Gå til innhold

opplevde alle spedbarnstiden som veldi idyllisk???


Anbefalte innlegg

det er synd at man skal holde det hemmelig når man sliter! men det har jeg gjort! det er INGEN som vet hvor vanskelig vi har hatt det!

og grunnen? jeg har sååå dårlige erfaringer med å fortelle venner at jeg sliter eller har det vanskelig. for noen år tilbake mistet jeg alle vennene mine pga av det. dvs jeg kuttet kontakten med de fleste fordi jeg rett og slett ble syk av "vennskapet". nå har jeg 2-3 venner jeg møter innimellom, men ingen jeg betror meg til. tror heller aldri jeg kommer til å få slike betro- meg- til venner igjen heller.. :-D

jeg syns det er synd, men av erfaring er det best slik...

 

og nei- du er på ingen måte alene! :-D

 

igjen signerer jeg som

Fortsetter under...

NEI...............

Vi hadde kolikkunge, og det var ett mareritt.

 

Veldig vanskelig når alle så på oss og sa "åh, dere koser dere vel nå", er det ikke stas", " ja dere bare nyter det nå", Nyt dagene det går så fort".

 

Det eneste vi hadde lyst til var å hive heile jentungen ut av vinduet.......( ja ikke på orntlig altså, men)

 

Kunne solgt henne til første og beste, ja gidd` a bort, bare jeg fikk hvile og sove.

 

Først ved 12 til 14 uker kom solskinn og glede.

Klart det var glede før også, men aller mest slit.

 

Jeg gråt mang en gang bitre tårer....for dette var ikke så idyllisk som jeg hadde blitt forespeilet..........

 

Ja, jeg! Har kanskje noe med at svangerskapet og fødselen -om jeg i det hele tatt kan kalle det en fødsel, var helt pyton. Da hun endelig var ute, så kunne jeg sove GODT når jeg først sov, selv om det bare var 3-4 timer i strekk. Jeg hadde sååå mye energi, men fikk ikke brukt særlig mye pga. bekkenløsning.

 

-Må jo legge til at det ikke har vært noen våkenetter, og hun sov nesten hele tiden de første 3 månedene! Når hun var våken, var det sjelden at hun ble sutrete.

Er verre med det nå... Nå er jeg trøtt nesten hele tiden!

 

Spedbarnstiden er den tiden jeg gleder meg mest til neste gang jeg får barn!

Nei, ikke veldig idyllisk. Jeg syntes det var kjempeslitsomt. Og det verste var jo nettopp det at det føltes feil å føle at det var slitsomt, hvis du skjønner, jeg ville jo så veldig gjerne ha det fint.

 

Men jeg har aldri lagt skjul på at det har vært slitsomt, men som en av mine mest babysjuke venninner sa: "Jeg hører du sier at det er tungt, men jeg tar bare innover meg det som er koselig" - vi kvinner må ha en innebygget mekanisme som gjør at vi bare har gode forventninger til det å få barn - hvis ikke hadde vi vel ikke fått dem! ;-)

 

Nå koser vi oss fælt og gleder oss masse over poden som krabber og leker og er bare blid, men jeg gleder meg også veldig til snakking og gåing og barnehage!

Her fikk du ihvertfall masse svar som sier at det er ganske mange som sliter, og syns denne tiden er tung.

 

Selv må jeg bare si at spedbarnstiden på alle mine 3 jenter virkelig har vært så idyllisk som mulig er. Føler noen ganger at folk nesten ikke tror på deg, fordi denne tiden skal jo være full av hormoner ,nattevåk, kollikk og bare slit.

 

Jeg har faktisk ikke vært en eneste natt våken mer enn kanskje en time eller to med noen av barna, men unntak av sykdom da selvsagt(men omtrent ikke opp om natta da heler faktisk) så vi har jo fått den søvnen vi skal ha og mere til. De har aldri hatt magevondt, sovet masse og til samme tider(alle har falt inn i rytme med en gang omtrent) spist til samme tid og med en 3-4 timer mellomrom.

 

Har nattammet alle en til to ganger om natta, og så slutt rundt 6-mnd alder.

 

Så for meg er denne tiden idyll ja, et lite fornøyd nurk i rosa klær som stort sett sover.

 

En annen ting jeg ofte hører er jo at mange par sliter i denne tiden, for slitet tærer jo på forholdet. Pappsen og jeg har snakket om hvor heldige vi har vært som har hatt så rolige barn, vi er jo uthvilte og får bare gleden ved denne tiden. Så vårt forhold har faktisk blitt bedre etter at vi fikk barn sammen(og det var ikke helt rosenrødt før barna kom altså:-) Barna har sveiset oss mye mer sammen, og det er jo flott.-)

 

Håper det ikke ble for mye rosenrødt her, men det er jo slik jeg oppfatter det...og jeg vil jo gjerne komme med en liten motpol her også:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...