♥Spirevipp♥ Skrevet 1. desember 2006 #1 Skrevet 1. desember 2006 Hei, jeg trenger råd fra noen som kan hjelpe meg å forstå min søster! Min søster er Jehovas vitne, noe jeg har akseptert så lenge hun også aksepterer at jeg ikke er kristen. Både jeg og min samboer har meldt oss ut av statskirken og ønsker at vår lille sønn skal få en navnefest, når den tid kommer. Vi ønsker at sønnen vår selv kan velge sin egen trosretning når han er gammel nok til det, derfor vil vi ikke døpe han. Vi vil jo så veldig gjerne at min søster skal komme til denne festen, noe som ikke er religiøst eller har noen form for sermoni....men hun sier at hun må følge sin egen samvittighet for ikke å såre sin gud her. Og det vil si at hun vurderer ikke å komme av redsel for å såre sin gud??? Hvorfor skal det være så vanskelig? Hvorfor er hennes gud så sårbar? Ønsker han ikke at familien skal være der for hverandre? Akkurat dette forstår jeg ikke, og jeg trenger sårt hjelp fra noen andre Jehovas vitner som kanskje kan forklare meg hvorfor????
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2006 #2 Skrevet 1. desember 2006 tanten min er det hun kom i barnedåpen hun
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2006 #3 Skrevet 1. desember 2006 Er ikke Jehovas vitne, men ville si noen ord likevel. Jeg synes det er litt trist at hun føler det slik at hun ikke kan komme. Men hun har valgt den troen hun har, og må få lov til å stå ved det. Du sier du har akseptert hennes tro, og det synes jeg er kjempeviktig. Desverre er det også ulemper ved at man måtte akseptere at de ikke deltar i julefeiring/bursdag og lignende. Selv om hun ikke kommer på navnefesten vil hun jo være der for dere ellers. Hvis det er veldig vanskelig for henne å delta på forskjellige tilstelninger, så vis forståelse for det og inviter henne heller på kaffe og kake en annen dag som ikke innebærer noen slags feiring. Jeg tror ikke det vil komme noe godt av at du kanskje presser eller tvinger henne til å komme.
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2006 #4 Skrevet 1. desember 2006 Det mange sikkert ikke tenker på er at en navnefest har faktisk ikke noe religiøst over seg i det hele tatt. Det er ikke en annen trosretning innen kirken eller noe slik... Det er bare en fest!!! Så da kan man lure på om denne søsteren ikke er med på familie"fester" av noe slag som ikke har med jul eller dåp og gjøre. Er hun med å feirer bursdager kan hun jo også være med å feire tantebarnets navnefest...
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2006 #5 Skrevet 1. desember 2006 Jehovas vitne feirer ikke bursdager heller...
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2006 #6 Skrevet 1. desember 2006 Jeg vet om flere Jehovas vitner som feirer bursdager til andre... når de blir innvitert! (Ikke sine egne) Men hun her er kanskje ikke en av dem heller...?? I såfall er det ikke mye du (HI) kan gjøre, annet enn å bare si til henne hvor mye det betyr for deg og din familie at hun også blir med på denne feiringen. Lykke til..
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2006 #7 Skrevet 1. desember 2006 Jeg er ikke Jehovas Vitne selv , men de feirer ikke andre for de mener at Gud skal stå i sentrum hele tiden. Feks ved en navne fest, er det ditt barn som er i sentrum, og ikke Gud. Det er galt for dem i forhold til troen. Det er derfor de heller ikke tror på feks Demokrati ( derfor feirer de ikke 17 mai).
♥Spirevipp♥ Skrevet 1. desember 2006 Forfatter #8 Skrevet 1. desember 2006 Ja, det er sant det du sier...men det er så rart at så fort vi kaller en samling noe så kan hun ikke komme??? Så hver gang vi skal feire/ samles må vi bare kalle det kaffe eller kaker, slik at hun ikke får dårlig samvittighet??? Synes på en måte hun ikke aksepterer meg og mine valg i forhold til dette....Det som er enda kjiipere er at min samboer blir rett og slett irritert, og sier hun burde ta et valg om hun vil være tante eller ikke...jeg synes dette kanskje er å ta litt hardt i, men det er en evig greie dette her...og jeg er dritt lei av å måtte føle alle disse følelsene bare fordi hun velger å tro på Jehova. Jeg er så lei!
