Vaginalt eller kesiersnitt (trenger innspill!!!)

[KS 15.08.07]

Jeg begynner egentlig å bli litt desperat så nå legger jeg inn et innlegg her og håper mange kan komme med innspill. Jeg er gravid i uke 25 og er kjemperedd. Jeg er redd for å føde vaginalt (det har jeg gjort engang tidligere, endte med tangforløsning) men jeg er også redd for keisersnitt !!! Det hele kan oppsummeres med at jeg er redd for å dø og jeg er redd for at babyen skal dø (kanskje særlig ved vaginal fødsel). Jeg lurer på en del ting rundt KS (vaginal kan jeg jo endel om :-(). Spørsmålene er kanskje litt teite egentlig, men altså;

- kan man få noe beroligende før man blir snittet opp ?

- Må man ligge helt på ryggen (jeg får jo fa..meg ikke puste hvis jeg ligger på ryggen nå). Kan noen beskrive hvordan man ligger ??

- Hvorfor står det "overalt" at risikoen for at mor dør er større ved KS enn vaginal ?

- Hva slags erfaringer har dere med planlagt KS kontra vaginal fødsel ?

- Hvor lang tid tar det å få innvilget KS ?

 

Jeg hadde STORE smerter etter å ha blitt klippet sist, jeg snakket med en jordmor om fødselsangsten og hun sa at rekonvalesens tiden var så mye større ved KS, men altså; jeg kunne ikke sitte skikkelig på fire uker sist og det gamle såret verker av og til fremdeles, så jeg vet ikke helt jeg.....

 

Men supert hvis noen kan komme med noen gode råd. Jeg er faktisk veldig i tvil hva jeg skal gjøre..

 

 

[SusyQ]

Hei Live,

skjønner at du er redd etter en så trauamtisk første fødsel. Det er du ikke alene om! Jeg er selv førstegangsfødende, men det er mange damer her inne med liknende erfaringer som deg.

 

Ser du har mange spørsmål om keisersnitt, og foreslår at du leser litt inne på tråden "Alt du lurer på om keisersnitt" som ligger på siden her. Det vil kanskje hjelpe :-)

 

Når det gjelder hvorfor "alle" skriver at det er flere komplikasjoner ved keisersnitt er det enkelt. I Norge er det så få planlagte snitt etter mors ønske (f.eks på grunn av traumatisk første fødsel, overgrep eller angst) at dette ikke skilles ut som en egen gruppe i statistikken. I Norge skjer kun cirka 5 prosent av alle keisersnitt med denne bakgrunnen, altså der mor og barn er helt friske. Det sier seg selv at det kan bli flere komplikasjoner ved keisersnitt av medisinske grunner enn ved "vanlige" fødsler". Derav statistikken. I land som England og USA skilles imidlertid keisersnitt etter mors ønske ut som en egen grupp, der ser en tydelig at risikoene ved keisersnitt når mor og barn er frisk synker som en stein.

 

Mer om dette finner du under utenlandsk forskning i tråden jeg nevnte.

 

I tillegg baserer mye av informasjonen som blir gitt, for ikke å snakke om den generelle oppfatningen blant folk flest, seg på risikoen ved hastekeisersnitt. Noe de fleste leger vil være enige om at er et helt annet inngrep enn et planlagt keisersnitt, der mor er opplyst, har hatt tid til å faste osv og der legene har god tid til å gjøre en skikkelig jobb.

 

Hvor lang tid det tar å få innvilget keisersnitt varierer VELDIG fra sykehus til sykehus. Bor du i Oslo er du heldig, både Riksen og Ullevål er liberale med å innvilge keisersnitt, mens f.eks Haukeland i Bergen er helt umulige. Les mer om dette på "Her får vi keisersnitt" tråden.

 

Uansett må du gjerne på minst to samtaler på sykehuset der du har fødeplass. En med jordmor, så en med lege. Disse samtalene settes gjerne opp med litt mellomrom så tilsammen kan det lett ta alt fra 5-10 uker eller mer fra du først ber om "samtale om fødemetode" og til keisersnittet er innvilget.

 

Jeg vet ikke om vi kan få beroligende før bedøvelsen, men vet man i hvertfall får bedøvelse før de setter "hoved"bedøvelsen, spinalen.

 

Regner med noen av de andre kloke damene her inne kan hjelpe deg med erfaringer og spm om liggestilling.

 

Ønsker deg hvertfall lykke til, uansett hva du velger :-)

 

[KS 15.08.07]

Kjære SusyQ !

