Er det rasistisk av meg å ville ha et barn som er hvit?

[Anonym bruker]

Skjønner godt tanken jeg. Tror at om man bor på et mindre sted, vil det ikke ha noen betydning hvilken hudfarge man har, men å ligne på en somalier og bo i f eks Oslo vil nok føre til at barnet blir stemplet som en av "dem", og de har som kjent ikke det beste ryktet på seg....

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes du kan virke rasistisk. Og hva mener du egentlig? At alle hvite barn ligner litt på dere?

Skjønner ikke helt den der, jeg..

 

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på hvorfor du vil ha et hvitt barn...

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt og synes ikke du er rasistisk.

 

Jeg tenker også at jeg heller mot å ville ha et hvitt barn. Ikke fordi jeg ikke kan klare og elske et farget barn, eller fordi jeg er rasist.

 

Venninden min er adoptert fra Columbia, og hun sier at hun synes det er så ubehagelig at alle bestandig spør "Hvor er du fra?".

Og hun synes det er trist at det er veldig åpenlyst og tydelig at hun er adoptert. Til sammenligning har jeg to islandske kusiner som er adoptert. Hos de har det aldri vært noen problemer i forhold til adopsjonen. De lever i et islandsk samfunn, de lever med islandske foreldre og de skiller seg ikke på noen måte ut.

 

Jeg tror alle dere anonyme skal begynne og se ting fra en annen side. Ville dere foretrukket og blitt adoptert av indiske eller norske foreldre?

Ikke alle som tenker på seg selv her, mange tenker faktisk på barnet.

[togutter-08og10]

Jeg kan skjønne spørsmålet ditt, fordi jeg tror at det er litt lettere å være adoptert uten at det syns hele tiden. Hvis du skjønner. Men samtidig lever vi heldigvis i 2007 og Norge er vant med fok i alle farger. Hvis man bestemmer seg fo å adoptere er ikke hudfargen det man skal gå etter. tenk gjennom om du og din familie kan gi et barn kjærlighet og omsorg. er svaret ja, så spiller det ingen rolle om huden er lys eller ikke. Mener jeg da.

[Anonym bruker]

Nei, Jag skjønner deg godt HI.

Hadde jeg skulle adoptert så hadde jeg ville hat et barn med lys hud.

Slik er det bare. Har ingen ting med å være rasistisk.

Lykke til:)

 

[Anonym bruker]

Nei, synes ikke det jeg. En må følge magefølelsen, det er vel det en gjør med adopsjon i det hele tatt, og uansett så er vel alt smak og behag. Det vil alltid være en "grunn" til at man velger et land fremfor et annet vel... Vet at det er "politisk korrekt" at hudfarge ikke har noe å si, men for noen har det det. Trenger ikke ha noe med at "det ene er mer verdt enn det andre" for det. Skal vi adoptere vil vi velge Kina fordi det rett og slett er det som er mest "innarbeidet" i samfunnet føler jeg - asiatiske barn har vært adoptivbarn i Norge lengst sånn jeg føler det og vil da ha mest sjanse for å "gli inn". Mulig jeg tar feil, men det er min grunn. Så vil jeg og personlig føle det rart å ha et helt mørkt barn når jeg selv er hvit, kall meg gjerne rasist da - men det er min personlige følelse. Og den må jeg få lov til å ha.

[Anonym bruker]

hei! vet du, jeg har tenkt samme tanken...er det rasistisk...og det synes jeg overhode ikke at det er!!!

jeg ser på meg selv som en person som rett og slett HATER rasisme! mennesker er mennesker uansett hvordan de ser ut...

 

Men alle dere som sier at dette er feil tankegang....

TENK PÅ ALLE DE BARNA I VÅRE NABOLAND SOM OGSÅ TRENGER FORELDRE!!!

og er det galt å ville at barne skal ligne litt p sine foreldre..?

jeg vet ikke, men jeg personelig ville også kansje ønsket et hvitt barn, uten at det har noe med rasisme å gjøre!!!!!

MEn jeg vil tro...at det er flere barn til adopsjon i afrikanse og asiatiske land enn i europa...

 

uansett så er det opp til deg! og ingen kan si om dine ønsker er feil!

Men tenk på det, det er barnet so teller, og egentlig ikke hudfargen..

[Anonym bruker]

egentlig ikke. vi som kan føde egne barn velger jo også om vi vil ha "hvite elr sorte" barn..

 

men tanken bak en adopsjon er jo at man skal elske et barn for det det er og ikke hud farge o.l..

 

vi som kan få egne barn styrer jo ikke hårfarge,utseende osv heller.. vanskelig å gi deg et svar egentlig.

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg virker rasistisk. Og hvorfor vil du at det skal likne dere utseendemessig? Hva er poenget med det? Hvis det nå faktisk hadde liknet dere, så hadde dere da latt barnet tro at det er biologisk deres mener du eller..?

 

Når man ser bort fra selve utseende. Det er dessuten like stor sjanse for at et barn som adopteres fra Kina har personlighetstrekk som er svært like deg eller din manns, som at et barn fra f.eks. Russland har det.

