Jump to content
Sign in to follow this  
1engel-1barn-1imagen-

Skal ta sen abort nå tirsdag 24.oktober.

Recommended Posts

1engel-1barn-1imagen-

Kjære alle dere som har mistet et barn. Jeg har skrevet dette inne på sen abort sidene også i håp om at noen kan svare meg. Trenger litt tilbakemeldinger fra andre for å kunne bearbeide den dype sorgen jeg nå er midt inni.

Det som skulle vise seg å være en lykkens dag ble fort snudd på hodet. Det viste seg at min lille der inne lider av Diafragma hernie. En alvorlig mellomgulvsbrokk, hvor barnet har fra 50% el minndre for å overleve. Jeg har gått igjennom 3 jævlige dager preget av sjokk og dyp sorg. Har bestemt oss for å ta bort barnet.

Men ventetiden er såå uendelig laang. Jeg vil helst ha dette overstått så fort som mulig. For de av dere som har gjort dette før, er det vondt? Hadde dere mye smerter? Jeg gruer meg veldig og jeg er redd for hvordan jeg vil håndtere situasjonen. Jeg synes det å måtte "føde" barnet på normalt vis er litt makabert.

Dette er det vanskeligste valget jeg har tatt i hele mitt liv. Vi har en datter fra før og vi måtte tenke på fremtiden. Håper noen der ute kan gi meg noen svar..Har noen hatt et barn med diagnosen diafragma hernie?

 

Hilsen en som er i dyp sorg.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker

Kjære kjære deg!

Jeg fikk så vondt når jeg leste om hva du er midt opp i.

Har selv opplevd det for ikke så lenge siden. så jeg vet så altfor godt hva du føler.. Hadde imidlertid ikke den samme diagnosen.

Det er en helt umenneskelig avgjørelse å måtte ta.

Det andre fysiske, som å føde og veene, var ikke på langt nær så vondt som selve avgjørelsen. Det er noe man aldri tror man er nødt til å oppleve, og plutselig står man midt oppi det.

Jeg hadde vondt når riene kom, fikk vite av sykehuset at tok jeg smertestillende ville dette gjøre at prosessen ville ta lenger tid, så jeg valgte å la være. Det var ikke smerter som jeg hylte av, det går bra. Vil du ha smertestillende kan du få det. Jeg ble tatt godt vare på.

Sorgen er der og vil alltid være en del av meg

Lykke til så mye, det vil ordne seg. Ta vare på hverandre og vær hverandre nær i denne tunge tiden.

Share this post


Link to post
Share on other sites
mæ1-2

Hei.

 

Har vært i samme situasjon som deg, men vi gjorde et annet valg. vi valgte å beholde barnet tross at sjansen for å overleve var 50%. I sommer kom lille gutten vår til verden, med mange opp og nedturer og mange grufulle dager gikk det til sist bra! i dag har vi en "frisk" gutt og vi koser oss hver eneste dag. men de 2 månendene på sykehus vil jeg aldri oppleve igjen.

for å understreke det så var det vårt valg å bære frem barnet, og jeg respekterer deres valg 110%.

Valget vårt for å beholde barnet gikk på at det fikk et relativt normalt liv hvis det overlevde. om barnet døde som følge av en abort, eller ikke var levedyktig på grunn av diafragmaq hernie - så falt valget på at naturen skulle få bestemme for vår del. men igjen, støtter deg i din avgjørelse. vet hvor forferdelig situasjon du er i og gleden med å være gravid blir borte på 1-2-3. tankene som raser rundt i hodet er vonde og dagene var et ork... husker at jeg søkte etter noen i samme situasjon å dele tanker/erfaringer med, men det fant jeg ikke...

det å være sammen med datteren min på 2 1/2 år betydde alt i denne tiden.

Hva kan jeg si mer, vær sterk....å mange tanker til deg i den situasjonen du er i...

ønsker du å ta kontakt kan vi gjerne utveksle mail adr....

Share this post


Link to post
Share on other sites
1engel-1barn-1imagen-

Hei igjen.

 

Takk for 2 flotte svar. Jeg leste om din situasjon i går, men den var datert fra april. Ønsket å få kontakt med deg men visste ikke hvordan. Leste da at du hadde 2mnd igjen. Satt og lurte på hvordan det hadde gått. Du sier selv 2 mnd på sykehus. Men du har jo fått et flott barn:) Bakgrunnen for valget er vår datter også. Vi er heldige dersom barnet overlever, men tenk om barnet får noen varige men... Dette vil kreve vår oppmerksomhet kanskje 24 timer i døgnet. Vår datter på 2 1/2 vil da "miste" oss litt oppi det hele. Men et umenneskelig valg å ta... Leger kan ikke gi noen råd heller..... Min e-mail er: [email protected]

 

Ønsker gjerne mail fra deg.

