Er så sliten

[Anonym bruker]

Orker nesten ingenting... er alene hjemme med vesla på dagtid, og hun er en liten knupp. Det er ikke der det ligger tror jeg... vi har forskjellige diskusjoner oss voksne i mellom som vi ikke finner løsninger på, og vi er vel enige om at vi må gå hver vår vei... men etter en stund er vi som nyforelsket igjen og har ingen problemer til de dukker opp igjen... her vi bor bor også alle hans venner og han jobber lange dager. Han drar å drikker kaffe med de og besøker de og driver med sine hobbyer uten å tenke på at jeg ikke har noen venner her.. syns han er så egoistisk til tider! Hvis jeg skal treffe mine veier må jeg kjøre ganske langt, dette travelt fordi vesla alltid må være med, mye å ha med og det tar lang tid. er jeg borte hos familien så maser han og spør når jeg kommer hjem og virker nesten sur fordi jeg ha vært der. Har så lyst å la være å dra til hans foreldre også, bare la han dra med bebien. vet at hun kommer til å skrike som bare det og det har de bare godt av! fryder meg!

prøver å synes det er koselig med svigerforeldre og at det er fint at de er glade i henne, men føler meg fanget og at de har skyld i det, demmes feil! og da er det ikke lett å mene noe positivt... har heller ikke lyst å dra fra han, vil at vesla skal ha to foreldre som bor sammen. skulle ønske jeg kunne tvinge han til å bli med! Føler at for hver gang vi diskuterer dette mister jeg litt og litt av de følelsene jeg har for han... har sagt det til han, og mens jeg sier det sier han ingenting.... men tas det opp senere ler han bare og gjentar meg, akkurat som om han tror at jeg ikke mener det... er så såret og lei.. og lei han... blir bare mer og mer lei... liker ikke lengre hans væremåte...

 

vil ikke noe med dette innelgget.. bare få det ut...

[Doja]

hvor gammel er vesla da? hørtes ikke noe alright ut dette.. det er viktig for deg å komme deg ut litt uten babyen.. og han samboeren din må vise mer hensyn.. er ikke lett dette... mannfolk er egentlig litt heldige de er mere "frie" når de får barn.. de har ikke puppen liksom... når samboern min kommer fra jobb og sier han er sliten ( når jeg slenger minsten i armene hans fordi da har jeg bært han halve dagen) da blir jeg forbanna.. for jaggu er jeg sliten jeg og.. husker selv jeg når jeg begynte å jobbe etter at jeg hadde gått hjemme med førstemann.. gud hvor deilig det var.. sliten på en helt annen måte. men pass på så du ikke blir deprimert som meg.. det passet meg bare ikke å gå hjemme et år.. uten sosialt nettverk. nå har jeg bygget meg opp ett nettverk siden førstemann og jeg har mange venninner som går hjemme som jeg treffer på dagtid.. samtidig som jeg må "styre" huset.

 

misten her er 5 mnd... hun eldste er 4 år.. jeg sender ofte mann og barn alene til svigers for at jeg skal få litt alene tid.. nå er jeg heldig som har flaskemat til han da...

 

stå på denne ordner du opp i

lykke til

[Anonym bruker]

takk for svar!

utrolig hvor mye noen oppmuntrende ord løfter! =)

 

klem til deg

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver og tror ikke det er tilfeldig at kommunene tilbyr gratis samlivskurs til førstegangsforeldre. Det er en enorm utfordring for parforholdet å bli foreldre - og frustrerende når man ikke kan dele byrder og gleder likt mellom mamma'n og pappa'n. Jeg har kjent mannen min i 8 år, men har x antall ganger hatt lyst til å hive ham ut eller ta ut skilsmisse fordi jeg synes han "slipper for lett unna" og ikke har noen forståelse for hvor slitsomt det kan være å "bare ligge på sofa'n hele dagen" når gutten vår er 8 måneder og krever enormt mye oppmerksomhet både dag og natt - av mamma!

 

Lykke til videre - klem fra meg