Når synes du det er kjipest at du er alene?

[Manhattan skyline]

Jeg synes det er kjipest når poden er syk, men også når det skjer noe veldig gøy med ham. At han sier et nytt ord, eller gjør noe som jeg må le av. Da hadde det vært koselig og hatt noen og delt det med, noen du vet synes alt med barnet er like flott og herlig som du selv synes. Er liksom ikke det samme å ringe besteforeldrene og forelle historien...

 

Savner en kjæreste jeg!!!!

[m@mm@mia]

jo når alle andre venner rundt deg med barn,forteller hva di som familie skal gjøre.. familieturer også videre.

men men jeg skal på ferie i sommer jeg med sønnen min. kan nok gjerne bli litt kjedelig på kveldene når han har lagt seg.

men ferie blir d:-)

 

[Korse76♥]

Jula! Og da spesielt julene uten dattera... :-(

Men nå har jeg jo fått meg en kjæreste så jeg er jo ikke helt alene lenger. Var veldig godt å ha han her når vesla hadde 40.8 i feber for to uker siden, så jeg skjønner godt hva du mener!

[SK&Maylen]

Ja er enig med deg, når koselige og fine og morsomme ting skjer!

Samme var det under svangerskap, at baby sparket og beveget på seg, og eg smilte, men her var ingen som smilte og gleda seg over det med meg!

Men heller alene med ho, enn uten ho, så har eg lært meg heller sende en meld eller ringe pappan når noe koselig skjer!

[Anonym bruker]

Ja,det er søren ikke det samme i forhold til gleder og sorger,når man ikke har noen å dele det med! Og det er på kveldene jeg føler det blir ensomt,og når par møtes for å spise middager og sånt,det blir jeg ikke bedt til:(

[SK&Maylen]

Fekk inv av ei veninne til pepperkaker og gløgg på tirsdag som kommer, for det første er det på kveldstid etter snuppa sover, og MÅ da self vere med de, for det andre er det ho og typen og ei anna veninne av typen, og da føler eg meg virkelig litt utafor og som femte hjul på vogna..

 

[Anonym bruker]

Når vi 2 er helt alene i dyreparken, på stranda, i bassenget osv... og jeg ser alle de lykkelige familiene rundt oss...

[Anonym bruker]

Hele tiden faktisk. Jeg vil ha noen å dele gleden å sorgen med... På kvelder når alle mine venner går ut å jeg sitter hjemme alene... Når jentungen er med pappaen sin å jeg er her helt alene.. Spesielt når venninnen min forteller om alle sine beundrerer. Men jentungen gir meg mye glede og kunne ikke tenke meg å være uten henne..

Men en kompis av meg sa idag at vi kunne bli ilag om 3 år om jeg fortsatt var singel. hehe..

[Mamma`n til Jens Olliver]

Jeg synes det er kjipt å være alene når guttungen gjør noe nytt. Første gang han gikk, første ordet han da osv.

På ferie hadde det var koselig å vært to. Men koser jo oss for det.

 

En ting jeg reagerer på ang ferieturer. Sånne spesielle tilbud ol. da står det i annonsen at barn opp til 12 år går gratis på foreldrenes rom ved 2 fult betalende voksne... Er liksom ikke så lett å bare finne en voksen til

 

Bare noe jeg har irritert meg over noen ganger.

 

Men er glad jeg har guttungen, så er jeg ikke helt alene.

[Andrea05]

verste er juletider. og når vi er på ting som barnefamilier er sammen på, da får jeg ett støkk i meg og syns det er ille at alle ser så " lykkelige ut" selv om de kansje ikke er det. men og se at en pappa tar del av ansvaret i en park, mens mor kan se på eller snakke med andre.se en meget engasjert pappa.

 

selskaper der jeg kommer alene med mine.

 

og kvelder da jeg sitter kveld etter kveld alene.

når alle regninger skal bet på en inntekt hehe.

 

uff savner en kjæreste nå ja. men skal ha en med rygg grad, og det tar lang tid og finne. må også tilføre at mange ganger syns jeg det er godt og være singel også når jeg hører hva venninner forteller om sine menn.

 

ha en fin advent alle gode jenter her inne, dere er så gode og ha i tunge stunder..

 

stor klem fra andrea med to vakre gull

[Andrea05]

og en stor ting til.

 

når begge barna er syke og kommer på lege vakt med to barn og dama i luka spør, hvor er mannen din elelr kommer du alene, er han på jobb?

 

og når gulla mine har høy feber og sitte og tenke hva hvordan og hva nå helt alene.

 

 

[Mamsen86]

Jeg har kommet til det punktet der jeg savner ALT - jeg savner til og med en å diskutere ting med, hehe!

 

Jeg hadde navnefest for vesla forje søndag - DA følte jeg meg ensom, selvom hele familien min var der. Måtte gå alene oppover gulvet med vesla, mens det var 18-19 andre par der. Det er sånne små episoder hvor jeg virkelig føler meg ensom.. Ser fedre med barnevogner osv - da kjenner jeg at det stikker litt i hjertet.

 

Jeg savner noe jeg aldri har opplevd, på en måte. Savner å se pappaen og vesla ligge å sove sammen i senga, savner å se han nusse på henne, savner å se han være i glad i henne. Merkelig det der..

 

Generelt så føler jeg meg ikke så "ensom", jeg har nok med meg og mitt. Det skjer så mye for tiden, vesla er så mye mer våken og dagene går fort, når kvelden kommer så er jeg sliten. Men jeg savner et eller annet, det vet jeg.. Får bare liksom ikke helt satt fingeren på det! Savner å ha EN å dele alt med, en som kan stryke meg på ryggen når jeg føler at alt går i mot meg, en som sier "jenta mi, dette ordner seg", en som kysser meg på panna når han våkner før han går på jobb, en å smile til over frokostbordet.. Heh - siden jeg satt å tenkte på dette nå - så følte jeg meg faktisk UTROLIG ensom akkurat nå!