Noen som har erfaring med cipralex eller efexor?

[Anonym bruker]

Har brukt cipralex før og det fungerte godt for meg, men når jeg skulle starte igjen nå et par måneder etter at barnet var født fikk jeg voldsomme bivirkninger i form av angst. Fikk utskrevet efexor i steden, men jeg har lest så mye om problemer med å slutte på de?!? Har det ikke godt i det hele tatt... Legen sa jeg skulle ta de hver morgen (hvorfor det?) Om morgenen tenker jeg at "dette skal jeg klare" og om kvelden er jeg helt utkjørt og deprimert. Så da tar jeg ikke tablett fordi jeg har fått beskjed om å ta de om morgenen... Jeg tenker jeg trenger hjelp til å "lande" etter fødsel. Jeg er totalt utslitt og får ikke senket skuldre og får ikke sove. Våkner med en trist følelse om morgenen, men som jeg skrev er det verst om kvelden....Er MYE alene med datteren vår og når mannen kommer hjem bare planter jeg henne i fanget hans og er helt FERDIG. Håper noen som har erfaring med spesielt efexor kan svare meg. Det er ikke alltid det hjelper å gå seg en tur nei...

[Anonym bruker]

Tror ikke Efexor er noe verre enn andre tabletter. Jeg har brukt de i ca 1 år, sluttet når jeg ble gravid. Har kun positive erfaringer med det merket, hadde heller ingen problemer når jeg skulle trappe ned og slutte. Men dette er jo veldig individuelt. Hadde jeg vært deg ville jeg ihvertfall forsøkt. Det høres ikke ut til at nåværende situasjon er særlig bra for deg heller....

 

Jeg regner med jeg kommer til å begynne igjen med Efexor etter fødselen. Men hvordan er det i forhold til amming? Går det an å kombinere, eller bruker du MME?

 

*klem*

[Anonym bruker]

Jeg har brukt både efexor og citalopram(cipramil). Efexorn brukte jeg om morgenen fordi når jeg tok den om kvelden ble jeg plaget med å sove ( hadde ikke søvnproblemer fra før) . fungerte ok på meg, men måtte slutte med den når jeg ble gravid Bruker nå cipramil. Bare 10 mg. Holder på å trappe ned, merker det på kroppen, men håper jeg skal klare det..Jeg tror ikke at man kan bruke efexor når man ammer, pga at man kan jo ikke bruke det når man er gravid. Jeg fikk iværtfall beskjed om å slutte når jeg ble gravid.. Men jeg er ikke 100 % sikker, men dette har du sikkert fått info om. Hvis du ikke ammer kan du jo bruke det som passer deg og din kropp best..Ønsker deg kjempe masse lykke til. Håper du finner ut av hva som passer best for deg...

 

 

[Anonym bruker]

jeg fikk efexor i en periode på to år (det siste halve året bare nedtrapping), og anbefaler det absolutt ikke. jeg ble startet opp på en ganske høy dose, og fikk veldig mye bivirkninger. spasmer og sjelvinger var de værste, jeg skalv nesten hele tiden den første måneden. ellers hadde jeg svettetokter om natten, og synsforstyrrelser, så pillene gjorde meg nesten værre enn jeg var av depresjonen jeg fikk de for. En annen veldig undervurdert effekt av efexor er det at dersom du skulle glemme eller ikke ha mulighet til å ta tablettene dine i selv korte perioder (helt ned til et par dager) så får man gjerne veldig kraftige tilbakefall. Det er selvfølgelig alltid viktig å ta medesinen sin hver gang, men i en fase med depresjoner er det lett å glemme eller å si "jeg føler meg jo så bra i dag". På grunn av måten Efexor må trappes ned veldig gradvis, er dette en veldig uegnet medisin dersom du tenker å bli/ skulle bli gravid, og må kutte den ut plutselig. Jeg håper du får god hjelp og at du har en lege med vett til å undersøke alle muligheter, ikke bare det første medikamentet han kommer over i felleskatalogen.

 

god bedring og god klem.

hilsen jente på bedringens vei, og ellers på vei.

[Anonym bruker]

Tusen takk til dere som har svart meg så langt! Utrolig takknemlig for at dere deler deres erfaringer med meg!!! Syns selv det var vanskelig å slutte på Cipralex da jeg gikk på det. Foreløpig klarer jeg meg uten noe form for antidepressiva. Jeg tar en dag om gangen og det er beintøft. Kanskje jeg ville hatt vanskelig for å slutte på Efexor også. Ikke vet jeg. Har veldig lyst å komme i kontakt med dere og gjerne flere som sliter nå i starten av "motherhood". Det er mitt første barn (og siste?). Vet ikke om jeg tør få flere ettersom dette vidunderet har bragt meg helt i kjelleren. Jeg har ingen problemer med morsfølelsen, men sliter enormt med depresjoner og og angst. Vet det finnes en vei opp - med eller uten krykker (les: tabletter). Er det noen av dere som har lyst til å forme et slags nettverk, og er det i så fall noen forslag til hvordan dette kan ordnes? msn, mail eller ulike treff ettersom hvor en bor i landet? Jeg er selv i midten av 30-årene har høy utdannelse og god jobb. Var totalt uforbered på krasjlandingen etter fødselen. Noen fler som vil dele sine tanker? Takker igjen for svarene deres.

Hilsen hovedinnlegger.