Til dere som er litt fortvilte over å ikke kunne amme......

[Gjest]

Ser det er en liten debatt på gang å vil bare derfor fortelle min storry liksom!

Min sønn måtte av ulike grunner få mme fra starten på sykehuset! men jeg prøvde jo å amme, jeg amma å amma, ongen sugde å sugde men fikk ingen ting! der var tomt! Alle sa at melka kom nok. Jeg er selv vokst opp på mme for min mor fikk aldri melk i brysta!

Men fortvilelsen min vokste, jeg kunne ikke gi barnet mitt den viktige melka han hadde behov for å knakk egentli litt ihop! Da sa en barnepleier til meg: Det vigtigste er at barnet FÅR mat! om det er fra pupp eller pulver, barnet må ha mat!

så det slo jeg meg til ro med! Jeg fortsatte å prøve å amme, jeg gjorde det jeg kunne men der kom aldri melk!

Han er nå en livlig gutt på 7 mnd å har ikke vært syk ennå!

God jul å husk at det vigtigste er at barnet får mat!!!!!!!

[*Marie82*]

Jeg prøvde også innmari hardt! Jenta mi klarte ikke å ta puppen før hun var 10 dager gammel. Skjønte det rett og slett ikke. Drev med pumping og koppmating. Når hun først tok puppen var det feil teknikk, fikk store sår. Likevel ammet jeg gjennom smertene, hver amming tok ofte 2 timer, og jeg ammet hele tiden! Jenta gikk ikke opp i vekt, og ammepoliklinikken slo fast at pga alle startproblemene hadde jeg ikke nok melk. Måtte begynne med flaske i tillegg, men ammet bestandig før flasken. Prøvde så å øke i 1 mnd, og prøvde ALT. Fått hjelp av ALLE. Da hun var 2 mnd gammel ga jeg meg. Hun får det lille jeg har av mm, resten mme. Nå er både hun og jeg fornøyde.

 

Skjønner ikke hvor dere får det ifra at flaskemødre har gitt lett opp, de fleste jeg kjenner har strevd!

 

Og mamming er faktisk viktigere enn amming!!!