synes ikke det var så gøy å begynne å jobbe likevel... (samme som småtroll)

[Sessa ruger igjen...]

Altså, jeg stortrives i jobben min, har liksom kommet akkurat dit jeg ville, MEN jeg liker ikke være så mye vekk fra frøkna mi! Hun er hjemme sammen med pappaen sin og han skal være hjemme til midten av sep. Etter det må vi nok benytte oss av dagmamma, besteforeldre, park.... for barnehageplass har vi jo ikke! Merker at jeg ikke klarer å konsentrere meg så godt om jobben som før for det eneste jeg tenker på er at jeg må skyndte meg hjem når dagen er over så jeg kan være sammen med henne og mannen min, før hun legger seg. Jeg har TO timer sammen med henne!!! Mammahjertet blør og jeg føler egentlig bare en enorm frustrasjon, for jeg vil jo ha den jobben jeg har, men jeg vil liksom bare jobbe et par timer, men det går ikke! Det er sykt å skulle være vekk fra barnet sitt i 10 timer om dagen (har en time reisevei hver vei til jobb)!! Ish!! Kan noen komme med noen trøstende ord??

[Loppelill]

Stakkars du! Det går seg sikkert til etterhvert. Er jo en overgang å skulle begynne å jobbe igjen etter å ha vært hjemme så lenge.

[Sessa ruger igjen...]

Ja, håper det går over... Men samtidig så gjør det jo ikke det... jeg må jo fortsette å jobbe, og da blir det jo bare to timer på kvelden med henne uansett! Om ikke jeg begynner å jobbe hver kveld, da får jeg morgenen med henne i stedet, men da mister jeg jo hele kvelden! Merker at jeg er litt emosjonell for tiden, så nå griner jeg litt i frustrasjon over at ikke ting bare kan være sånn som jeg vil! Hvordan har dere løst det at du går hjemme økonomisk??

[mammatilpia]

Det var trist å høre. Får ikke lyst til å begynne og jobbe jeg heller da. Kanskje Linnea kan være litt lengere oppe om kvelden nå i sommer, så dere får mer tid sammen? Kanskje du finner en jobb du liker nærmere der du bor? Lykke til.

[Mersa og gutta <3]

Uff, har den samme følelsen om at jeg må komme meg fort hjem for å få mest mulig tid til Magnus. Og heldigvis kan jeg være hjemme til litt før 16 hver dag, og heller gjøre en del jobbing etter han har lagt seg om kvelden.

 

Vi har bestemt oss for at etter neste man skal jeg jobbe rundt 80 %, dermed ha fri en dag i uka og få unna huslige ting da, så hele helgen slipper å gå med til det. Vi klarer det økonomisk fordi samboer tjener en del mer enn meg.

 

 

[Loppelill]

Ja si det, vi bor på landet. Er nok litt sparsommelige. Så var vi veldig heldig med lånet til huset. Jeg har ikke noe trygd av noe slag. Det skulle vært mye enklere for mammane å være hjemme om de ønsket det.

[shanty73]

Uff denne følelsen har jeg kjent på når jeg fikk eldstemann.. har tatt noen grep i arbeidsit.. for det funket ikke for meg, samt at mannen er selvstendig næringsrdrivende og mye borte i perioder...

 

Men kan ikke si noe annet at alt blir rutiner og vaner etter en stund og barna har det helt klart bedre enn vi mammaer... (og pappaer..)

[Gjest]

Uff, nå kjenner jeg at jeg GRUER meg til å begynne å jobbe (begynner 2. juli)!! Får det ganske likt som deg.... blir nok en kjempeovergang. Her er det jeg som tjener desidert mest også så jeg må bare jobbe.... permisjonstiden har jo gått så fort!

 

Har egentlig ikke noen trøstende ord annet enn at vi er flere i samme båt. Vi får tenke på mødre i andre land som bare kan drømme om en permisjonstid som vi har fått...

[På'n igjen]

Uff, høres ikke bra ut, men når jeg tenker tilbake så husker jeg at jeg hadde det akkurat sånn med de to andre mine. Gruer meg faktisk til å begynne å jobbe. Først var jeg sint fordi jeg bare fikk 60 % barnehageplass, men nå er jeg veldig glad, for da kan jeg jo ikke jobbe mer. .... Hvordan det går økonomisk får vi bare se...

[SpiseLise]

Uff, kan ikke si annet enn at jeg føler med deg! Og at jeg gruer meg til i august, da begynner jeg å jobbe selv. I tillegg til at det er en 100% stilling, må jeg være tilgjengelig 24 timer i døgnet. Husker jo fra før jeg fikk barn at det var mye mer jobb enn en vanlig arbeidsuke.

Usj.

Det er nok vanskelig å venne seg til å jobbe igjen ja, når man så mye heller vil være sammen med barnet sitt!

Håper det føles lettere for deg snart, kanskje det bare er en overgang som noen over her sa...