 

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Hmm den var litt frekk. Som HI saa kunne vi og tenkt oss et hvitt barn. Baade fordi vi oensker at det skal ligne oss som foreldre, men ogsaa for andre ting. Vil ikke at barnet mitt skal bli terget paa skolen etc feks. Det er fortsatt mange trangsynte rundt om. Mange vonde kommentarer(slike som dine feks!)

[nybakt mams]

Hvis du virkelig virkelig ønsker deg et barn og skal adoptere burde ikke hudfargen være viktig. Jeg syns det er rasistisk av deg å ville ha et hvitt barn. Hvorfor egentlig? Bare for at det skal ligne på dere i hudfargen?

[Anonym bruker]

På meg høres det ut som at du ikke har kommet langt nok i prosessen med å adoptere ennå (din egen prosess, ikke den formelle). Det er kanskje ikke noe rart å ønske seg et barn som ligner deg selv, men om det ikke ligner i hudfarge, så vil det likevel ligne på sine foreldre... merkelig, men sant. Og man er faktisk ikke i den posisjon at man kan velge hvilke barn man får... og på mange måter synes jeg det er greit.

 

Jeg har for øvrig "hvite" adoptivbarn i familien, og en av dem har slitt veldig med det faktum at foreldrene ikke fortalte at personen var adoptert før i tenårene. Synes du det er bedre, bare for at du skal føle at barnet ligner på deg? Og min samboer er adoptert fra Asia, og her i Norge er det ingen som noen gang har stilt spørsmålstegn om det... det eneste stedet han syntes det var ubehagelig var i sitt biologiske hjemland, fordi folk ikke helt aksepterer adopsjon og ikke skjønner at han verken forstår språket eller skikkene der. I andre asiatiske land får han ofte spørsmål om hvor han er fra, men når han svarer Norge sier de bare "really?!" og smiler (men han har jo en veldig hvit jente ved siden av seg da, haha).

 

Jeg synes dere lager et større problem ut av dette enn det egentlig er. Om du bor i Oslo trenger du vel kanskje ikke å velge et adopsjonsland som er veldig "belastet" om du føler det blir feil, men adopsjon er da ganske vanlig og akseptert i Norge, så jeg tror ikke det blir så store problemer uansett...

[lilletrollet]

Hei.

Nei, det synes jeg ikke er rasistisk. Men vil fortelle følgende til ettertanke:

Vi har et trivelig vennepar som har to flotte adoptivbarn. En flott gutt fra Romania, som er helt lys i huden og likner sin adoptivfar skremmende mye. Og så har de ei nydelig lita jente fra Korea som selvsagt ikke er spesielt lik av utseende, men veldig lik sin adoptivmor i uttrykk. Da de fikk sitt første barn, gutten, var han ganske stor. Ingen kunne se at han var adoptert. Han kom til Norge i sin verste trassalder og hadde et kraftfult temperament. Dette ga seg ofte utslag på butikken. Han hadde ikke språk og kunne ikke uttrykke sin sterke vilje og han kunne bli ganske så krakilsk. Da husker jeg en gang at mora hans sa at hun skulle ønske at han hadde en annen hudfarge for da ville andre rundt sett at han var adoptert og at det var en av årsakene til at han ikke oppførte seg "som alle andre". Hun følte seg sett ned på og at folk visket bak ryggen på henne om for en dårlig mor hun var. Så at de er hvit trenger ikke nødvedigvis være en fordel. I dag er vi forhåpentlig vis kommet så langt at de med annen hudfarge ikke bli mer mobbet enn andre barn. De som mobber finner alltids en grunn til det, om det ikke er hudfarge så er det alltids noe annet.

Barnet vil komme til å likne på dere uavhengig om det er mørkhudet eller ikke. Ikke av utseende, men som person. Det vil få samme verdier som dere og bli preget av dere som foreldre. Jeg tror personlig ikke at barnet om 20 år vil få noe større problemer med å få seg jobb om det er hvit eller gylden i huden. Til det er vi faktisk kommet langt på vei til et inkluderende samfunn.

Lykke til i den videre prosessen. Jeg synes du er tøff som lufter slike tanker her. Det krever mot og viser at du er en reflektert person.

[blond]

Nei-.

[Anonym bruker]

Det er jo bevist at adopterte sliter mer enn ikke-adopterte, men jeg har ikke sett noen undersøkelser hvordan dette fordeler seg mellom hvite og ikke-hvite, så kan jo ikke uttale meg om at det er mer gunstig med en hvitt adoptivbarn her i Norge eller ikke.

 

Jeg synes ikke ditt ønske er rasistisk, men et hvitt barn kommer nødvendigvis ikke å ligne på dere.

 

[neutral]

 

Nei, jeg synes ikke det er rasistisk å ville ha et barn som har ens egen hudfarve,

 

Hva en person vil og ønsker seg, er en ting....

Men hva en person gjør, er en helt annen. Men det så mener jeg det blir både feil og for enkelt å dømme noe ut i fra deres tanker og ønsker.