 

Ha en fin kveld

Share this post


Link to post
Share on other sites
Maja-mor

Kjære Linda!!

 

Dette var utrolig trist å lese, og jeg vet at den sorgen du bærer på er fryktelig vond.

Er i sorg selv, men dagene har blitt litt lettere etterhvert.

Jeg fødte gutten min, Lucas i uke 16. for nøyaktig fire uker siden.

Han døde rett etter fødselen, og det viste seg at det ikke var noe galt med babyen. Det var kanskje noe med morkaka...

 

Skal til sykehuset i morgen, og får forhåpentligvis et svar.

Jeg respekterer det valget du måtte ta. Hadde jeg vært i samme situasjon som deg, så hadde jeg ikke vert i tvil. Jeg hadde beholdt barnet. Det kan jo gå bra, man vet ikke, og man må gamble. Dere har et barn fra før av, og tenker naturligvis på fremtiden og hvordan den vil bli.

Har selv et barn fra før av, som gledet seg veldig til å bli storebror..:(

 

Kjære Linda! Tenk om det faktisk går bra da! Mirakler skjer jo! Hører om mange som har blitt "gitt opp" av legene, ingen håp...men, så går det bra likevel!! :)

 

Uansett, kjære deg. Jeg respekterer det valget du tar, selvom verden føles fryktelig urettferdig....Hadde jeg bare hatt den muligheten til å gitt babyen min en mulighet. Enten med det syndromet babyen din har, eller downs syndrom, eller hva det måtte være....bare jeg hadde fått beholdt ham.

 

Kan hende du blir sint, lei deg, og provosert av innlegget mitt...du er i sjokk og sorg, alt er vondt! Ville bare dele tankene mine med deg, i håp om at du kanskje får et annet perspektv på din dem situasjonen du er i.

 

Ønsker deg av hele mitt hjerte lykke til, uansett!!

 

 

Klem fra Maja-mor

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Synes kanskje du skulle holdt dine synspunkter for deg selv..

De har tatt en avgjørelse og ba om støtte i den vanskelige tiden og for å kunne holde ut sorgen..

Du hjalp ikke akkurat til-

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

tjorven 1

Hei jeg fant ut at babyen min Ida Marie (se innlegg lengre ned) hadde alvorlig kromoson feil. jeg var i uke 26 da jeg avbrøt svangerskapet.

legene kunne garantere meg at hun ike ville bli normal.Jeg har en datter fra før, og selv om valget er det jævligste du sikkert noen gang kommer til oppleve så følg hjerte ditt , vanskelig ja siden det eneste en mor vil er å beskytte barnet sitt, nå kjenner heg hverken prognoser ellr andre tilfeller son ditt, men det jeg tenkte var at hadde jeg fått samme beskjeden som jeg fikk om hesten eller hunden min hadde jeg latt de få slippe.Hvorfor skulle jeg være mindre human med et lite menneske egentli?

 

Jeg fikk godkjent avgjørelsen fredag og skulle inn og føde tirsdag, ja det gjør vondt men jeg fkk det jeg ville av smerte stillende.

 

Du kan joo lese historien lengre ned.

 

Ta bilde se det snakk om det og gi det navn, vær åpne. Jeg fikk besøk av venner og familie under prossessen på sykehuset og etter på

og det er jeg veldig glad for.

Satte veldig pris på sykehuspresten også. er ikke selv veldi personlig kristen ,men han nevnte hverken gud eller jesus en eneste gang....

 

Takk ja til hjelp og snak omdet...

 

Lykke til du klarer dette selv om det er helt jævelig nå...

 

klem fra Tjorven

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
sessan-70

Sniker innom från NM för att ge dig & familjen en stor kram i en ofattlig tung stund. Har sendt dig mail, viste inte då att du hade skrivit om framfödandet här ! Så jag vill tillegga att sorgen var för mig så över skuggande i framfödandet att jag led inte stort av smärtor, fick den smärtlindring jag ville. Hell i uhell kalla det vad som helst så endte det i narkose & operativt ingrepp för mig, men min bebi var ju redan borta & det utgör en skillnad där & då kanske !? Absolut inte i sorgen, den delar vi linda !!

 

Jag delar din smärta.

 

 

Kram sessan (svenskan du vet !!)

 

 

 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
sessan-70

Maja-mor !!

 

Jag hoppas för guds skull Linda inte leser dette inlegg !!

Hur kan du prestere å skriva något så osmakligt?? Jag är i chock !

Din mening i den saken du skriver om borde du hålla för dig själv, det är en privat sak & din mening var inte efterfrågad.

