterte sliter med. Jeg tenker da (naivt nok) at dersom jeg skulle adoptert hadde jeg ønsket et barn med kulturell og etnisk bakgrunn mest mulig lik min egen, i håp om at det gjør ting enklere og minsker risikoen for psykiske problemer i fremtiden osv. Også i forhold til identitetsutvikling osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Teline

 

Tror du ikke norskadopterte også kan slite med psykiske problemer og selvmordsforsøk? At barnet har samme hudfarge som foreldrere fører ikke automatisk til god tilknytning og samhørighet til familien man er adoptert inn i. Hvis adoptivforeldrene gjør en god jobb i forhold til trygghet, selvfølelse og idenitetsbygging tror jeg veldig mange utenlandsadopterte får en like god oppvekst som norskadopterte eller biologiske barn.

 

Å bare se på hudfargen blir aaaaaalt for enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du leser det jeg skriver så presiserer jeg vitterlig at jeg naivt nok ville gått for et barn med etnisk og kulturell bakgrunn mest mulig lik min egen i håp om at det ville kunne gjøre det lettere. Med andre er jeg fullstendig klar over det ikke er den eneste faktoren som spiller inn., Alder på det adopterte barnet er også svært viktig, bla.

 

Faktum er likevel at prosentandelen av adoptivbarn som får psykiske problemer er markant høyere hos utenlandsadopterte barn. Og jo eldre barna var når de ble adoptert, jo mer stiger risikofaktorene. Men dette betyr jo på ingen måte at de fleste adopterte barn fåpr voldsomme problemer! Hedigvis er det slett ikke sånn.

 

Uansett, jeg ble ganske overrasket når jeg oppdaget at jeg hadde lagt inn et innlegg her, jeg trodde jeg var på anonymforumet. Så avslutningsvis vil jeg bare si at jeg ønsker alle vordende adoptivforeldre lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det på hodet: Er det rasistisk av meg å ville ha et barn som IKKE er hvitt? Det er ikke rasistisk det ene eller andre, om man ønsker en viss hudfarge eller ikke. Rasisme har ingen ting med dette å gjøre, rasisme viser seg i holdninger og oppførsel. Vi går antagelig for adopsjon, og vil ikke velge et "vestlig" land selv om jeg da er etnisk norsk selv. Er jeg da rasistisk overfor hvite barn? Neppe. Dette er en håpløst dum diskusjon. Velg det landet dere føler for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Ok, denne debatten var ganske interessant synes nå jeg.

 

Jeg vil jo annta, at de fleste som har tenkt at de skal bli foreldre, ikke en gang har tenkt tanken hvitt eller ikke. ( dersomd e er hvite altså). Men når spørsmålet så dukker opp i hodet, så tar man plutselig et valg! Jo søren, jeg vil ha ettt hvitt barn.

 

Når det gjelder mobbing: det er ikke påvist noe mer mobbing blant utenalndsadopterte enn andre barn, barn mobbes for alt, briller, rødt hår, tykke, ikke har siste merke i ditten og datten, eller fordi de er brune. Det er ALDRI noen garantier for å ikke bli mobba!

 

jeg er selv utenlandsadoptert og brun, og det var desverre ei jente i klassen som ble mobba. Hun var hvit. jeg ble aldri mobba.

 

Om dere er rasister? det er vel nå litt å ta i! Men som sagt innledningsvis: det er kanskje ikk et spørsmål man vanligvis tat stilling til, også , plustelig dukker det opp! Hva søren skal man svare lissom?

 

Jeg er vokst opp hos en kritthvit familie. Jeg kan se meg selv i speilet hver dag og se at jeg ikke er kritthvit, men jeg tenker ekstremt, uhyre sjeldent over det. Når jeg ser mennesker, innvandrere, med mitt utseendet, er de like fremmede for meg som for hvite nordmenn. jeg er ikke mer vant til å se "slike" enn hvite nordmenn, vokst opp på et lite sted og alt mulig.

 

Jeg spurte mamma en gang: "mamma, tenker du over at jeg er brun lissom?"

 

Da svarte mamma: " det er så rart at folk spør meg om det, for jeg tenker aldri voer det før noen påpeker det!"

 

Vel , tenkte jeg, da er jeg og mamma ganske så enige :-)

 

Dersom dere ene og alene vil ha ett hvitt barn fordi dere vil at det skal "gli mer inn". da vil jeg anbefaler dere å forsøke å kontakte et forum som kan sette dere i kontakt med utelandsadopterte norske brune barn, som kan gi dere haugevis med tilbakemeldinger på hvordan det er!

 

Om det er et ønske fra deres indre, ja, det kan ingen gjøre noe med.

 

Rasister vil jeg ikke kalle dere, men uvitende og noe naive om det å blir foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er dårlig gjort å kalle henne rasist fordi hun vil ha et hvitt barn.... Stå på , jeg er helt enig med deg. Alle ser jo at det ikke er deres eget barn om dere henter en tass fra uganda... Folk snakker vel ikke så mye om det er et hvitt barn. Jeg tenker hvertfall mitt med en gang jeg ser to norske foreldre trillende på en helt svart baby... Det stemmer liksom ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

Nei :)

For min del ville det ikke spillt noe rolle, men rasisme er da et sterkt ord, du hater jo ikke mørkhudete om du ønsker deg et hvitt barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er rasist eller ikke vet du best selv. Jeg kan forstå ønsket ditt, ut fra en tro om at identifiseringen blir enklere. Men barnet vil jo uansett ikke "ligne" på dere, da det har helt andre gener. Du kan ønske, men blir du skuffet om du får et lite barn med mørkere pigmenter enn deg? Ønsker man å bli mor bør slike ting være irrelevante.