 

Hvem ville ikke ønske seg et barn som har ens egen hudfarve?

De fleste vil jeg tro...

 

Lykke til videre:)

 

 

[KajsaLuna]

Jeg har ikke lest alle innleggene, men: vi har en nydelig jente fra Kina som nå er 8 år, og hun ligner på sin etnisk norske far. Farger osv er selvsagt annerledes, men de gjør de samme tingene med munnen, rynker pannen på samme måte, snakker i samme rasende fart og eier ikke ro i kroppen. De har til og med samme lynnet!

 

Det er MANGE som har sagt til meg at datteren vår ligner faren når man ser dem sammen.

 

Barn er ikke bare produkter av genetisk arv, de vil også bære med seg en miljøarv.

 

Vår datter fra Kina var 4 mnd da vi hentet henne. Helt fantastisk. Jeg ser at hun er fra Kina - men jeg "ser" ikke at hun er noe annerledes enn våre andre to døtre.

[Anonym bruker]

Syns IKKE det er rasistisk på noen måte.

 

Vi lever i en verden der mørke /utenlandske barn opplever så mye jævelskap her i landet, i skolen, og i fritiden, og det er jammen ikke lett å være en "norsk" ungdom, som er svart i dagens samfunn.

 

I en perfekt verden hadde ikke hudfarge noe å si, men desverre, verden er ikke perfekt.

 

Skulle jeg adoptere hadde jeg valgt å adoptere fra det "lyseste" landet jeg kunne, evt russland.

 

IKKE for min del, men for barnet.

 

Nå har vi fått 2 barn med ivf, men vi var seriøst inne i adopsjons verden en perode.

[Dunder]

Tror det er ganske vanlig å være inne på disse tankene, men få som tør å innrømme det. Særlig dersom du skal adoptere fordi du ufrivillig ikke kan blir gravid. Da kan det være du ikke helt har kommet over at du ikke kan får barn på den "vanlige" måten. Du er kanskje redd for at du ikke skal føre tilhørighet til et barn som har veldig anderledes utseende enn deg, nettopp fordi du EGENTLIG vil at barnet skal komme fra din kropp og ha din og din manns gener.

 

Jeg er enig i at du kanskje ikke er helt klar for adopsjon dersom du har disse tankene, men jeg er helt sikker på at det vil gå over, bare gi det litt tid. Du bør nok ha lagt disse tnakene på hylla før dere gjennomfører adopsjonen.

 

Jeg tror ikke du er rasist. pga. dette, jeg tror som sagt dette er en naturlig del av den prosessen man går gjennom når man bestemmer seg for å stifte familie på denne måten.

 

Lykke til!

[godiva med 3 gull]

jeg tror ikke at du nødvendigvis er rasist, men umoden og utrolig lite gjennomtenkt syn på adopsjon.. Om du seriøst går rundt med tanker om å adoptere er det vel andre ting enn hudfarge som burde spille inn. Feks det å få et barn!!

Hva om du får et hvitt barn det er "noe galt med" hvordan vil du takle det. Nemlig mange som opplever!.

 

Kanskje du burde gå en runde el 10 med deg selv...

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg tror ikke det er rasisme som er spørsmålet her, men heller et ønske om et barn som ligner deg selv, og kanskje spiller det en rolle at en har lyst til å "passe inn" og ikke trenger å forklare omverdenen at det ikke er ditt biologiske barn. Selv om adopsjon er fullstendig godtatt og akseptert i Norge, kan det likevel påvirke valget ditt at "alle" kan se at barnet er adoptert. Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for dette, selv om jeg tror du hadde slått deg fort ned med valget om du fikk et barn av annen hudfarge. Syns ikke du skal tenke for mye på "moralistene", men heller lytte til dine egne ønsker.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det er helt ok, det er mange land å velge fra og det er også mulig å adpotere fra Norge, men kanskje fostermor hadde vært noe for deg..

[Let's hear it for the boys!]

Absolutt.

[Gjest]

En som har skrevet litt tidligere:

 

"Såpass ja.. spiller hudfargen noen rolle da?

Hvis du har en sånn holdning så håper jeg virkelig du ikke

får adoptere, dere fortjener det bare ikke."

 

Er utrolig glad at ikke du bestemmer hvem som skal godkjennes for adopsjon! Du svarer stygt når du skriver :"dere fortjener det bare ikke."

 

Selv mener jeg at det er lov å tenke litt sånn før en velger hvilket land barnet skal komme fra. Har noen utrolig skjønne mørke naboer, og kunne gjerne fått slike selv. Men vi ønsket litt lysere, og asiatisk utseende, så da ble det Thailand. Han er ikke lik oss, men hører 100% til oss likevel. Og vi er helt svake for barn fra asia, så da er vi ikke "rasistiske" selv om vi hadde et ønske om utseende. Uansett kan vi jo hverken når vi adopterer eller får selv "tegne" barnet slik vi vil ha det. Vi bestemte oss at UANSETT hvordan det ville se ut, skulle vi ELSKE det over alt på denne jord!!!!