Søtnosmamma Skrevet 1. desember 2006 #9 Skrevet 1. desember 2006 Jeg forstår at dette er vanskelig og at du gjerne vil ha med søsteren din på navnefesten. Likevel er det hun som har tatt valgt sin situasjon. Du kan ikke "justere" tittelen på alle festene barnet ditt skal ha for at hun skal komme. Det er jo barnet som skal være i sentrum på slike dager og ikke søsteren din. Jeg har en lignende situasjon i min familie. På grunn av hensyn til at et familiemedlem ikke skal bli støtt blir den personen ubevisst stående i sentrum hver gang det skal planlegges. Veldig slitsomt. Du må legge opp ditt og din families liv etter deres livssyn og meninger - ikke din søsters.
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2006 #10 Skrevet 1. desember 2006 Det virker ikke for meg som du har akseptert at hun er jehovas vitne. Når du setter dine ønsker foran hennes tro. Tro er noe veldig sterkt, og skulle bryte med det en tror på er å svikte seg selv. Jeg skjønner at du er lei, men det kan kanskje hjelpe å senke forventningene dine til henne? Å skal utestenge henne fra å få være tante synes jeg blir litt hardt ja. Bedre å ha henne delvis enn ikke i det hele tatt. Kanskje kan du snakke med henne om hvordan du føler det å be henne forklare litt dypere hvorfor hun velger å ikke delta på sammenkomster og fortell hvorfor du gjerne vil ha henne der. Kanskje får dere renset luften og øke forståelsen for hverandre. Jeg tviler på at hun gjør dette for å gjøre det vanskelig for deg. Håper dere finner ut av det og lykke til!
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2006 #12 Skrevet 1. desember 2006 Tror kanskje jeg har sagt noe som kunne misforstås her... Skrev innlegget 14:18 Jeg mener ikke at dere skal endre navn på feiring og lignende eller tilrettelegge feiringer og sammenkomster etter henne. Men at dere kan kose dere med henne i andre tilfeller enn i akkurat dem hun ikke kan delta i.
Frk. Vable Skrevet 1. desember 2006 #13 Skrevet 1. desember 2006 For meg høres det stikk motsatt ut. Denne søsteren som er Jehovas Vitne har ikke respektert søsteren (HI) sine ønsker her... Som sagt lenger oppi tråden, en navnefest har ikke noe religiøst over seg i det hele tatt. Hva er problemet med å stille opp i en familesammenkomst? Kjenner jeg blir irritert, men kanske det er annerledes når man er mitt oppi det? Jeg skal ihvertfall i et Jehovas Vitne bryllup i sommer, har ingen problemer med det, selv om jeg ikke er religiøs. Jeg respekterer nemlig andres tro!
Anonym bruker Skrevet 1. desember 2006 #14 Skrevet 1. desember 2006 Hei! Skjønner godt at du synes dette er vanskelig, men er nok viktig for deg å snakke med søsteren din om dette, slik at du vet hva henne har samvittighet til å være med på. Siden dette er hennes tro er det viktig å tenke på at hun ikke velger å feire dåp, bursdag og liknende for å såre venner og familie, men rett og slett fordi dette strider mot hennes tro og samvittighet. Dette har ingenting med at hennes gud er sårbar eller liknende, bare at når man tror på noe, så vil man være trofast mot det man tror, og ikke gjøre ting som er uriktig i forhold til det man tror. Hvis du setter deg inn i det de lærer, så vil du faktisk se at dette er en gud som legger stor vekt på at man skal ha et godt forhold til familien. Er nok viktig at du respekterer hennes valg dersom hun føler det er uriktig av henne å delta, kanskje dere heller kan ha et familieselskap hvor hun kan komme.
sailor m1+2prinsesser :-)) Skrevet 1. desember 2006 #15 Skrevet 1. desember 2006 Hmm føler jeg skal prøve å "hjelpe" litt til forståelse. Jeg er heller ikke Jehovas vitne men kristen og kjenner endel til den religionen. Mye er sagt jeg skal ikke gjenta det. Det er slik at de ønsker å ha Gud/Jehova i sentrum hele tiden. de tror på en gjenkomst og en ny jord/paradis hvor de skal forsette å leve være lykkelige. hele troen og livet dreier seg om denne kommende tid. Men du blir bare frelst hvis du er Jehovas vitne, dermed er alle andre hedninger eller fortapte sjeler om du vil. Mange tolker det så langt at man ikke skal være sammen med hedninger (stikk i strid med Jesu eksempel) for å bli påvirket og kanskje også for å minnke en evt sorg ved tapet når de kommer til paradis. Det er bl a dette som har ført til splittede familier hvor det ikke er noe kontakt med de andre som ikke er JV. De har mye aktivitet i sin kirke for bl a å være opptatt med de "riktige" tingene hele tiden. Dessverre føler ikke hennes samvittighet at hun kan "akseptere" ditt standpunkt på lik linje som du aksepterer hennes fordi du i hennes øyne er en hedning så lenge du ikke tror. Dette var nok ikke noen oppmuntring men håper det hjelper deg litt å forstå. du kan være glad for at dere i det hele tatt har kontakt, for det skjer dessverre ofte at noen blir så fanatiske (som jeg vil kalle det) i sin tro at alt og alle andre "dødt". Vet ikke om det hjelper men sørg over søsteren din som på en måte er død i forhold til å ta del i familien, og etter det ikke forvent noe av henne heller bli glad når dere har kontakt. Det er etter min mening din eneste mulighet for å kunne ha et overlevbart forhold og ikke bli ødelagt selv av dette. Er lei for det! men ha navnefest og andre sammenkomster på dine premisser, det vil aldri bli helt akseptabelt for henne uannsett.
