Permisjon slutt - hva gjør jeg? Pls gi meg noen tanker..:)

[*hønepøne*]

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre når permisjonen min går ut i februar. Vi har ikke fått b.hageplass, og dagmamma vet jeg ikke helt om jeg tør (selv om det sikkert er mange flinke dagmammaer:), da måtte det i så fall være noen jeg kjenner og det gjør jeg ikke. Både mannen min og jeg pendler sammen i bil en times tid til jobben, reiser kl 6, så evt. barnehagedag for jenta vår hadde blitt veldig lang. Og hvis jeg skulle jobbe kortere dager måtte vi investert i ny bil som jeg kunne brukt å kjøre snuppa til barnehagen med og så meg selv til jobben. Så selv om vi hadde hatt b.hageplass vet jeg ikke om vi hadde tatt den. Vi vurderer å flytte nærmere jobbene våre til neste år en gang, så jeg vurderer å utvide permisjonen min og se hva som skjer. Vi taper jo en del penger på det, men penger er jo ikke alt. Hva tenker dere om situasjonen? Et problem med ulønnet permisjon er at vi har lyst til å prøve på barn nr. to snart og da har jeg ikke krav på fødselspenger hvis jeg ikke har jobbet 6 av de siste 10 mnd før evt. ny perm. Det skal ikke være enkelt...

[Anonym bruker]

Hadde jeg hatt økonomi til det, så hadde jeg garantert blitt hjemme ett år til ja...

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg vel kanskje søkt 1/2 års perm til, og håpa på bhplass fra høsten. Men, er det noen barnehager som åpner kl 6 da?? Så jobba så lenge som må til for å få fødselspenger før barn nr.2.

[Mammahjertet]

Hei du

 

Jeg var for litt siden i samme situasjon som deg. Permisjonen var slutt, ingen barnehageplass, skeptisk til dagmamma og lyst på nr to...

 

Jeg valgte å være hjemme lenger med gutten min, og har ikke angret. Det er utrolig koselig å få være sammen med han hele tiden nå som han virkelig er i ferd med å bli et lite menneske. Føler jeg har blitt kjent med han på en så utrolig god måte, og jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er, og hvor annerledes det hadde vært om han hadde vært i barnehagen hele dagen.

 

Økonomien er selvfølgelig dårligere, og vi må nok vente litt lenger på nr to, men hverken jeg eller mannen min er i tvil om at det er verdt det!!!

 

Jeg er dessuten overbevist om at sønnen min har godt av det også. Han er kjempeblid og trygg.

 

Jeg føler noen ganger at han burde hatt mer kontakt med andre barn, men det jo bare å gå i åpen barnehage og på lekeplassen så er hans behov dekket. Og når han begynner i barnehage tipper jeg han vil komme ganske fort inn i gamet, slik at det alt i alt bare er fordeler med å være hjemme litt lenger.

 

For meg har det beste med å være hjemme lenger vært muligheten til å bli så godt kjent med gutten min, og det er utrolig koselig. De forandrer seg nemlig ganske mye rundt ett års alderen!

[*jaja*]

Hvis du har mulighet til å gå hjemme så er jo det positivt. Men da faller vel også evt. permisjonspenger bort dersom du velger å bli gravid i den perioden.

Jeg skal også tilbake i jobb i februar. Da er tulla mi 14 mnd og skal begynne i barnehage. Har da tatt 3 mnd ekstra permisjon. Vi velger også å kjøpe en bil til og jeg har fått redusert stilling. 09-16 og fri hver fredag. Jeg skal da levere barna i barnehage halv 9 og mannen henter kl. 15 (han har fleksitid på sin arbeidsplass). Og de skal ha fri hver fredag. Blir jo dårligere økonomi, men det er det nok verdt.

 

Nå har jo ikke du barnehageplass ennå, men det kan du jo kanskje få etterhvert, eller dagmamma. Husk å søke om utvidet permisjon innen 3 mnd før du skal starte (haster haster) hvis du velger det.

Lykke til med valget. Det skal ikke være lett dessverre.

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hørt om bh. som åpner kl.6 om morgenen og ikke har man lov til å ha ungene i bh. lengere enn 9 timer heller.

Jeg ville vært hjemme litt lengere og ventet litt med nr.2.

Men det er kanskje for sent for deg å søke om utvidet permisjon allerede.

Hva med au pair?

[Anonym bruker]

Jeg har selv valgt å være ekstra hjemme. Det går overraskende bra, også økonomisk. Husk at du får kontantstøtte og at du kan ta ut ferie rett etter permisjonen slik at det strekker ut pengene en del. Dessuten er det mange grep du kan gjøre i hverdagen som du sparer penger på.

 

Hvis du trives med å være hjemme, så bør du gjøre det. Kos deg hjemme med jenta di så lenge du kan, så kan dere heller prøve på nr 2 når dere har en bedre situasjon jobbmessig. Tror ikke du vil angre på at du er hjemme med henne.

 

Apropos opptjening av rett på permpenger så bør du sjekke om kontantstøtta regnes som inntekt, i tilfelle har du allerede 3300 som grunnlag hver måned. LIte, men noe. Har du ikke tatt ut ferie i år så har du 10 ukers ferie å ta ut i 2007. Hvis mannen din kan være hjemme en periode uten lønn kan du få mikset det til slik at du har lønn (les jobb) nok til å få fødselsperm med permisjonspenger.

[Anonym bruker]

Man kan ikke overføre mere enn to uker ferie til neste år.

Kontantstøtten gir ikke grunnlag til fødselspenger.

 

 

Vis dere har lyst på en baby til kan du ta de 3 uker før fødsel og de 6 rett etter og få ca. 33000 i engangsstønag og så kan mannen din som har opptjent rett til fødselspermisjon ta resten og du kan da gå tilbake til jobben din.

[Anonym bruker]

Hvis man er i fødselspermisjon kan man selv velge når man vil ta ut ferien så lenge den blir tatt ut i sammenheng med permisjonen. Altså kan man få så lang ferie som jeg skrev i innlegget over.

[Anonym bruker]

HVOR STÅR DA DETTE?

 

Det står ikke på nav sine sider, ikke i arbeidsmiljøloven og ikke i folketrygdeloven.

 

 

[SassyMom]

hmmm...hva med å få en jobb nærmere der du bor? Det kan jo feks være et ok vikariat sånn bare for å tjene opp til ny rund med fødselspenger.

[Anonym bruker]

Det ironiske er at hadde du vært aleneofrsørger så hadde du fått lønn gjennom hele det neste svangerskapet pluss 3-5 år etter alt etter om du ville utdannet deg eller ikke.