Jeg trenger litt trøst...

[21.april]

Nå har enda en av mine nære kollegaer blitt gravid og her går jeg... Føler meg så misslykket. Det er vondt å kjenne at jeg ikke med hele mitt hjerte greier å glede meg over andres graviditet lengre. Jeg trodde virkelig jeg skulle greie å heve meg over det, men nei. Gikk heller hjem og gråt litt. Har prøvd i 7 mnd så jeg er vel ikke blant de som har det værst, men det gjør vondt likevel.

[ღ♥ღVenterpåspireღ♥ღ]

Føler med deg! Jeg har det også sånn til tider! En av mine beste venninner fikk en baby i oktober, mens jeg prøver enda! Blir jo enda mer verpesyk når det er babyer i nærheten, nesten uansett hvor enn går!!

Jeg skulle gjerne blitt gravid med en gang jeg slutta med pilla, men nå har det gått snart ett år!! Veldig frustrerenes..

 

Håper det sitter en spire hos oss begge snart!!

[Lykkeliten-78]

Hei!

 

Sender en god klem for å trøste deg . Jeg forstår akkuratt hvordan du har det, og har det litt på samme måten som deg om dagen. Vi har også prøvd nå i 7 mnd. Rett etter at vi startet prøvingen så fikk vi vite at broren til samboern min og jenta skulle ha barn. Det er nå født og i går fikk jeg vite at broren min og kona skulle ha barn de også. Jeg føler at det aldri kommer til å bli min tur. Samtidig føler jeg meg nesten ond som ikke klarer å glede meg over andres graviditet.

 

Men bare vent straks sitter vi her gravide vi også

 

Lykke til og ikke gi opp, det ordner seg for snille jenter!

[21.april]

Huff, ja dette er ikke noe gøy. Den siste mnd er det i tillegg mange som spør om ikke vi også skal få barn snart..pyton spørsmål å få når man ikke ønsker noe annet i verden. Har tidligere tenkt "hærregud" når andre har skrevet om sine følelser rundt dette, men nå skjønner jeg jo hva de har snakket om.

[Anonym bruker]

Blir en besettelse kan man vel si ja. Kjipt å gå slik å vente og føle at tida renner litt ut. Veien frem til infertilitet blir så kort liksom.

 

Men, jeg trøster meg med at jeg iallfall har en som vil bli far til mitt barn. Ser på broren min som er den eneste i kompisgjengen sin som ikke har kjæreste engang..og de fleste har barn også. Det hadde jo ikke vært så ille om jeg ikke visste at han har veldig lyst på begge deler.. Men, det hjelper MEG å få litt perspektiv og er vel en fattig trøst for DEG skulle jeg tro..

 

Kan ikke si annet enn at jeg håper vi lykkes neste pp alle sammen!