Sammenheng mellom depresjon før og etter fødsel?

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg er mye på fødselsangst-sidene, men tenkte jeg skulle stikke innom her med et spørsmål.

 

Jeg er 3 mnd på vei, og har stort sett vært litt deprimert hele tiden pga. sterk fødselsangst. Babyen er ønsket og planlagt, men jeg er så livredd for fødselen at jeg kjenner ingen glede og forventninger til å få babyen. Bekymrer meg mye for at helsevesenet ikke kommer til å ta meg på alvor, evt. at de nekter meg keisersnitt hvis jeg finner ut at jeg ønsker det.

 

Hva om jeg må føde normalt mot min vilje? Jeg frykter for at fødselen vil gjøre depresjonen enda verre, fordi jeg har til vane å tenke VELDIG mye på vonde og traumatiske ting som har hendt meg.

 

Kommer dette bare til å bli verre? Noen som har vært i liknende situasjon?

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har en jente fra før, og jeg var livredd fødsel og alt rundt det. Sliter også med ting som har hendt meg før, altså smerte "hendelser". Men i ca 7 måned, da på en måte gikk det litt over, som om instinktene gjorde meg klar.Forstår du hva jeg mener?? hørres kanskje litt dumt ut da...men var alikevel redd.

Så etter fødselen ble det andre ting jeg var redd for, miste babyen osv

Var deprimert lenge etterpå, og sliter litt med dette ennå.Har sånne milde tvangstanker av og til.....hørres ut som jeg er helt koko.... Men jeg har funnet ut at snakke åpent om alle disse tingene har en utrolig god effekt! Drit i om den du snakker med hører etter eller ikke:) Bare få det ut. Og å slappe av, ekstremt viktig, har funnet ut i ettertid ad jeg hadde sikkert blitt friskere mye før hvis jeg bare hadde slappet av mer etter fødselen og månedene etter på.

 

[Anonym bruker]

Hei! Vil bare si at jeg kjenner meg igjen i din situasjon og jeg sliter også med sterk fødselsangst. Slet også med det i mitt første svangerskap, jeg pratet med leger og alt om det men ble møtt at hele tiden vi får se hvordan det blir.. Jeg ville ha keisersnitt, men følte jeg ikke ble hørt. Nå endte det med et akutt keisersnitt, så jeg "slapp" en normal fødsel, men det var vondt å gå usikker til siste stund. Men en ting lærte jeg, og det er at jeg ikke skal gi meg, at denne gangen skal jeg faktisk ha det som jeg ønsker og siden jeg nå er annengangsfødende håper jeg at jeg tør å stå mer på krava! Hvis du blir nektet det i første omgang, stå på, be om å bytte lege og ikke gi deg før du får beskjed om at du får keisersnitt. Det er dessverre sånn det må gjøres her i verden ser det ut til, vi må kjempe for det vi vil ha!

 

Må også oppfordre deg til å snakke med lege og helsesøster om fødselsangsten din, da får du en støttespiller og det er utrolig viktig i en sånn prosess.

 

Når det gjelder om det er en sammenheng mellom depresjoner før og etter fødsel hevdes det jo at det ofte er det, men ingen regel uten unntak!

 

Lykke til:-D

 

 

 

[rablemamma]

det kan godt hende at det rett og slett gir seg, eller ihvertfall blir mye bedre, når det nærmer seg. mange opplever det. man tror det ikke før man er der, men det å få babyen ut er noe du lengter sånn etter, og man blir så svær og tung og lei av å være gravid at det er de følelsene som tar over. sånn var det for meg. det er rett og slett en hormonell sak. men man har jo ingen garantier for noenting her i livet, og det viktigste er nok å få noen å snakke med som er profesjonell på dette området. snakk med fastlegen eller helsestasjonen. dette er ingen spøk, og det er det mange i helsevesenet som annerkjenner heldigvis. jeg ønsker deg uansett all mulig lykke til! kanskje det blir ditt livs opptur? det ble det for meg.