 

Färdas du i forum där folk har mistet eller kommer till å miste barn bör du trå varsamt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
1engel-1barn-1imagen-

Hei

Da er det endelig overstått. Fikk heldigvis time endel dager før da jeg ikke klarte å vente helt til tirsdag. Jeg ble utrolig lettet da jeg nå i ettertid fikk vite av en annerkjent barnefødselslege på Ullevål at jeg hadde tatt det rett valget. Hun hadde sett på prøvene og i journalen og stadfestet at dette var et stor og alvorlig tilfelle av mellomgulvsbrokk, og prognosene så veldig fårlige fremover i og med det ble oppdaget så tidlig i svangerskapet. Har fått en fantastisk oppfølging på Ullevål, både fra leger, sosionomer og sykepleiere. Kan si at fødselen for meg var meget smertefull da jeg virker imun mot epudural.

Takk dere alle sammen for varme omtanker og støtte jeg har fått, det har varmet og hjulpet meg.

Vi har valgt å bruke en minnelund i regi av sykehuset for vår "lille gutt".

 

Barnet er borte, men de små føttene har alikevel satt store spor.

 

hilsen Linda

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Kjære Linda,

 

Bare for å si at jeg føler med deg og vet hvordan du har det i en svært vanskelig tid. Det viktigste er at du og mannen din tok en beslutning som var rikig for dere - alt annet er uinteressant. Det er en sterk og modig avgjørelse å ta og jeg beundrer deg for ditt mot.

 

Selv mistet min mann og jeg gutten vår i uke 26. Dessverre bodde vi på den tiden i Afrika og livet til babyen sto ikke til å redde. Det var svært vondt å returnere til Norge uten gutten vår, som ble igjen på et sykehus, nettopp i Afrika. Dre ekstra vonde var at jeg ikke en gang fikk spørsmål om å se babyen, en jordmor forsvant ut døra med babyen straks etter fødselen. I tillegg ble jeg utskrevet allerede morgenen etter fødselen, o gmin mann og jeg var fullstendig overlatt til oss selv. Jeg håper derfor at du får den støtten man så sårt trenger i en slik situasjon.

 

Årsaken til den premature fødselen var svak livmorhals, og jeg vet at jeg ved neste svangerskap vil få god oppfølging her hjemme, og at mest sannsynlig vil det bli foretatt en cerclage. Det er nå snart fire måneder siden den triste hendelsen og min mann og jeg har så smått begynt å tenke på å bli gravide igjen.

 

Ta godt vare på deg selv og hverandre!

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Hei,

 

Ville bare ønske deg lykke til i morgen...

 

*klemmer til deg*

Share this post


Link to post
Share on other sites
lenik

Jeg forstår deg så godt,kjære deg.. Hadde selv min andre sen abort den 22 oktober... Du spurte om det er vondt,JA det er det. Men vi fikk gjordt det beste av situasjonen. Han levde ennå da han ble født men siden vi viste at han ville dø uansett så er jeg glad jeg fikk tilbringt tid med han i livet,mens livet hans bare ebbet ut sammen med oss. Han var også syk,veldi syk.

 

For 10 mnd siden (på lillejulaften) gikk vi igjennom dette første gang så jeg var nok mer forberedt denne gangen. Da valgte vi å ikke se han å det har jeg angret på hver dag siden. Han var også kjempe syk så det bare "måtte" gjøres.

 

Det er en kjempe tøff prosess men ta vare på hverandre å vær glad for at dere har ei jente som er i livet å jeg håper du får gjordt det beste av situasjonen. Å ta imot all hjelp du kan få,sykehusene er blitt meget opptatt av god oppfølging av de som må gå igjennom dette.

 

Ønsker deg alt godt.. Stoooor medfølende klæm fra nord..

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

1engel-1barn-1imagen-

Hei Kine.

Takk for fine ord og omtanke.

Jeg har på en måte kommet meg vidre etter senaborten. Vi fikk kommet inn litt før tiden den 21.oktober. Ønsker å prøve å få et nytt barn ganske fort. Dette er min måte å se fremover på. Men man har sine opp og nedtuerer for hver dag. Tok det lang tid for deg å bli gravid igjen? Du har opplevd 2 senaborter. Det gjør meg veldig vondt. Har du barn fra før?

 

Ha en fin søndag!

Share this post


Link to post
Share on other sites
lenik

Hei lindaN77..

Har ingen barn fra før... Så jeg lengter også etter å få fort som mulig igjen men jeg "for ikke lov",de må først finne ut hva som går galt. Skal tilbake på sykehuset i Tromsø den 12.desember å få "dommen",men de sier at de tror det er mulig for oss å få helt friske barn men kanskje via inngrep og det er okei for meg.Vil bare så gjerne ha ett/flere barn.. David (vår første) ble født 23 desember 05 , jeg brukte p-piller til i april og i mai ble jeg gravid igjen.

 

Ønsker deg og dine alt godt.. Måtte hell og lykke følge deg på din vei om å få flere barn.Å jeg skjønner SÅ godt det du sier om at det er din måte å se framover på(jeg gjorde selv akkurat det samme).

 

Mvh Kine

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×