Lykke til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Jeg er selv adoptert, jeg synes ikke du er så rasistisk.

Hvis mine foreldre hadde hvert brune, ville jeg nok ha følt meg som de når jeg var liten. Men ønske om barn, så er jo barn et barn uansett hvilken rase eller hudfarge som de andre sier. Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 måneder senere...

Først vil jeg bare si at ja, jeg vet det er latterlig teit av meg å registrere meg på denne siden når jeg verken er mamma, skal bli det eller har noen erfaringer rundt det. Men noe sa stopp da jeg scrolla nedover denne tråden her. Fordi det har seg nemlig slik at jeg er adoptert. Adoptert fra Russland.

 

Jeg skulle egentlig google å finne ut noe ca-tall på hvor mange det finnes i Norge som er adoptert fra nettopp Russland. Men da kom jeg altså ikke lenger enn hit.

 

Når jeg først er inne på det, så er ikke jeg mørkhudet, men på det barnehjemmet jeg bodde på, var det også mørkhuda jenter og gutter. Jeg er nå 16, snart 17 år (ble adoptert da jeg var 2 og et halvt), og har tatt inntil meg dette med adopsjonen mer og mer for hvert år som har gått.

Jeg kjenner ikke den biologiske familien min, men de jeg nå kaller familie og slektninger, ser på meg som den spesielle jenta, selv om jeg egentlig er nærmest like normal som alle andre.

Som det var litt snakk om lenger opp, så har ikke hudfarge eller noe annet noe å si for russiske barn eller voksne. Og derfor synes jeg dette er et fint land å kunne adoptere fra. Det er selvfølgelig noen prosenter med mørkhuda adoptivbarn som ønsker seg ekte foreldre, men da jeg ble adoptert, var det ingen snakk om at mamma og pappa skulle få overrekka ei mørkhuda jente. Vet ikke hvorfor, men for meg, vil det aldri ha noe å si om barnet er mørkt eller lyst i huden. Landet vi bor i, burde være såpass likestilt, selv om fortiden med mørkhuda ikke alltid har vært lite rett.

Dere vet at det er innsida som teller, ikke det ytre!

Vil bare at dere skal vite det.

 

Og forresten så må dere ikke glemme at det faktisk finnes barn som er adoptert, så pass ørlite på hva dere skriver. Enkelte av disse kan være veldig sårbare og følsomme og har ingen glede av å tilfeldigvis komme over noe slikt som dette.

 

For å avslutte det hele på en litt positiv måte, så må jeg si at det er utrolig artig å se at dette faktisk er et så stort tema på nett. Er kjempespennende for meg, som er adoptert, å kunne lese om dette nå som jeg har blitt så stor og skjønner slikt.

 

Hvis noen er interessert i å se bilder av meg og smått av barnehjemmet, besøk http://tgn.blogg.no :)

 

Hvis det tilfeldigvis er noen som har adoptert fra Russland eller skal gjøre det (når det blir fullt lovlig igjen), må dere se om det fungerer å ta vare på barnets russiske navn når h*n får et norsk navn. Mitt russiske fornavn har vi tatt i bruk til mellomnavn på meg. Spesielt.

 

Takk for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

det syns jeg apsolutt ikke!!! det finnes mer enn nok hvite barn som trenger hjem, de er like trengende som de som f.eks. kommer fra afrika..... det er lettere å adoptere fra uland, de som gjør det går for den letteste løsningen etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Om du er rasistisk eller ikke må du nesten finne ut av selv, jeg kjenner deg ikke godt nok til å svare på det. ;) Men for min egen del er det viktigste at man blir mamma (og pappa) til et barn som trenger en mamma!! Og barn blir dessverre mobbet og det kan være av alle mulige ulike grunner... Vi kan jo ikke velge å adoptere et barn som ikke trenger briller, som er akkurat passe skoleflink, ikke stammer, ikke har rødt hår og fregner... ;)

Håper dere i løpet av prosessen finner ut hva dere vil og at dere er klare for å ta i mot et barn som trenger det og gi det KJÆRLIGHET! :) Lykke til!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Du er vel ikke rasist om du ønsker et barn som ``lignere`` dere. Er vel helt klart det:) Det bestemmer man selv :)

 

De som er mørkhudet tenker mye det samme viss de skal ha et barn :)

 

Helt normalt følese og tanke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Vi fikk først et fosterbarn, som vi siden fikk adoptere. Vi tenkte også i starten at vi ønsket et barn som "lignet" på oss. Men når vi fikk vår lille gutt på 5 1/2 mnd (mørk og nydelig) var det glemt gitt!!!

 

I dag blir (dessverre) barn mobbet uansett hudfarge, så den sorgen kan ingen foreldre ta på forskudd.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...
  • 1 måned senere...

Nei, man har ingen garantier, men det er ikke til å stikke under en stol at selv om foreldrene ikke er rasister så er det mange rundt om kring som er det.

 

Ta for eksempel når voksne folk reiser på tur...(og ungen vil jo bli voksen en gang)

Det er mye større sjanse for at mørke blir stoppet i tollen enn hvite....

Det er mye større sjanse for at mørke med utenlandsk fødested i passet blir stoppet i tollen enn mørke med norsk fødested....

 

Så det kan faktisk gjøre livet en del vanskeligere å være mørk, enten foreldrene er rasistiske eller ikke...

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...