Symptomjakta igang. igjen! (samme som på bligravid)

[lita78ღ]

en uke igjen til IKM ca.... da er det i gang. synes jeg kjenner meg kvalm/småmurringer og "sliten" i korsryggen, trøtt og slapp.... MEN jeg er forkjøla, så det er nok helst det.... eller varmen..uff...denne uka er alltid på denne måten! Leter etter positive tegn...etter 1 1/2 år med prøving tillater jeg ikke meg selv å håpe en gang, men jeg gjør det jo likevel.... uff, livet er ikke alltid rettferdig.

[lengsle]

Hei lita78!

Vet hva du mener. Har alle symptomer, og så blir jeg dritskuffa hver gang.

Vet du, jeg ser til og med gravid ut. Er en ganske tynn jente, men særlig i pergomånedene så stikker den rett ut. Denne måneden har jeg ikke tatt pergo, men magen stikker alikevell rett ut. Flere har kommentert det "er du gravid, eller?" Blir helt sprø. Men egentlig er jeg alltid litt oppsvulma før IKM. Har du det sånn?

 

Jeg lurer hvor grensa går til innbilt svangerskap? Våger nesten ikke tro på meg selv når det gjelder tolkning av signalene til kroppen.

Har faktisk lurt på om jeg bør gå til psykolog sånn at kropen kan få ro. Men vet ikke heller om det hjelper...

 

Dette ble vel mer et brev om hvordan jeg har det selv enn et svar/ trøst til deg. Men jeg sender gode tanker.

[lita78ღ]

Heisann!

det er en trøst å høre at andre er likedan... sku tro man var gal til tider. det med innbilt svangerskap har jeg også tenkt på av og til...tihi...er nok ikke bare hundene det nei. he he.. jeg får også større mage rett før. har igrunn litt mage i fra før også (har fått spørsmålet flere ganger om jeg er gravid), men rett før synes jeg den vokser enda mer (også tenker jeg: da er jeg sikkert gravid da!). Akkurat som om den hadde vokst såpass at det ville synes etter 4 uker! uff nei. som sagt, vi blir nok litt gale oppi toppen, men vet ikke om psykolog er tingen. Men kanskje! kanskje kan man lære noen "tanketriks" som kan flytte fokuset litt.

 

Takk for gode tanker, sender mange tilbake!!

[lengsle]

Hei igjen!

 

Vil bare fortelle at jeg snakket med en jordmor i dag om innbilt svangerskap. Jeg spurte om jeg kan lengte så sterkt at jeg blir innbilt gravid, og få alle symptomer. Da sa hun at de hun hadde hørt om som hadde innbilt svangerskap var alltid overbevist om at de var i tredje semester, og at de egentlig ikke hadde spesiellt ønske om å være gravide.

 

Og så forsikret hun meg om at det er bare naturlig å være ekstra var overfor syptomer sånn som vi gjør. Og hun sa "Du ønsker jo, du påstår ikke at det er sant". Og så er PMS- symptomer så pass like graviditetssymptomene at en kan jo egentlig aldri vite.

 

Håper vi er gravide på orntlig denne gangen, både du og jeg- og de andre godjentene her inne!