Hjelp, 1 åringen vil ikke legge seg om kvelden.

[Mockanin]

Det er kul umulig å få 1 åringen til å legge seg om kvelden. Han vil ikke og SKAL ikke i seng. Vi prøvde i en 3 ukersperiode at han skulle gråte seg i søv i senga. Vi gikk da ut og inn av rommet hans og trøstet og roet ned, men det hjalp ikke i det hele tatt. Så ble han syk og vi var tilbake til den gammle "metoden". Dvs. at han sovner på oss og blir lagt etter det. Men selv da kan han lett holde det gående til både kl 21 og 22 og noen ganger lengre.

Inn i mellom våkner han også på natten og holder det gående. Som i natt da han våknet kl. 01.30 og enda var våken når jeg sto opp kl. 05.30 etter en times sammenhengende søvn i natt.

 

Hva i alle videste verden gjør man med noe sånnt? Det er jo tydelig at å la han gråte seg i søvn ikke funker. I tillegg så er han sånn at om han holder på å sovne så klarer han å "ta seg inn" sånn at han holder seg våken enda lengre.

 

Noen som har noen tips?

 

Ikke virker det som om han sover for mye på dagen heller.

[CC_68]

Ja, dette er vanskelig. Og her er alle barn individuelle.

Det som virket for oss var å være helt konsekvente på leggetid. Etter bad og mat og tannpuss var det oppi senga. Og da kom han ikke ut igjen, heller ikke løftes opp for å trøste. Han ble roet i senga, (de første gangene kunne det bli mye gråt, da han jo ville at vi skulle løfte ham opp igjen), men med nattasanger, snakke beroligende om hvor godt det er å ligge i sengen når man er trøtt, og at han ble trygg på at vi ikke kom til å gå fra ham, så begynnte han å legge seg ned frivillig. Den første perioden (ca 1 uke) ble det tidkrevende, for han lå jo og passet på at vi ikke gikk ut av rommet. (..litt tillit som måtte bygges opp på nytt etter at vi tidligere hadde gått ut og inn mens han gråt..), Men vi satt der ved siden av sengen, når han var rolig, og hadde lagt seg ned på puten, så satt jeg å så ut i rommet, (ingen øyekontakt).. og ventet på at han skulle sove, eller bli ordentlig døsig.

 

Ved at han var helt trygg på og ikke bli forlatt, fikk vi snudd leggetiden til å bli "kos" istede for "gråt". Og gradvis kunne vi gå ut av rommet når han skulle sove, uten at han gråt. Nå dumper vi han i senga om kvelden og sier natta og går ut, og han finner roen selv.

 

MEN, dette var ganske hard jobbing for oss den første tida, om natta også når han våknet, så var det å gå inn, roe han, og sitte der til han sovnet igjen.. noen ganger opp til 2 timer..puh.. vi var trøtte. Spesiellt etter at kvelden hadde gått med til å sitte hos ham også. Men det var liksom "kontrakten". Du skal sove i din egen seng, men hvis du trenger oss, så er vi her og går ikke fra deg!

 

For oss var det verdt strevet!