hjelp! gruer meg til å fortelle det til familien..

[cocochin med to små]

jeg er 22 år, og graviditeten var ikke planlagt, men nå som den er et faktum er jeg glad for det. er bare i uke 6-7 så det er ingen hast enda, men jeg gruer meg noe fryktelig til å fortelle det! Spesielt til foreldrene mine. De kommer garantert til å få sjokk, og de hadde nok i utgangspunktet sett at jeg ventet med å få barn til jeg har tatt en utdannelse..(noe jeg ikke egentlig har begynt på enda)

Så forventer ingen vill gledesreaksjon fra dem, men er det noen som har vært i samme situasjon? Er det noen som har noen tips til hvordan man skal legge fram nyheten? Jeg vet jo at de kommer til å godta og støtte på sikt, men vil helst at det øyeblikket der nyheten slippes ikke blir HELT forjævlig..

[VinterSol+2]

hei:)

er litt i samme situasjon som deg, men har ingen gode råd, desverre..

 

sjekk tråden lengre ned "hva sa dere til mamma" eller no sånn... der er det en del som har kommet med forslag..

[Alvepike]

Hei, jeg var i akkurat samme situasjon som deg ( er 21) . Helt uten utdannelse i en familie som synes dette er viktig.

Det jeg gjorde var å sende en sms hvor det stod ; " jeg var blitt gravid og det var vi glade for , skole og slikt kommer jeg til å ta litt senere enn planglagt. Vennligst ikke ring eller svar hvis dere reagerer negativt fordi det fortjener jeg ikke "

Kankje feigt ,men jeg orket ikke å få den skylle bøtta hvis de skulle reagere negativt. Heldigvis så ble de faktisk glade =)

Dette er er bare en måte å gjøre det på, kanskje du har mere mot enn meg og tør å si det rett til de da . Uansett , lykke til, foreldre er ofte mere forsåelsesfulle enn man tror.

[Anonym bruker]

jeg er 20 , jeg å kjæresten min har vært sammen i 4 år.. han er 25. vi planla bryllup å tenkte at d skulle komme først og at barn ville følge etter en stund , men så ble jeg gravid. svigermor gledet seg så frytelig til bryllupet. så da måtte vi få d til å bli en glad melding...

 

gjør det til en fin ting. kjøp en gave eske legg en positiv garviditets test og et par baby sokker i gave esken å gi d i presang.

da får di et lite sjokk men sjønner at dere gleder dere over dette.

da tror jeg det blir litt letter for deg og dere.

[cocochin med to små]

takk for råd og svar lettelse å se det ikke bare er meg som føler at man "slipper en bombe" med denne nyheten..

witchofthenorth: jeg tenkte litt det samme som deg, å på en eller annen måte få sagt at de kan vente med å gi respons på nyhetene til de har fått tenkt litt på det og kan se det positivt slik som jeg gjør.

Det er den sjokkskadde, antageligvis negative første-reaksjonen jeg helst ikke vil se eller høre, nemlig.

Kanskje sende dem et fint kort eller noe med noe av det samme som du skrev!

[Alvepike]

Ja, jeg er veldig glad for at jeg slapp den. De ringte meg ca 5-10 min etter jeg sende sms`en og var kjempe glade. Fortell hvordan det gikk , når du har kommet så langt . Og lykke til =)

[Rød Skogfrue]

Å ja!! gjett om jeg gjør!! Fikk to streker på pinnen i dag morges.. Den eneste forskjellen er vel at vi har planlagt det, men det er det ingen som har den minste anelse om, aller minst mine foreldre..! og moren min har vært hysterisk på det at jeg må passe på å ikke bli gravid osv.. Har heller ingen utdannelse, dvs er akkurat i gang nå.. Så nå som det er et faktum får jeg en stoor vond klump i magen, når jeg tenker på det å måtte fortelle det til mamma..! Hun kommer helt sikkert til å støtte oss og bli glad etc etter hvert, men som du sier, det er det første sjokket jeg ikke vil se!! Vil helst ikke sende en sms eller no, men si ifra hvis du finner på no lurt!!

 

[VinterSol+2]

thea; jeg kjenner meg så godt igjen i det du sier! men vet du hva, jeg tror mødrene våre kommer til å godta det helt fint:) det er vel den første reaksjonen vi er redde for, er det ikke?

 

 

[m@rie82]

Hei!!

jeg var 19 da jeg ble gravid med førstemann, og gruet meg naturligvis ENORMT til å fortelle det til foreldrene mine. heldigvis hadde jeg en veldig snill og omtenksom kjæreste som var med meg da jeg skulle fortelle det. vi valgte å fortelle det etter en god middag. begge foreldrene mine satt i hver sin godstol, og da jeg slapp nyheten ble de helt tom for ord. de trodde ikke det de hørte. jeg brøt den pinlige stillheten med å spørre om de ikke ble LITT glad kanskje..? og etterhvert som de fikk summet seg snakket vi en god stund sammen. de ble veldig overrasket, og det forstår jeg, men de ble også litt lei seg for å høre at jeg gruet meg sånn for å fortelle dem det.

men det endte med "happy ending".

selv synes jeg at det var like greit å bare fortelle det til dem begge to med en gang. vi hadde god tid og fikk snakket mye sammen. tror det var bra for alle. lykke til!!

[ettie]

Hei jeg er like gammel som deg og har akuratt fått gullgutten min. Jeg er under utdaning og hadde også forventet meg at foreldrene mine ikke var helt fornøyde

 

Jeg og sambo inviterte mamma på vafler. Hun kom spiste og vi prata (om alt annet enn de vi skulle fortelle) Til slutt tok hun på seg jakken og skulle gå, da MÅTTE jeg si det! : "Kunne du kanskje ha begynt å strikke litt baby klær?" (trodde at hun skulle bli drit sur!) Men hun hadde jo lurt litt på dette, enten det eller at jeg måtte begynne og trimme Hun ble faktisk veldig glad for hun hadde allerede begyt og bli litt mesunlige på naboer og veninner som var blitt bestemødre (hun er bare 48). Resten av familien tok det også veldig bra...

 

var foresten 3 måneder på vei.

 

Men nå må jeg gå tilbake til veslegytten min!

 

Lykke til!

[Pirkeanonym]

Hei hei,

jeg grudde meg også fælt, mor har alltid poengtert at utdannelsen bør komme før alt.

jeg er 23, og holder på med utdanningen nå. Da jeg var 9 uker på vei så slapp jeg bare bomben til min mor. Hun spurte meg hvordan jeg hadde det, og jeg svarte: "Bra. Jeg er gravid"Hehe.. Hun tok det veldig bra.. Min far ble også veldig glad, de ble selvsagt litt bekymret ang utdannelsen min, men den kan jeg ta en annen gang:-)

[Pimmini]

Grudde meg helt sykt da jeg skulle fortelle mamma og pappa at jeg var gravid første gang....(da var jeg 21).... Fant ut at jeg ikke kom til å klare og si det direkte til de, så jeg kjøpte to kopper med bestemor og bestefar på. Pakket de inn og ga til de...!! De så litt vantro ut da de åpnet pakkene, men de tok det kjempe fint!!!! Begge to ga meg klem og sa "gratulerer"!! Reagerte sååå mye bedre enn hva jeg hadde trodd!!

 

Vil tro du opplever at det går mye bedre å fortelle det, enn hva du frykter!! Det er veldig deilig å få fortalt det - så slipper man å ha det hengende over seg!!

 

Lykke til!!