 

Jeg takker for et flott svar! Jeg har snakket med et par jordmødre ved sykehuset jeg tilhører som har spesialisert seg på fødselsangst uten at jeg føler at det har hjulpet meg så veldig mye... De sier stort sett bare at "jammen du er jo andre gangs fødende og det pleier å gå så greit" Jeg synes ikke det er noe svar å gi noen med angst for det er da et faktum at det kan gå galt ved andregangs fødsler også (det er jo så individuelt det hele!!) Så egentlig er jeg mest oppgitt og litt sliten av det hele. Jeg begynner også å føle at jeg har dårlig tid når det gjelder å søke om KS (er som sagt i uke 25) og jeg vakler enda litt på grunn av alle skrekkhistoriene man blir tutet ørene full av ved KS. Jeg ser helt klart forskjellen i det du skriver på komplikasjoner ved planlagt KS og hasteKS og jeg håper jordmødre og leger etterhvert kan slutte med skremselspropaganda dersom fakta sier noe annet !!!

[SusyQ]

Jeg skriver under på det!

 

I min keisersnitt samtale (på Rikshospitalet med en veldig hyggelig jordmor) kom hun trekkende med alle disse komplikasjonene jeg ville utsette meg for. Heldigvis hadde jeg lest meg opp på forhånd, og spurte uskyldig: "Men er disse tallene delt inn i planlagte keisersnitt av medisinske årsaker, og i planlagte snitt der mor og barn er friske?"

 

Da måtte hun innrømme at hun ikke satt på konkrete tall for dette, og at det nok var lavere komplikasjonsrate ved friske fødende. Så viste jeg til den nyeste gjennomgangen fra den amerikanske jordmorforeningen som på en nøktern måte tar for seg fordeler og ulemper ved vaginal fødsel vrs planlagte snitt etter mors ønske.

Hun ble litt svar skyldig hun jordmoren, hehe ;-)

 

Jeg kan ikke fortelle deg hva som er best for deg, men det jeg vet er at ingen gravide burde gå rundt og grue seg til fødsel! Du kan jo lese noen av de engelske artiklene på "Alt du lurer på.." tråden og se om du blir noe klokere.

 

Håper uansett du får den fødselen du ønsker deg. Husk at ingen kan tvinge deg til å gå gjennom noe du ikke vil. Bestemmer du deg for keisersnitt, så stå på deg og ikke gi deg. Be jordmødrene henvise deg videre til lege, de er gjerne mindre partiske i forhold til "naturlig" fødsel, og det er i tillegg de som har innvilgende myndighet. Der kan du også sikkert få svar på en del av de tingene du lurer på.

 

Traumatisk fødselsopplevelse er absolutt "god nok" grunn til å be om keisersnitt. Jeg ønsker deg masse lykke til!

[vibb]

Hei Live

 

Leste gjennom problemet ditt, og følte at du beskrev mitt problem. Jeg er gravid i uke 26, og er veldig usikker og redd for fødselen. Fikk som deg store problemer etter forrige fødsel (vaginal), og er virkelig livredd for at det skal skje igjen. Føler at jeg heller vil unngå løft i seks uker, enn å ikke kunne sitte eller gå uten smerter i seks måneder. Jordmoren min sier at det trenger nødvendigvis ikke skje igjen, men hallo.....................

 

Skal inn til samtale med en lege på føden i slutten av juni, men føler da at jeg må ha bestemt meg på forhånd, ellers vil de vel bare overtale til vaginal fødsel. Følger spent med på din avgjørelse og ønsker deg lykke til.

[KS 15.08.07]

Kjære Vibb !

På en måte er det "godt" at det finnes flere i samme båt som en selv, samtidig er det så trist at vi skal måtte være redde! Som du sikkert ser av innleggene mine er jeg veldig i tvil hva jeg skal gå for og det skyldes utelukkende alt jeg har lest om komplikasjoner i forhold til keisersnitt (stort blodtap, blodpropp osv). Av og til ønsker jeg bare at barnet mitt skal ligge i seteleie slik at jeg skal slippe å velge på samme måte som nå for jeg føler at uansett hva jeg velger så kan det gå galt...Jeg ser at jordmoren du har vært hos sier det samme som de jeg har vært hos; det behøver ikke skje igjen og jeg undres virkelig på hva slags banal trøst det er; vi vet at det faktisk like gjerne kan skje igjen!! Jeg vet ikke om du er like redd for keisersnitt som meg og om du vakler slik som meg eller om du har bestemt deg for å gå for KS ? Jeg vil ha et par svar til fra en lege før jeg bestemmer meg.

 

Vi får "holde følge" underveis! Lykke til du også!!