♥Spirevipp♥ Skrevet 1. desember 2006 Forfatter #16 Skrevet 1. desember 2006 Jeg har nå sendt min søster en melding om at det er greit hva enn hun velger å gjøre i forhold til navnefesten. Jeg har fokusert feil, det er jo min sønn som skal være midtpuktet på navnefesten. Jeg prøver virkelig å akseptere hennes, og noen ganger er det vanskelig! Er veldig glad i henne selv om, er glad vi kan prate om temaet!
Marolla Skrevet 2. desember 2006 #17 Skrevet 2. desember 2006 Jeg kan godt forstå at dette er veldig sårt for deg. Min samboer er en av de som har forlatt Jehovas vitner. Men han har likevel god kontakt med familien sin, og jeg liker de svært godt. Likevel blir det en del kræsj på en del saker. Bl.a så kommer ikke de til å møte opp på barnedåp eller et bryllup. De maser veldig på at vi skal gifte oss, men kan ikke delta selv under selve vielsen hvis den befinner seg i en kirke.Men ikke kan vi ha en borgelig vielse heller. Det er viktig å få velsignelse av Gud. (Sier de) Mine foreldre er vanlige protestanter, og for de er det svært viktig at vi får en kristelig velsignelse over oss.
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2006 #18 Skrevet 2. desember 2006 Ikke for å legge meg opp i det, men ville bare si min mening ang. navnefest... Er det bare jeg som mener at det å melde seg ut av kirken er lettere enn å døpe seg i "voksen" alder? Det må jeg da mene er veldig pinlig. Det å ikke velge tro for barnet er en ting, men når barnet er så voksent at det evt ikke vil være medlem av kirken er det da ingen problem å melde seg ut. Du har jo gjort dette selv...
Gjest Skrevet 2. desember 2006 #19 Skrevet 2. desember 2006 Jeg er ikke et Jehovas Vitne selv, men har ei venninne som er det. Hun skal på julelunch med jobben nå om ikke så lenge. Jehovas Vitner mener at man skal gjøre det man har samvittighet til. Og for å være helt ærlig så syns ikke jeg en navnefest er så ille. Det har ingenting med avgudsdyrkelse eller antikrist å gjøre. jeg skal iallfall innvitere min venninne i navnefesten til mitt kommende gull.
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2006 #20 Skrevet 2. desember 2006 Tror at navnefest er noe agnostikere eller de som ikke tror det finnes en gud har innstiftet. Blir kanskje feil for de som tror på gud å være med på dette da?
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2006 #21 Skrevet 2. desember 2006 Ja det kan jeg godt tenke meg faktisk! Det var et godt poeng!
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2006 #22 Skrevet 2. desember 2006 Familie på sambo sin side er Jehova. De kommer ikke på seremonier i kirken, men de er med på å feire den/de det gjelder på etterpå-festen...
Anonym bruker Skrevet 3. desember 2006 #23 Skrevet 3. desember 2006 Uff, kjenner jeg blir provosert jeg altså. Jeg hadde ikke engang orket å spørre min søster om hun var blitt Jehova. Hvis hun er så interessert i sin religion og ikke kan delta på en navnefest engang, så er hun ikke verdt bryderiet altså. Nei, hun får selv ta kontakt, jeg hadde ikke orket. Det virker som det kun er du som må ta hensyn til HENNE og alt hun foretar seg. Nei, ta heller vare på din sønn og samboer og ikke bruk opp kreftene dine på henne, selv om hun er din søster...
simasefa -8 juni- Skrevet 3. desember 2006 #24 Skrevet 3. desember 2006 svar til anonym som ville si sin mening om navnefest: ....men det finnes da hundre andre religioner enn kristendom... valget om å la barnet velge sin tro selv handler ikke om å vere medlem av statskirka eller ikke..... finnes som sagt mer enn 1 religion her i verden..............
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå